Funker det egentlig å demonstrere?

[Anonym bruker]

Jeg gjør 90% av alt som har med hus og barn å gjøre. Står opp først og steller dem, dekker frokost, lager matpakker, sørger for at de har riktige klær, sko, mat, bøker osv. I dag tok jeg opp med mannen (Ok, kanskje ikke på den aller mest pedagogisk korrekte måten) at jeg ønsker at han kan hjelpe meg litt istedet for å sove en halvtime ekstra. Han ble sur. Pottesur. Og selvsagt mener han at han gjør masse. 

Noen her som har demonstrert? Hvis jeg «legger ned arbeidet» i hus og hjem nå, vil det hjelpe meg i å få fram poenget? Eller vil det bare bli enda dårligere stemning?

Anonymkode: d7799...2b1

[litekreativtbrukernavn]

Jeg reiste bort noen dager, husmorferie midt i uka...  

Men lærte noe jeg også...at det går bra om det ikke er "akkurat den buksa", at barnet kan klare å finne frem noen ting selv og at "min måte" ikke er eneste måte. Han lærte å sette litt mer pris på meg  

[Anonym bruker]

Jeg ble lagt inn på sykehuset en uke, en liten dagkirurgigreie utviklet seg til en stor operasjon og uten at det var planlagt måtte jeg være på sykehus en uke.

Derfor hadde jeg ikke forberedt noe på forhånd og mann og barn var på egenhånd.

Det jeg oppnådde var mye mer takknemlige barn, som plutselig oppdaget hvor godt det var å ha meg til mamma

 

Anonymkode: 75e72...7be

[Anonym bruker]

Jeg har ingen tro på at demonstrasjon vil funke. 

Anonymkode: 6b6d0...4f9

[Væpnet dame]

Jeg synes at om man først skal demonstrere, så må man gjøre det skikkelig. Plakater, kamprop og alt som hører med. Feks hver gang han skal til å sette seg ned, så roper du «app app app app app! Kjøkkenet er ikke vasket» eller «hei hei hei! Du kan ikke sitte nå! Dassen skal vaskes og!» 

jeg er skilt forresten