Anonym bruker Skrevet 4. desember 2017 #1 Skrevet 4. desember 2017 Hunden min døde på fredag, gammel og syk. Og nå sitter jeg her, fullt påkledd og skal gå tur i skogen, men jeg klarer ikke! Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å gjennomføre runden uten min næreste, kjæreste venn gjennom 14 år. Jeg har aldri gått en tur i skogen, bare meg. Det føles så tungt! Jeg savner henne sånn! Anonymkode: 71178...00b
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2017 #2 Skrevet 4. desember 2017 Huff, det er vondt å miste en kjær venn, som alltid har vært der ❤ Kan ikke si annet enn at du må ta tiden til hjelp, selv om det høres banalt ut.... Klem til deg ❤ Anonymkode: d75ed...c78
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2017 #3 Skrevet 4. desember 2017 Huff, så trist å høre ❤️ Å miste et husdyr er utrolig vondt, men husk hun var gammel og syk nå og som hunde eiere er det vårt ansvar at de slipper å lide. Hun har fred og har det godt nå. Ta vare på de gode minnene over den gode og kjære vennen hun var. Klem til deg ❤️ Anonymkode: 429b4...51d
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2017 #4 Skrevet 4. desember 2017 Forstår deg veldig godt ❤ min døde også for noen mnd siden.. og de første ukene var grusomme... klarte knapt å gå på jobb. Brukte dagene etter jobb på å gråte.. Men litt etter litt gikk livet videre.. Det er fortsatt tunge stunder.. Men jeg merker at livet går videre uten min beste firbeinte venn.. for en uke siden fikk vi en ny hund. Den erstatter ikke den gamle, men er en ny venn å ha med på tur, gi og få.kjærlighet av ❤ stor klem til deg ❤ Anonymkode: 5cd02...48a
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2017 #5 Skrevet 4. desember 2017 Å nei, så sørgelig! Skjønner godt at det er tungt. Jeg har også mistet noen hunder opp gjennom livet. [Vet du, Karen Blixen var et hundemenneske. Hun hadde alltid hunder. Men da en av hundene hun hadde elsket høyest døde, bestemte hun seg for aldri å ha hun mer, for det var så uendelig tungt når de gikk bort.Så levde hun i mange år uten hund. Men til slutt orket hun ikke mer. Hun holdt ikke lenger ut "at leve et hundeløst liv". Og så fikk hun seg hund igjen. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette her, men jeg husker det gjorde inntrykk da jeg leste biografien hennes] Trøst deg med de gode minnene fra den snille, fine vennen din. Hunder er gull. Anonymkode: 980d7...819
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2017 #6 Skrevet 4. desember 2017 Å takk, dere. Det gjør faktisk godt å få trøst av villt fremmede, anonyme på et mamma-forum. Så nå sitter jeg her - fullt påkledd og gråter på flisene i gangen. Takk igjen. ❤️ HI Anonymkode: 71178...00b
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2017 #7 Skrevet 4. desember 2017 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Å takk, dere. Det gjør faktisk godt å få trøst av villt fremmede, anonyme på et mamma-forum. Så nå sitter jeg her - fullt påkledd og gråter på flisene i gangen. Takk igjen. ❤️ HI Anonymkode: 71178...00b Klem igjen ❤ Anonymkode: d75ed...c78
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå