Dette med begavede barn..

[Anonym bruker]

Hvorfor er det blir en unnskyldning for å bråke og ødelegge for andre barn? Hvis ungene er så smarte bør de vel også kunne forstå at de må oppføre seg? Men om stakkars Kari ikke får de utfordringene hun fortjener er det liksom helt greit å ødelegge for resten av klassen?

og jeg er over snittet smart selv. Kunne lese, skrive og regne (type mange klassetrinn opp) før jeg begynte på skolen. Jeg satt da ikke og ødelagte for alle andre for det? 

 

Anonymkode: 8c837...5d2

[Anonym bruker]

Vi opplever det motsatt. Det er de svake elevene som bråker, og tar opp mesteparten av tiden til læreren. 

Anonymkode: 92bac...49c

[Julie (:]

En del av dem er nok såkalt "dobbelteksepsjonelle barn", altså at de har en del andre utfordringer, men er høyt begavede samtidig.

Det står en del om det i denne boka, Idsøe E. C., K. Skogen (2011): Våre evnerike barn, Oslo: Høygskoleforlaget. 

[Anonym bruker]

Jeg tror det er litt forskjellige grunner. For noen barn er det pga kjedsomhet og frustrasjon over å ikke få tilfredsstilt sine behov som kan gi dårlig humør og oppførsel, mens hos andre kan det være at de er svært begavet innen enkelte felt teoretisk, men mangler forståelse, sosial kompetanse, konsentrasjon eller annet som gjør at de ikke alltid oppfører seg som forventet. Har selv ei lita frøken på 3,5 år som verken har hatt noen atferdsvansker eller diagnoser, men hun har vært svært tidlig ute på mange områder. Begynte i bhg like før 2 årsdag bleiefri, med svært godt språk og veldig selvstendig og vant til å leke mye med eldre barn. Hun viste en del frustrasjon og gjorde mange rampestreker og ugagn en periode og etter samtale med bhg kom det fram at det kom av at hun ikke fikk dekket sine behov og var frustrert. De begynte å ha henne mye på gruppe med de eldre barna og da ble alt mye bedre.

Anonymkode: fffc8...38b

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at det er en unnskyldning? Det er en forklaring. Det er fakta st mange barn som ikke blir tilfredsstilt faglig agerer på en uhensiktsmessig måte i forhold til både seg selv og resten av klassen.

Anonymkode: 09207...800

[Anonym bruker]

Jeg tror du blander begrepene. Det er absolutt ikke en unnskyldning for å forstyrre og ødelegge for andre, men det kan være en forklaring på hvorfor det skjer. At man forstår hvorfor noe skjer betyr ikke at det er greit at det skjer.

Intelligens og modenhet er dessuten to veldig ulike ting. Et barn (og voksen!) kan være faglig intelligent, men psykisk, sosialt og emosjonelt umodent. At man er flink til å regne betyr på ingen måte at man automatisk forstår hvordan man skal oppføre seg mot andre mennesker. 

Anonymkode: 87d3f...a13

[Anonym bruker]

Mulig du leste mitt svar i en annen tråd. Jeg skrev ikke det jeg skrev som en unnskyldning for meg selv hvorfor jeg var urolig i første klasse, men som en forklaring, som så mange andre her har påpekt.

Jeg var veldig motivert for skolen, jeg var også veldig moden psykisk, sosialt og emosjonelt. Full av lærelyst kom jeg, satt stille og rolig og fulgte med, jeg visst da hvordan jeg oppførte meg. Jeg husker til og med at jeg var overrasket over noen av de andre som ikke satt stille, som snakket og var urolig.

