Dere med barn som bor to steder

[Anonym bruker]

Hvordan går det? Hvilken samværsordning har dere? Hvor langt bor dere fra hvernadre? Hva er utfordrende? Hva gjør du hvis barnet vegrer seg og ikke vil til den andre, eller er det aldri en problemstilling? Hva er dine problemstillinger?

 

PLIS troll, spar dere for denne tråden. Dette er for sos som er i den situasjonen. Det er krevende, vondt, arbeidsomt, kanskje lettende osv. Ikke kom med bedrevitende og korttenkte kommentarer, da har du ikke noe her å gjøre. Barna mine betyr alt for meg, syn det er skikkelig sårt å diskutere dette, men vil det gjerne, å "kaste ball" med andre i tilsvarende situasjon er godt.

Anonymkode: d4bf2...38c

[Anonym bruker]

Far bor i nabokommunen, 6,5 mil unna oss. Det lager jo selvsagt et par "problemer" bare i seg selv ift økt samvær, skole, aktiviteter, venner osv. 

Samværet er annenhver helg fredag-søndag, hadde nok vært økt med f.eks en dag midt i uka eller torsdag-søndag om det ikke hadde vært for avstanden. 

Det blir raskt kjedelig for 7 åringen da han ikke har noe særlig tilknytning til der far bor, ei heller noe særlig omgangskrets. Det høres sjeldenheten til at barnet ikke vil dra til far. Men når det har skjedd, har vi droppet samværet den helgen. 

Mine problemstillinger var tidligere ny samboer av barnefar, hun virket uhyre interessert og kunne f.eks ikke ha barnet alene i et kvarter uten at far var til stede mens han handlet etc. De hadde da vært samboere lenge, og fått egne barn. Det var sårt. Men det har blitt bedre og hun har forstått at også hun er blitt en omsorgsperson barnet jo ser opp til. Ellers at hun ikke ønsker at far leverer barnet hjem til meg, men at vi må møtes på en annen plass. Har sluttet å bry meg om dette.

Nei, det har ikke alltid vært smertefritt. Vi har hatt mange turer på familievernkontoret både sammen og hver for oss. Kommunikasjonen var kræsjet og lite så ut til å fungere på noen plan. Men med riktig innstilling og en forståelse av at de fleste foreldre jo ønsker det beste for barna sine, og klarer å sette det i fokus enn hvem som var skylda i hva når man var sammen, da går det bedre.

Anonymkode: 69ed1...2b3

[Anonym bruker]

vi har 50/50

Vi samarbeider godt

han bor i samme gate ( så guttene på 14,12 ,5 og 3 ,så de ser begge selvom de er enten hos meg eller far )

de andre er ikke tifelle for oss

Anonymkode: 114ce...73b

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som nekter samvær og griner i forkant hver gang. Forferdelig fortvilende. Jeg oppmuntrer og far vil ikke høre om at hun ikke vil dit han mener hun da må være der mer. Hun er annenhver helg og en dag i uka. Vært sånn i 3 år og ingen bedring. Syns situasjonen er vond. Hun er 8. 

Anonymkode: d4bf2...38c