Har blitt bitter på barnefar.

[Anonym bruker]

Det er nesten 10 år siden vi gikk fra hverandre, minste var da 1 år, største 6 år. Han giftet seg raskt igjen, og kuttet ut barna, jeg har heller ikke noe familie. Så jeg har vært helt alene med barna. Har prøvd det beste jeg kunne, og prøvde å få meg en utdannelse, så jeg skulle tjene mer, men ble syk på slutten av studiet. Så nå går jeg på laveste sats AAP. Samtidig er det vanskelig for meg å finne en ny en, for jeg har så lite barnefri, så de jeg evt. møter, gir opp etter en stund. For noen år siden ble far singel igjen, og tok opp kontakten med barna igjen. Men han har de jo fortsatt ikke mye. Og han storkoser seg, dyrker hobbyen sin, ute og fester, nye damer og har det så flott. Så sitter jeg her, vært alene i 10 år, bare noen få korte forhold. Og jeg kjenner at jeg er så bitter, over at han bare ga faen i barna, lot meg sitte med alt alene. Hjelper ikke at det er han som ønsket seg barn, jeg ville ikke ha barn. Og hadde det ikke vært for at jeg ble gravid på p-pillen så hadde vi nok ikke hatt barn heller.

Men jeg har ikke lyst til å være bitter. For det hjelper meg ingen verdens ting. Noen som har noen tips til meg, for å få meg til å snu tankegangen. 

Anonymkode: 49802...f2c

[Anonym bruker]

Du må erkjenne at du får ikke gjort noe med fortiden. Det er kanskje ikke noe kvikk fiks, men ..

Hver gang bitterheten slår over må du tenke "dette får jeg ikke gjort noe med. Sånn ble det, og sånn er det". Og så tenke på noe annet. Ikke dyrke tankene.

 

Anonymkode: 228dd...092

[Anonym bruker]

Å være bitter er som å drikke syre i håp om at andre skal dø. Du ødelegger kun deg selv. 

Ta tak i livet ditt. Du er den eneste som kan endte ditt liv. 

Anonymkode: 6e8cb...fde