Så skulle vi lære å lese og skrive. Som jeg skrev i den andre tråden, stor A og liten a. Etter fem minutter med å skrive disse var jeg superklar for å lære neste, jeg ville jo lære hele alfabetet, som jeg visste jeg måtte for å lese. Jeg husker jeg spurte flere ganger også. Men neida. Hele den uken skulle vi jobbe med bokstaven a. Javel, så satt jeg der da. Hele uken. Uten noe å gjøre, for jeg var jo ferdig å skrive alle a'ene jeg skulle skrive også, ferdig med å skrive a ved alle bilder av ting som begynte med a. Fordi jeg kjedet meg begynte jeg å se etter mønster for å lære mer. En ape, javisst begynner den på a. Midt i ordet er det en p-lyd, betyr det at den midterste da er bokstaven p og den siste da heter e? Da fikk jeg klar beskjed om å ikke bry meg med det og ikke forstyrre, for før vi kom til p måtte vi lære 14 bokstaver til. Så satt jeg der, da, hver gang jeg hadde knekt en ny kode fikk jeg beskjed om å slutte å forstyrre. Jeg fikk aldri én eneste tilpasset oppgave, hverken i lesing, skriving, matematikk eller andre fag. Til slutt ga jeg rett og slett litt f... jeg begynte å få skolen langt opp i halsen, det var jo ikke annet enn grusomt kjedelig. Jeg var nemlig også et barn som var vant med å være veldig aktivt, var motorisk veldig god også, både grovmotorisk og finmotorisk. Jeg kunne godt sitte rolig og stille i timesvis på skolen bare det hadde skjedd noe. Men det skjedde ikke noe for meg. Jeg begynte å gjøre litt videre i bøkene i kjedsommelighet, da fikk jeg kjeft, for alle skulle jobbe i samme tempo. Så da hadde jeg ikke mer å gjøre. Jeg var glad i å tegne, men det fikk jeg heller ikke lov til, for jeg skulle jo jobbe med det de andre jobbet med. At jeg hadde vært ferdig med det etter fem minutter var uvesentlig, da kunne jeg viske ut og begynne på nytt, selv om alt var riktig og gjort både fint og tydelig.

Så jeg ble en av de som var urolig, snakket med min nærmeste venninne, selv når hun var redd for å snakke eller vi hadde fått beskjed om å være stille. Jeg hjalp også henne mye, for hun hadde problemer med lesing og matte. Jeg forsøkte å be læreren om andre ting å gjøre gjennom hele året, jeg husker jeg også forsøkte å si en gang at hvis jeg hadde fått litt andre ting å gjøre så hadde jeg ikke trengt å være urolig og snakke så mye (ja, jeg var så bevisst). Men nei, jeg måtte lære meg å følge andres tempo. I "karakterboka" vi fikk med oss hjem ved skoleslutt i første klasse stod det at jeg måtte lære meg å være stille i klassen til andre klasse begynte. Da ble jeg mildt sagt kjempefornærmet, det eneste jeg ville var å lære, men det fikk jeg jo ikke. Så da valgte jeg å holde helt kjeft de resterende 8 årene på barne- og ungdomsskolen, lærerne måtte slite for å få meg til å svare. Så jeg var ikke urolig mer enn første klasse. Men de færreste vil greie å gjøre som meg, de fleste går inn i mer urolighet, tror jeg.

Barn i den alderen er ikke skapt for å sitte så mye i ro som det vi krever av barn i dag. Og de er i hvert fall ikke skapt for å sitte og stirre i en vegg uten mulighet for å bevege seg eller kunne bruke hodet!

Tenk deg selv, Hi, ville du greid det selv? Sittet helt i ro ved en pult, uten å lære noe, uten å få lov å skrible eller tegne. Ingenting? Hadde du virkelig fortsatt å sitte helt i ro og holdt kjeft når du måtte det i mange timer hver eneste dag, fem dager i uken?

Anonymkode: 6b7fe...480

[Anonym bruker]

Kan man bruke unnskyldningen at det FORKLARER hvorfor de er utagerende dersom de har adhd eller add også? For det er ikke lov mekling. Da bare gjemmer man seg bak en diagnose. Barn som er «begavet» får lov å ture frem som de vil gjennom hele skolen kun fordi de er flinke og smarte, mens alle andre aldri slipper unna. selv når det ikke er deres feil, så slipper de ikke unna pekefingrene.

men det skal jeg begynne med. Si at adhd forklarer hvorfor barnet er utagerende og at skolen må dekke behovet mitt barn var for å få de utfordringene det trenger. Da slipper jeg alle kampene med barnet også. 

Jeg har et «begavet» barn og et med adhd. Et av de slipper unna med alt, det andre møter pekefingeren ved skoleporten. Gjett en gang hvem som får pekefingre. 

