Tror jeg blir psykisk mishandlet..

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har vært sammen i 6 år, og har et barn sammen på snart 2 år. Vi har hatt veldig store problemer i forholdet etter vi ble foreldre, og jeg har flere ganger vært på nippet til å forlate ham. Et av de store problemene i forholdet vårt nå er sex. Min sexlyst er ikke-eksisterende, mens han er klar hele tiden. Jeg får mye tyn for at sexlysten min er lav. Han kaller meg veldig stygge ting, han kjefter og smeller, holder meg våken om natten, og sier at jeg er verdens verste mor og at jeg hadde gjort han og sønnen vår en tjeneste om jeg satt en kule i hodet mitt. Slik snakker han alltid til meg hvis det er noe han ikke er fornøyd med. Hvis jeg tar opp dette med han sier han bare at det ikke er meningen og at han ikke klarer å kontrollere seg når han er sint. Jeg har forklart han at alt jeg ønsker er at han slutter å snakke til meg på denne måten. Jeg gir han konkrete tips om hva som kan hjelpe meg til å få bedre sexlyst, men det virker ikke som at han er så veldig interessert i å vite egentlig, "for jeg kan jo bare suge han, trenger ingen sexlyst for å gjøre det!". 

I går var vi begge på julebord, og når vi kom hjem spurte han meg om vi kunne ha sex. Jeg sa  til ham at jeg egentlig ikke orket, da jeg hadde drukket litt for mye alkohol og var veldig sliten. Min samboer holdt meg da våken hele natten, kjefta på meg og snakket om hvor dårlig person jeg var. Til slutt sa han at han skulle ønske jeg bare var død, for da kunne han jo bare pule meg uten motstand.

Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig ønsker med dette innlegget, men noen synspunkter eller tips hadde kanskje vært fint.. Jeg har som sagt lenge vurdert å gå fra ham, men tanken på 50% omsorg for sønnen min gjør meg dårlig😕

Anonymkode: a79ec...ad7

[eplekart11&snørose14]

Oi, dette er absolutt uakseptabelt. Ta med barnet og lag avstand fra denne personen!

[Anonym bruker]

Vet du, det er ingen tvil om at du lever med psykisk mishandling.

Jeg synes du skal ta kontakt med krisesenteret i morgen og be om hjelp. Det å greie å komme seg unna psykisk mishandling kan være vanskelig, for menn som holder på slik driver med mye manipulering, vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å få deg til å tvile på deg selv, ta på deg skyld og for å få deg til å fortsette forholdet.

Her finner du nærmeste krisesenter:

http://www.krisesenter.com/finn-ditt-senter/

Barnet deres er så lite at hvis det er du som har vært hovedomsorgsperson så vil det ikke være snakk om 50/50-samvær på flere år enda! Og jo mindre barnet er når du flytter, jo bedre er det, både for deg og barnet ditt.

Bare bestem deg her og nå. I morgen ringer du krisesenteret, og så forteller du også din nærmeste familie og/eller en nær venninne hvordan du faktisk har det i forholdet.

Du kan ikke la gutten din vokse opp og lære at slik du blir behandlet er måten han skal behandle kvinner. For det er det han lærer nå. I tillegg til at han blir psykisk skadet av den psykiske volden samboeren din utsetter deg for.

Ta et valg her og nå om å komme deg bort. Du vet det er det eneste riktig, ellers hadde du ikke startet denne tråden! Og du vil greie deg

Anonymkode: 50ce7...825

[Anonym bruker]

Du kan ikke ha det slik. Ta opptak av hvordan han prater til deg. Greit å ha bevis.

Anonymkode: 07cad...7f6

[Kyllingbein]

Hei. Jeg svarer sjeldent noen på dette forumet, men nå skal jeg svare deg. Du blir psykisk mishandlet og du bør komme deg vekk. At han ikke greier å styre seg når han blir full/sint er hans problem, ikke ditt. Det kan hende det blir delt omsorg med en 50/50 ordning men det er ikke noe fagfolk anbefaler. Uansett vil du venne deg til det. Er du heldig vil mekling anbefale deg hovedomsorg og ting vil løse seg uansett. Ta en sjans, kom deg ut. Et barn har det bedre ved å ha deg 100%, 50% av tiden enn å se deg ulykkelig hjemme. Vis deg sterk.

[Anonym bruker]

Du har helt rett. Du lever med grov, psykisk vold.

I tillegg til det som alt er sagt, om å komme deg ut av dette, vil jeg anbefale å notere ned konkrete hendelser og ting som er sagt, samt å ta opp lydopptak av det. Ikke så mye for å bruke det i f.eks barnefordelingssak - selv om det kan komme til nytte - men fordi det kan være nyttig for din egen del. En veldig vanlig mekanisme når man går ut av voldelige forhold, er at voldsutøveren i panikk over å ha mistet makten sin, lover bot og bedring. Og at voldsofferet i sorgen over det forholdet man ønsket, men som aldri fantes, glemmer hvor ille det egentlig var, og forsøker igjen. Så er det bedre en stund og så blir det verre igjen. Derfor kan det være fint å ha de helt konkrete minnene for seg.

Kontakt gjerne krisesenter for råd, det er det de er der for. Snakk med noen du har tillit til. Ikke bli i dette.

Anonymkode: c4f02...7ae

[Anonym bruker]

Det skal sies at dette er kanskje 10-20% av forholdet vårt, mens resterende tid har vi et "normalt" forhold. Derfor jeg synes det er vanskelig å komme meg vekk fordi det svinger så mye. Han er en flott pappa og i bunn og grunn en god person... men så kommer disse kranglene hvor han sier absolutt alt som faller han inn. Jeg har hele tiden kjent på dette som et problem, men har vel ikke tenkt over ordet mishandling før han snakket om å ha sex med min døde kropp i går.

Hi

Anonymkode: a79ec...ad7

[Anonym bruker]

Han er ikke en "i bunn og grunn god person." Sex har ingenting med problemet i forholdet deres å gjøre.

Problemet i forholdet deres er at han er en voldsutøver. Problemet i forholdet deres er at han kan få seg til å tenke tanker som at du burde sette en kule i hodet eller at han kunne pult deg om du var død. Problemet i forholdet deres er at du har levd i det så lenge at du har begynt å normalisere dette for deg selv i slik grad at du faktisk blir i det, selv om det er langt bortenfor sykt.

Det er helt normale mekanismer i et voldelig parforhold, men du kommer ikke til å se det tydelig selv før du står utenfor det igjen. Man suges inn i det og det normaliseres gradvis. Det er ikke normalt. Det er sykt. Og det er ikke ditt ansvar i det hele tatt, bare hans.

Du må snakke med noen som kan dette profesjonelt. Krisesenteret er fine. De har også en rådgivende funksjon, det er ikke slik at du nødvendigvis må flytte inn der om du ikke føler du behøver det. Men ut av dette forholdet må du faktisk. Det er til skade for både deg og barnet ditt. Har du en nær familiemedlem eller venn du kan prate med? Kan du ringe krisesenteret nå i kveld, i morgen?

Anonymkode: c4f02...7ae

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det skal sies at dette er kanskje 10-20% av forholdet vårt, mens resterende tid har vi et "normalt" forhold. Derfor jeg synes det er vanskelig å komme meg vekk fordi det svinger så mye. Han er en flott pappa og i bunn og grunn en god person... men så kommer disse kranglene hvor han sier absolutt alt som faller han inn. Jeg har hele tiden kjent på dette som et problem, men har vel ikke tenkt over ordet mishandling før han snakket om å ha sex med min døde kropp i går.

Hi

Anonymkode: a79ec...ad7

Det du sier her er å snu det på hodet, noe du også vil få hjelp til å forstå om du kontakter Krisesenteret.

En mann som "i bunn og grunn er en god person" ville ALDRI behandlet sin partner slik din mann behandler deg. Fordi en god mann ikke mishandler sin partner fysisk eller psykisk. Og nei, han er heller ikke en god pappa, for en god pappa vil ALDRI mishandle moren til sitt barn, vil aldri la barnet sitt vokse opp i et hjem som er så preget av psykisk vold og mishandling.

