Det er ikke min skyld...

[Anonym bruker]

Tidligere i år fikk jeg telefon at en ex hadde forsøkt på selvmord.

Det var tungt. Han klarte det nesten, heldigvis overlevde han. Mens han var ille, rett før han gikk i koma, fortalte han de som fant han at de måtte kontakte meg. Han ville jeg skulle vite. Han ville at jeg skulle få dårlig samvittighet, han ville , han ville...Det var ikke min feil ! 

Anonymkode: fb62f...8a6

[Anonym bruker]

Selvfølgelig var det ikke din feil. Han hadde det sikkert ikke bra, men ingen grunn til å straffe deg med dette.

Hva var logikken... Han elsket deg så høyt at livet ikke var verdt å leve, så derfor måtte du vite at du var årsaken til hans selvmord. Veldig snilt mot den han liksom elsket så høyt.

 

Anonymkode: c614d...052

[Anonym bruker]

Årsaken er at han ikke takler sine egne følelser. Men når han ønsker å legge skylden på deg så fraskriver han seg ansvar for både egne følelser og handlinger. Og det er en del av hans sykdom som er psykisk sykdom nå.

Håper du greier å huske at hans sykdom ikke er ditt ansvar, og også at det er hans sykdom som snakker når han ville du skulle vite eller at han skylder på deg.

Hvis du sliter med tanken på dette så kan det være greit å få noen å snakke med om det, for det er tøft når andre forsøker å legge slikt på deg.

Anonymkode: 88683...273

[Anonym bruker]

Jeg lyver til han, forteller at det går bra med meg.

Ja, jeg lyver. Han har en fantasi om at vi kommer sammen igjen, og kan hende jeg spiller med.

Men jeg gjør det bare fordi at jeg er redd for at han vil prøve selvmord igjen. Jeg gjør hva jeg kan for å holde han i live ! 

Anonymkode: fb62f...8a6

[Anonym bruker]

Mange menn har en utrolig narsissistisk inngang til såkalt "kjærlighet". 

Anonymkode: 0f976...162

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lyver til han, forteller at det går bra med meg.

Ja, jeg lyver. Han har en fantasi om at vi kommer sammen igjen, og kan hende jeg spiller med.

Men jeg gjør det bare fordi at jeg er redd for at han vil prøve selvmord igjen. Jeg gjør hva jeg kan for å holde han i live ! 

Anonymkode: fb62f...8a6

Svaret ditt her viser at du MÅ oppsøke fagfolk!

Om han tar selvmord vil det ALDRI være din feil!

Du kan ikke leve livet ditt med å bli truet. Du kan ikke ta ansvar for det som ikke er ditt ansvar. Du kan ikke redde ham!

Det er ikke du som holder ham i live, og du må skaffe deg fagfolk å snakke med, for det du skriver her viser at du ikke takler dette og dermed også ødelegger ditt liv.

Husk også at ved å gi ham falske håp (eller enda verre, bli sammen med ham igjen under slike forhold) så er du med på å hindre at han forholder seg til livets realiteter, hindrer ham fra å ta ansvar for eget liv fordi du lar ham leve på en løgn. Selv om du gjør det i beste mening er det det verste du kan gjøre, for han blir ikke frisk av det!

Anonymkode: 88683...273

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Svaret ditt her viser at du MÅ oppsøke fagfolk!

Om han tar selvmord vil det ALDRI være din feil!

Du kan ikke leve livet ditt med å bli truet. Du kan ikke ta ansvar for det som ikke er ditt ansvar. Du kan ikke redde ham!

Det er ikke du som holder ham i live, og du må skaffe deg fagfolk å snakke med, for det du skriver her viser at du ikke takler dette og dermed også ødelegger ditt liv.

Husk også at ved å gi ham falske håp (eller enda verre, bli sammen med ham igjen under slike forhold) så er du med på å hindre at han forholder seg til livets realiteter, hindrer ham fra å ta ansvar for eget liv fordi du lar ham leve på en løgn. Selv om du gjør det i beste mening er det det verste du kan gjøre, for han blir ikke frisk av det!

Anonymkode: 88683...273

Takk ! Jeg har hatt møte med en psykolog de siste ukene. Hun sier vel det samme som deg. Og ja, jeg har gode dager hvor jeg forstår dette, men så kommer den telefonsamtalen fra han.... Det setter meg ut. Jeg lytter og lytter, støtter og støtter, men det er...falskt? Jeg sier hva han vil høre. Dette er tøft!

