Om ditt barn hadde angst og ikke fikk sove, hadde du

[Anonym bruker]

Lagt med barnet om natten da? I mndsvis mens barnet fikk hjelp? 13-14 år.

Anonymkode: d22ff...1ac

[Anonym bruker]

Jeg har en 14-åring med angst. Jeg forsøker å ikke ligge inne hos ham, men om han våkner om natten er jeg ofte så trøtt at det letteste er å legge seg ved siden av ham. På kvelden må jeg gå ofte inn til ham for at han skal føle seg trygg nok. En periode tidligere hadde vi en snor som gikk fra ham i senga til meg i stua. Men til spm ditt, jeg hadde forsøkt å unngå det. 

Anonymkode: c9fb1...ae6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en 14-åring med angst. Jeg forsøker å ikke ligge inne hos ham, men om han våkner om natten er jeg ofte så trøtt at det letteste er å legge seg ved siden av ham. På kvelden må jeg gå ofte inn til ham for at han skal føle seg trygg nok. En periode tidligere hadde vi en snor som gikk fra ham i senga til meg i stua. Men til spm ditt, jeg hadde forsøkt å unngå det. 

Anonymkode: c9fb1...ae6

Hvilken hjelp får dere?

Anonymkode: d22ff...1ac

[Yellow Brick Road]

Ja, det hadde jeg gjort om jeg mente at det kunne hjelpe barnet. 

[Evablaum]

Hadde det hjulpet barnet, så hadde jeg selvfølgelig gjort det. Hva er argumentet for å ikke gjøre det?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig! Ville gjort det med en voksen også. 

Anonymkode: bcf13...293

[Anonym bruker]

Ja, jeg gjør det også med min 12 åring. Det er tøft å være mor til et barn med angst...hvilken hjelp får dere?

Anonymkode: 5bdec...688

[Anonym bruker]

Ja, så lenge det hjalp barnet. Men det noen men her... Angst kureres best gjennom eksponering for det man har angst for. Generalisert angst kan henge seg på så mange knapper og hvis barnet har angst for en rekke situasjoner og generelt er utrygg, så tar det så mye energi at barnet blir helt utslitt. Da ville jeg "fredet" natten og fokusert på å holde barnet trygg, slik at det fikk sove. God søvn er alfa og omega for å orke holde ut angsten på dagtid. Når behandling hos psykolog har kommet så langt at barnet begynner å bli frisk, så ville jeg gradvis trappet ned på å sove inne hos barnet. 

Anonymkode: 81125...011

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvilken hjelp får dere?

Anonymkode: d22ff...1ac

Ikke særlig mye. En angstdiagnose. Vi fikk en kort tid hjelp. Da fikk vi en angst-skala fra 0-100, så skulle barnet si hvor mye det gruet seg for de det som skulle skje. Deretter utføre så mye den klarte av handlingen. Og etterpå rangere hvor ille det egentlig var. Det viste seg alltid at det var bedre/lettere enn forventet. Dette er ca fem år siden. Da turte ikke barnet være alene i noe rom, enda vi bodde i en liten leilighet som burde anses som veldig trygg. Gjennom denne metoden så barnet at det gruet seg litt mer enn nødvendig. 

Men angsten forsvant jo absolutt ikke. Ungdommen er nå redd for absolutt alt som innebærer å være utenfor husets fire vegger. Men siden han har aspergerdiagnose så får han ikke komme til BUP. Han blir bare videresendt til autismesenteret. Og de har gjort det de kan mener de. Så jeg må ganske enkelt håndtere ham selv. Backe opp, bruke skjemaet, trygge ham, være der etc etc. 

Samtidig er det jo som en annen anonym her skriver, at jo mer han slipper eller unngår pga angsten, jo sterkere blir den. Derfor velger jeg å prøve og trygge han på eget rom, fremfor at jeg "alltid" skal sove der. Men han kommer ofte inn til meg på natta og jeg tar han alltid på alvor. Jeg sender han ikke bare ut igjen. Han følges tilbake og jeg må være våken til han har sovnet igjen. Eller ligge ikke hos ham. Han er også det eneste barnet som har soverom i samme etasje som oss, og det er helt ved siden av vårt. Det er også samme etasje som oppholdsrom, så jeg er alltid i nærheten når han skal sove. Men det er tidvis tungt å stå i dette så alene.

Anonymkode: c9fb1...ae6

[Anonym bruker]

Jeg hadde angst da jeg var yngre, i den grad at jeg ble fysisk syk av å være borte eller i utrygge settinger. Jeg måtte sove alene, utenom de gangene jeg var veldig dårlig (kastet opp, høy feber, sterke smerter) og det tror jeg var til det beste. Det var selvfølgelig grusomt da det sto på, men hadde ikke vært der jeg er i dag hvis ikke det var for stadig eksponering 

Anonymkode: de7b9...b80

[Anonym bruker]

Nattlys (regulerbart fra Clas Ohlson), trøst ved at jeg står ved siden av og klapper kinnet, koser, koseteppe og 10 cm gløtt på døra når jeg går ut av rommet. Har selvsagt sovetabletter som benyttes hver kveld 20 min før sovetid. Doblet dosen de dagene det blir panikk. Det er da angst/psykopatiske anfall som slår inn. Var virkelig ille før sovetablettene (melantonin 3mg). Går i perioder bra og andre perioder dårlig, men alt i alt mye bedre med medisinene. Passer på å få minst 9-10 timer søvn.

Føler med deg- Lykke til!

 

Anonymkode: bde2e...d3f

[Anonym bruker]

nei

Anonymkode: 54d18...7c0

[Anonym bruker]

Klart du skal gjøre ALT som er i din makt for å gjøre sovingen tryggere for han. Vi er så redde for å dulle for mye med barn sånn at de ikke skal bli avhengige men dersom det gjelder en voksen person som får slike anfall, så er det mye åpenhet og trygghet som gjelder. Hvorfor skulle ikke dette gjelde en 14-åring?? Om han sliter, så sliter han. Hjelper det å ha noen nærme seg så kan det være den eneste løsningen fram til man finner på noe annet. Jeg holder en knapp på en åpen dialog og en aksept mellom forelder og barn på at dette er en løsning som funker, men at målet med tiden er å klare å sove alene. Men så lenge det ikke lar seg gjøre akkurat NÅ, så trygger man den usikre situasjonen for barnet. For det er tross alt et barn vi snakker om, selv om det er i ferd med å vokse opp. Alle mennesker er forskjellige og det bør tas hensyn til. 

Jeg samsov med alle mine barn og de har aldri vent seg til det. Jeg føler at det ga dem den trygghet de trengte og det ønsket jeg å gi dem. Selv om noen frykter avhengighet, så kan man bli avhengig av oppmerksomhet dersom man ikke får det også. Savnet etter trygghet og stabilitet fremmer ikke akkurat det samme, heller det motsatte.

Anonymkode: ada5f...6bc

[Anonym bruker]

Ja, så klart. Får han/hun trygghet av det, så tilbyr jeg selvsagt det!

Anonymkode: cad1e...dc4