Og det "normale" forholdet dere har innimellom hans mishandling - det er bare noe han må gjøre for å holde på deg. Men over tid kommer tallene til å bli forverret.

Hvor mye vil du finne deg i å bli mishandlet? Hvor går grensen for deg?

10-20 % betyr at han mishandler deg 3-6 dager hver eneste måned. Det betyr at du og barnet ditt må leve de resterende 27-28 dagene av måneden i frykt. Og selv om barnet ditt bare er to år gammel, ikke tro at barnet ikke får med seg at du er redd. Så hvor går grensen din - går den ved at han mishandler deg 25 % av tiden? 40 % av tiden? 80 % av tiden?

Han lar deg se de "gode sidene" av ham bare slik at han kan fortsette å kontrollere og mishandle deg. For så lenge han viser deg disse "gode" sidene innimellom så vil du alltid leve i et håp om at han skal endre seg.

Det du skriver her viser at du er alvorlig psykisk mishandlet over tid og at du må ha hjelp for å komme deg bort fra ham!

Vær så snill - kontakt krisesenteret her og nå eller i morgen. Ikke utsett det!!!

Anonymkode: 50ce7...825

[Anonym bruker]

Dette syns jeg høres ganske sykt ut, spesielt den siste setningen fra i går. 

Men samtidig vet jeg litt hvordan du har det. Min mann har et forferdelig sinne og kan kalle meg stygge ting eller si stygge ting når han er sint. Han er nok ikke like ille som din mann høres det ut som. Jeg er ikke redd for å si ifra og sier det MED EN GANG når noe ikke er akseptabelt. Vi har hatt MANGE runder på dette og jeg har også vært på nippe til å forlate han mange ganger. Han prøver liksom å psyke meg ned, men han får det ikke til fordi jeg føyer meg ikke. Jeg krever å bli behandlet med fullverdig respekt og slår hardt ned på det med en gang det skjer. Det er likevel ikke greit å bli behandlet slik! Jeg vet at min mann absolutt ikke mener det han sier til meg i sinne, men det betyr ikke at man skal høre på den drittpraten. Dette er bare en veldig liten del av forholdet vårt og resten av tiden er han helt perfekt! Likevel ødelegger det så mye.

Min mann har gått på sinnemestringskurs som hjalp han veldig mye selv om han var veldig i mot det. Jeg vil anbefale deg å sette deg ned med mannen din og snakke med han. Si at denne oppførselen er komplett uakseptabel! Jeg ville KREVD familievernkontoret eller parterapi. Sitt i det rommet med terapauten og fortell høyt at mannen faktisk holder deg våken hele natten pga sex og ikke minst at han sa han gjerne kunne hatt sex med deg som død (det er noe av det sykeste jeg har hørt!). Altså, hvis mannen din ikke forstår hvor helt vanvittig sykt dette er når han sitter der og må diskutere dette i full åpenhet, ja da er han ikke noe å samle på. 

Min mann har gjennom flere år PRØVD å bli bedre, han PRØVER stadig å forandre og forbedre seg. Hadde det ikke vært for hans egen innsats hadde jeg gått på dagen. Nekter mannen din å i det hele tatt prøve å forbedre seg - GÅ. Ikke gi han mange sjanser. 

Dersom du føler at du ikke gidder å gi han noe sjanse (det forstår jeg veldig godt!), så gå med en gang. Ikke la han holde deg nede. Du kan ikke bli behandlet slik. Du fortjener så mye bedre enn dette! Men det er SÅ viktig at du tror på det selv, ikke tro på det mannen din sier! Det er HAN som gjør noe galt her, IKKE du! 