«Begavede» barn må skjerpe seg som alle andre barn. Begge mine: Sitt pent og oppfør deg du som alle andre. Du er ikke så spesiell at du kan gjøre som du vil og det er regler selv for deg og du har å følge de- begavet eller adhd 

Anonymkode: 8e4e2...0d0

[Anonym bruker]

Hos oss er det motsatt. Apekattene i klassen er de som ligger langt etter. 

Anonymkode: 40edd...d44

[Anonym bruker]

Det finnes smarte rolige og smarte urolige. Selvfølgelig. 

Anonymkode: c77ab...548

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er det blir en unnskyldning for å bråke og ødelegge for andre barn? Hvis ungene er så smarte bør de vel også kunne forstå at de må oppføre seg? Men om stakkars Kari ikke får de utfordringene hun fortjener er det liksom helt greit å ødelegge for resten av klassen?

og jeg er over snittet smart selv. Kunne lese, skrive og regne (type mange klassetrinn opp) før jeg begynte på skolen. Jeg satt da ikke og ødelagte for alle andre for det? 

 

Anonymkode: 8c837...5d2

Du kan jo verken lese eller skrive i dag. Hva skjedde?!

Anonymkode: 40a75...8f7

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan jo verken lese eller skrive i dag. Hva skjedde?!

Anonymkode: 40a75...8f7

Hun fikk vel ikke de utfordringene hun trengte😂 Men for all del, hun satt da i hvert fall stille.

Anonymkode: db2ce...2bd

[Anonym bruker]

Å være urolig er ikke det samme som å bråke og ødelegge.

Anonymkode: 5f7c8...b65

[Ledda]

De fleste høyt begavede barn fremviser en normal og god atferd. Noen høyt begavede barn strever med sosial kompetanse. Akkurat som noen barn med lærevansker kan fremvise en meget god sosial kompetanse. Det er nødvendigvis ingen sammenheng mellom IQ og sosiale ferdigheter. Det er veldig trist at foreldre til høyt begavede barn bruker høy IQ og manglende utfordringer på skolen som eneste forklaring på sosiale vansker. For mange av disse barna ville sosial ferdighetstrening vært av større betydning enn kun å forsere i matematikk. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Ledda skrev:

De fleste høyt begavede barn fremviser en normal og god atferd. Noen høyt begavede barn strever med sosial kompetanse. Akkurat som noen barn med lærevansker kan fremvise en meget god sosial kompetanse. Det er nødvendigvis ingen sammenheng mellom IQ og sosiale ferdigheter. Det er veldig trist at foreldre til høyt begavede barn bruker høy IQ og manglende utfordringer på skolen som eneste forklaring på sosiale vansker. For mange av disse barna ville sosial ferdighetstrening vært av større betydning enn kun å forsere i matematikk. 

Eller kanskje læreren kunne gjøre jobben sin og tilpasse stoffet FØR ungen begynte å klø og være urolig?

Anonymkode: 40a75...8f7

[Anonym bruker]

16 timer siden, Ledda skrev:

De fleste høyt begavede barn fremviser en normal og god atferd. Noen høyt begavede barn strever med sosial kompetanse. Akkurat som noen barn med lærevansker kan fremvise en meget god sosial kompetanse. Det er nødvendigvis ingen sammenheng mellom IQ og sosiale ferdigheter. Det er veldig trist at foreldre til høyt begavede barn bruker høy IQ og manglende utfordringer på skolen som eneste forklaring på sosiale vansker. For mange av disse barna ville sosial ferdighetstrening vært av større betydning enn kun å forsere i matematikk. 

Jo, det er statistisk sett en positiv korrelasjon mellom høy IQ og god sosial forståelse og sosiale ferdigheter. 

Anonymkode: 5f7c8...b65

[Ledda]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det er statistisk sett en positiv korrelasjon mellom høy IQ og god sosial forståelse og sosiale ferdigheter. 

Anonymkode: 5f7c8...b65

Ja, men ikke en absolutt sammenheng. Vi drøfter nå unntakene, der diskrepansen mellom sosial kompetanse og IQ er stor. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Ledda skrev:

Ja, men ikke en absolutt sammenheng. Vi drøfter nå unntakene, der diskrepansen mellom sosial kompetanse og IQ er stor. 

Da er vi enige.

Anonymkode: 5f7c8...b65