Anonymkode: fb62f...8a6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Takk ! Jeg har hatt møte med en psykolog de siste ukene. Hun sier vel det samme som deg. Og ja, jeg har gode dager hvor jeg forstår dette, men så kommer den telefonsamtalen fra han.... Det setter meg ut. Jeg lytter og lytter, støtter og støtter, men det er...falskt? Jeg sier hva han vil høre. Dette er tøft!

Anonymkode: fb62f...8a6

Jeg tror det er viktig at du begynner å sette grense for deg selv, hvis ikke risikerer du å bli like deprimert som han er.

Du skal IKKE være hans psykolog, og det er det han nærmest bruker deg som nå.

Jeg synes du skal diskutere dette med din psykolog igjen (bra du har en!), og så synes jeg du skal ta kontakt med både hans psykolog, om du vet hvem denne er, og hans foreldre - og si at du ikke lenger kan fungere som hans psykolog og at det er slutt mellom dere og at dere ikke vil bli sammen igjen, og at du ikke tror det er bra for ham at han har kontakt med deg, at det ikke er bra for deg, og at du derfor må kutte kontakten med ham. Så sier du fra til dem når du skal si det samme til ham. Og så forteller du det til ham. Da vil hans nettverk og støtteapparat være der for ham når han trenger det.

Men for din del så MÅ du sette grenser. "Per, vi gjorde det slutt i *måned*. Jeg forstår at du sliter og har behov for å snakke med noen, men dette er ikke ting du bør snakke med meg om, dette er noe du må ta med psykologen din og snakke med andre nær deg." Du kan også si ting som "Brudd er alltid vondt, men det er også viktig å akseptere at det er slutt når det er slutt. Du og jeg er ikke riktige for hverandre, og det blir veldig feil å gå tilbake til hverandre. Ditt fokus nå må uansett være å bli frisk, for så lenge du er så dårlig som du er nå så er ikke et forhold noe for deg, og du og jeg viste at vi ikke er gode for hverandre når vi er sammen. Fokuser på å bli frisk, det er det eneste som er viktig nå."

Og også synes jeg du skal fortelle ham at du ser at dere ikke kan ha noe kontakt med hverandre, at det ikke er sunt for noen av dere, og at du ber han respektere det. Oppmuntre ham også å ta kontakt med psykologen sin igjen.

Allier deg med din psykolog, hans psykolog og hans familie. Hvis familien hans også skylder på deg, da sier du bare at du ikke kan ta ansvar for hans sykdom, det må han gjøre selv og at de får støtte ham om de er glade i ham. Gi dem beskjed med det samme du har sagt fra til ham, da kan de kontakte ham og gi ham støtte og ev. hjelpe ham til fagfolk om han trenger det.

Hvis du fortsetter som i dag så risikerer du bare at både ditt og hans liv blir enda mer ødelagt. Du har bare ansvar for ditt eget liv, og da må du også sette grenser for deg selv og ta vare på deg selv!

 

Anonymkode: 88683...273

[Anonym bruker]

Finn en annen strategi når han ringer, bestem deg på forhånd for hva du skal si og gjennomfør 

Forslag til svar 

-Uff, jeg skjønner at du har det vondt, og har all mulig empati, men jeg har ikke kunnskap eller mulighet til å hjelpe deg med dette, jeg legger på nå også ringer jeg legevakten og sier du er suicidal så sender de noen som kan hjelpe deg 

-Uff, har du en så vond kveld igjen i dag. Du vet jeg ikke er den rette til å hjelpe deg gjennom dette, men jeg skal ringe broren din/mammaen din og fortelle at du har en vanskelig kveld så kan de komme og støtte deg litt. 

-Jeg skjønner at du har det vanskelig, men du må skjønne at jeg ikke kan ta ansvar for din psykiske helse, nå ringer jeg legevakten og forteller hvor vanskelig du har det, kanskje du burde legges inn en periode så du får den hjelpen du trenger. 

Jeg personlig har en svoger som holdt på sånn, psykisk ute å kjøre, drakk seg full og ringte meg midt på natten og truet med selvmord. De første gangene reiste mannen min (det er hans bror) bort til han og fant han dritings og fikk han til sengs. Etterhvert ble vi veldig lei av disse nattlige telefonene, vi visste jo at han ikke hadde det bra med seg selv, men det virket som han hadde tenkt gjennomføre. En natt han ringte kontaktet vi politiet istedenfor å dra bort selv, politiet dro til han og tok seg inn. Han var full og sa han skulle henge seg så de tok han med og fikk han innlagt på psykiatrisk. Han ble edru blant psykologer og har aldri ringt oss på natten igjen. 

Anonymkode: c6986...840