 

Anonymkode: 68913...33a

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det skal sies at dette er kanskje 10-20% av forholdet vårt, mens resterende tid har vi et "normalt" forhold. Derfor jeg synes det er vanskelig å komme meg vekk fordi det svinger så mye. Han er en flott pappa og i bunn og grunn en god person... men så kommer disse kranglene hvor han sier absolutt alt som faller han inn. Jeg har hele tiden kjent på dette som et problem, men har vel ikke tenkt over ordet mishandling før han snakket om å ha sex med min døde kropp i går.

Hi

Anonymkode: a79ec...ad7

Herregud. Ser du ikke hvor hjernevasket du er? Hva hvis din søster eller venninne fortalte at hun fikk juling bare 10-20% av tiden, og "han er snill når han ikke slår"? Ville du ha rådet henne til å slå en strek over de dårlige dagene og finne seg i det for de gode dagenes skyld?!?

Anonymkode: d7b61...86a

[Anonym bruker]

Herregud, mannen din er sinnsyk. Ingen normale mennesker gjør sånt eller snakker sånn. Håper du går fra ham, i det minste for barnet deres skyld. Om du blir vil dine sønner lære at det er slik man behandler damer og dine døtre lærer at man som kvinne skal finne seg i all mulig jævelskap fra menn. 

Anonymkode: 93094...bc8

[Anonym bruker]

Du bor sammen med en psykopat. INGEN normale mennesker holder på slik eller sier slike ting. 

Vær så snill å kom deg bort. Både du og barnet ditt fortjener bedre.  

Anonymkode: 020b9...1d1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Kyllingbein skrev:

Hei. Jeg svarer sjeldent noen på dette forumet, men nå skal jeg svare deg. Du blir psykisk mishandlet og du bør komme deg vekk. At han ikke greier å styre seg når han blir full/sint er hans problem, ikke ditt. Det kan hende det blir delt omsorg med en 50/50 ordning men det er ikke noe fagfolk anbefaler. Uansett vil du venne deg til det. Er du heldig vil mekling anbefale deg hovedomsorg og ting vil løse seg uansett. Ta en sjans, kom deg ut. Et barn har det bedre ved å ha deg 100%, 50% av tiden enn å se deg ulykkelig hjemme. Vis deg sterk.

Hvorfor dette behovet om å påstå at du svarer sjeldent på forum. Skal vitillegge din kommentar ekstra oppmerksomhet, når du nå «faktisk ikke klarer å la være å svare»?

Anonymkode: 08c2e...f43

[Anonym bruker]

Du blir mishandlet, og det er klokere å gå nå når barnet er så lite hvis du vil unngå 50/50.

Anonymkode: b5302...da3

[Snella1]

7 hours ago, Anonym bruker said:

Hvorfor dette behovet om å påstå at du svarer sjeldent på forum. Skal vitillegge din kommentar ekstra oppmerksomhet, når du nå «faktisk ikke klarer å la være å svare»?

Anonymkode: 08c2e...f43

Jeg er ikke den du siterer. Men jeg vil tippe det er fordi hun opplever det hun leser så alvorlig, at hun ønsker å få fram budskapet om at hun er en person som til daglig er her for underholdning. Men at dette tilfellet opplevde hun som så alvorlig, at hun ønsket å gi en stemme. Så er det nok ikke ment som at vi, alle brukerne her inne skal ta henne så høytidelig. Men som et budskap til ts, om at hun har blitt hørt av enda et menneske bak skjermen. Et menneske som synes det er viktig at hun kommer seg ut. 

Så drit nå i å henge deg opp i at noen ikke oppførte seg i tråd med janteloven her, og sett heller pris på at ts får så mange fornuftige svar. 

For ja, ts, du blir psykisk mishandlet. Han er ikke snill. Du burde ringe krisesenter. Kom deg ut. 

[Anonym bruker]

For han , er problemet at du aldri har sex. Sex eeeeer faktisk viktig for et forhold. 

Men det er totalt uakseptabelt av han å holde på sånn her

Anonymkode: 2f474...56d

[Anonym bruker]

Å herregud, det er jo helt sinnsykt! 

Kom deg vekk! Og ta opp opptak av det han sier! Det finnes slike snorke-apper f.eks som tar opp hele natten (og bare tar opp når det er lyd).

Krisesenter. Flytt! 

Ja, du blir psykisk mishandlet. Nei, han er ikke i bunn og grunn god. Ingen monstre går rundt å er monstre hele tiden, da blir de ikke gift og får barn. Alle kvinner som over tid lever med mishandlere sier det du sier "han er jo for det meste snill", "han prøver så godt han kan". NEINEINEI!

Anonymkode: fe7d2...262

[Anonym bruker]

Er det noen her som vet om det faktisk er mulig å forandre seg? Vi har hatt en lang samtale i dag, hvor han sier at han har lyst til å gjøre hva som helst for å forandre seg. Jeg har selvfølgelig mine tvil. Takk til alle som tar seg tid til å svare - jeg føler at dere har åpnet øynene mine for å være helt ærlig. Men shit så vanskelig det skal være å gå også da.. Jeg tenker at jeg tar kontakt med familievern kontoret i morgen. Jeg føler at jeg virkelig trenger hjelp og støtte hvis jeg skal komme meg ut av dette. Av en eller annen grunn så føler jeg ikke for å snakke med venner eller familie om dette. Det føles egentlig litt flaut... hi

Anonymkode: a79ec...ad7

[Anonym bruker]

I et sunt og levedyktig forhold så lurer man faktisk ikke på om en blir psykisk mishandlet. Det bare vet man at ikke skjer.

Så nei, du kan ikke bli i dette forholdet. Ikke minst pga din sønn. Hva tror du han lærer? Gå nå før han får atferdsvansker i barnehagen

Anonymkode: 1e13c...20a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det noen her som vet om det faktisk er mulig å forandre seg? Vi har hatt en lang samtale i dag, hvor han sier at han har lyst til å gjøre hva som helst for å forandre seg. Jeg har selvfølgelig mine tvil. Takk til alle som tar seg tid til å svare - jeg føler at dere har åpnet øynene mine for å være helt ærlig. Men shit så vanskelig det skal være å gå også da.. Jeg tenker at jeg tar kontakt med familievern kontoret i morgen. Jeg føler at jeg virkelig trenger hjelp og støtte hvis jeg skal komme meg ut av dette. Av en eller annen grunn så føler jeg ikke for å snakke med venner eller familie om dette. Det føles egentlig litt flaut... hi

Anonymkode: a79ec...ad7

Man kan forandre oppførsel, men da må man jobbe for det. Terapi, sinnemstring etc. Å bare "bestemme" seg for å forandre seg, også holde tilbake i noen uker for så å vende tilbake til gamle vaner er ikke godt nok.

Så, om han virkelig vil forandre seg, så må han bevise at han virkelig gjør helt konkrete tiltak for å få det til.

Samt at du må få lov til å si ifra hver gang han går over streken, og da må han bare snurpe igjen munn og besinne seg.

Men - vil du virkelig fortsette et liv med en mann som kan finne på å si at han ønsker det død for da kan han ligge med liket ditt? Altså, det er jo spinnvilt!

Anonymkode: fe7d2...262

[Anonym bruker]

Hva sier han om oppførselen sin da? Blir han ikke skremt over hva kan kan få seg til å si? Selv om man er sint kan man jo ikke tillate seg slike utbrudd. De fleste folk har jo en sperre, det er det som hindrer oss å slå og drepe, f.eks. 

Anonymkode: fac69...a11

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det noen her som vet om det faktisk er mulig å forandre seg? Vi har hatt en lang samtale i dag, hvor han sier at han har lyst til å gjøre hva som helst for å forandre seg. Jeg har selvfølgelig mine tvil. Takk til alle som tar seg tid til å svare - jeg føler at dere har åpnet øynene mine for å være helt ærlig. Men shit så vanskelig det skal være å gå også da.. Jeg tenker at jeg tar kontakt med familievern kontoret i morgen. Jeg føler at jeg virkelig trenger hjelp og støtte hvis jeg skal komme meg ut av dette. Av en eller annen grunn så føler jeg ikke for å snakke med venner eller familie om dette. Det føles egentlig litt flaut... hi

Anonymkode: a79ec...ad7

Flytt ut og si at du kommer tilbake så straks han HAR forandret seg! Da vil nok motivasjonen hos ham selv bli større, og endringsviljen følges av handling.

Ikke bli hos ham og vent på mirakler! Da kommer det ikke til å skje noe som helst, for da vet han jo at ikke noe står på spill. Seriøst, flytt!!!

Anonymkode: d7b61...86a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det noen her som vet om det faktisk er mulig å forandre seg? Vi har hatt en lang samtale i dag, hvor han sier at han har lyst til å gjøre hva som helst for å forandre seg. Jeg har selvfølgelig mine tvil. Takk til alle som tar seg tid til å svare - jeg føler at dere har åpnet øynene mine for å være helt ærlig. Men shit så vanskelig det skal være å gå også da.. Jeg tenker at jeg tar kontakt med familievern kontoret i morgen. Jeg føler at jeg virkelig trenger hjelp og støtte hvis jeg skal komme meg ut av dette. Av en eller annen grunn så føler jeg ikke for å snakke med venner eller familie om dette. Det føles egentlig litt flaut... hi

Anonymkode: a79ec...ad7

Slike menn forandrer seg sjelden. De greier gjerne å ta seg sammen en periode, men det er som regel bare for at du skal få håp for fremtiden igjen og fortsette forholdet. I den perioden vil han vise seg fra sin beste side, han vil gi deg troen på at alt er bra, dere vil trolig ha sex igjen, han vil trolig si at så lenge du oppfører deg bra og så lenge du gir ham sex så har dere det bra. Dvs. han tar null ansvar selv, og legger alt ansvar og skyld på deg.. Så snur han gradvis eller brått, begynner å mishandle deg igjen, du orker ikke ha sex med ham, og han vil igjen fortelle deg at det er din feil at han må bli ubehagelig når du ikke vil ha sex med ham, eller du stadig er lei deg, eller du maser på ham (hva han anser som masing).

Så sjansen for at han faktisk skal endre seg er minimal. Så minimal at jeg mener du ikke kan ta sjansen på det siden du allerede er så nedpsyket som du er etter så mange år med denne mannen. I tillegg har du ikke bare deg selv å tenke på, men også barnet ditt som fortjener å vokse opp uten å måtte se og høre at far mishandler mor. Om du er interessert kan du lese om begrepet toxisk barndom så ser du hva det vil gjøre med barnet ditt. Det kan føre til både fysisk og psykisk sykdom hos barnet ditt senere i livet, og jo yngre man er når man utsettes for det, jo sterkere preges man ofte av det. Det er ditt ansvar å beskytte barnet, og det kan du bare gjøre ved å komme deg unna ham som mishandler deg.

Om du skulle gi ham en sjanse - noe jeg mener du ikke bør gjøre - da bør du likevel flytte fra ham, og så må du stille krav. Absolutte krav som skal være helt ufravikelige. Det første er at han begynner hos psykolog og at han går til denne over tid, ikke bare noen måneder. I tillegg må han gjennomføre sinnemestringskurs. Og når han har gjennomført sinnemestringskurs (få bekreftelse på at han faktisk har gjennomført hele og at han går til psykolog over tid) og har gått en lengre periode hos psykolog, da kan du vurdere parterapi med ham.

Jeg forstår at du føler det er flaut å snakke med familie eller venner om dette, men det er veldig viktig at du faktisk snakker om dette. For menn som mishandler, enten det er fysisk eller psykisk, de kan fortsette nettopp fordi kvinnene ikke forteller noen. Kvinnene blir isolert i mishandlingen, og ofte synes de det blir vanskeligere og vanskeligere å forteller jo lenger de har levd med mishandlingen. Men du trenger noen som kan støtte deg, du trenger noen som kan hjelpe deg i prosessen.

Ring familievernkontoret i morgen, og helst også krisesenteret, for de er spesialister på vold, også psykisk vold/mishandling.

Anonymkode: 50ce7...825