Mannen vil ikke ba barnet fortsettelsen

[Anonym bruker]

Hei. Jeg la inn et innlegg for en mnd tid siden hvor jeg overrasket mannen med pos graviditetstest.. og han ble sur og sa han ikke ville ha barn, at vi hadde nok.. osv.. 

det etter å ha prøvd å få barn i 2 år..

Vi lot hele greia ligge FAKTISK!, ingen av oss snakket noe mer om det.. tenkte kanskje han ville snu i tankegangen etter ul eller noe..

 

 

men uansett.. nå har jeg akkurat mistet ... også føler jeg ikke at jeg kan prate med mannen om det.. han "ville" jo ikke ha det engang.. jeg vet ikke hva jeg skal si engang.. skal jeg bare gå igjennom det alene? 

 

Anonymkode: 4bd73...26e

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Jeg la inn et innlegg for en mnd tid siden hvor jeg overrasket mannen med pos graviditetstest.. og han ble sur og sa han ikke ville ha barn, at vi hadde nok.. osv.. 

det etter å ha prøvd å få barn i 2 år..

Vi lot hele greia ligge FAKTISK!, ingen av oss snakket noe mer om det.. tenkte kanskje han ville snu i tankegangen etter ul eller noe..

 

 

men uansett.. nå har jeg akkurat mistet ... også føler jeg ikke at jeg kan prate med mannen om det.. han "ville" jo ikke ha det engang.. jeg vet ikke hva jeg skal si engang.. skal jeg bare gå igjennom det alene? 

 

Anonymkode: 4bd73...26e

Så trist å høre at du har mistet. Klem til deg Jeg mistet nettopp selv. Da var det godt å være to om det. Jeg tror faktisk jeg hadde følt et sinne mot mannen midt oppe i det hvis han ikke var involvert, og tydelig hadde gjort det klart at graviditeten var uønsket.

Også ville jeg virkelig har revurdert forholdet til denne mannen.. Det høres ikke ut som om dere er på samme side.

Anonymkode: e1086...8f3

[Anonym bruker]

Nei det er akkurat det jeg tenker også.. 

jeg er jo glad i han men ønsker ett barn til... Hmm...

vanskelig dette.. har aldri mistet før.. men så kjipt å være lei meg for det foran han, når han på en måte er glad for det.. faen..

Anonymkode: 4bd73...26e

[PernilleO]

Dette hørtes absolutt ikke bra ut, kjære deg. I er forhold er man to om så og si alt, man skal støtte hverandre og være der for hverandre. Dette er åpenbart noe du har et sterkt ønske om, og det at han ikke stiller opp for deg er bekymringsverdig.. jeg synes du skal fortelle hva dette barnet betydde for deg, hva som nettop har hendt og prøve å snakke ordentlig med han. Hva er det han egentlig vil, eventuelt hva hindrer han? Lykke til. Jeg håper du tar vare på deg selv og gjør det som er best for deg ❤️

[Giss]

Stor klem!!!

Utrolig trasig situasjon!

Har du en god venninne du kan være litt med? Du trenger en å dele dette med og å få en klem og litt støtte. Det høres ikke ut som han kan/vil gi deg det du trenger akkurat nå.

Og så tror jeg dere må ha en alvorsprat om forholdet og fremtiden, så dere enten kan bli enige om et spor dere vil følge videre frem sammen eller avslutte forholdet på en ryddig måte. Å bare la det skure og gå halveis uten å få snakket ut er ikke en god løsning for noen av dere.

[Anonym bruker]

Hvorfor ønsket han ikke barnet når dere hadde prøvd i 2 år? Det er helt hårreisende. Har dere barn fra før? Hvis ikke hadde jeg ikke klart å vært sammen med denne mannen. 

Anonymkode: 234ee...b30

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor ønsket han ikke barnet når dere hadde prøvd i 2 år? Det er helt hårreisende. Har dere barn fra før? Hvis ikke hadde jeg ikke klart å vært sammen med denne mannen. 

Anonymkode: 234ee...b30

Jeg har  barn fra før.. men vi har vært enig hele veien om å prøve på en sammen.. han har ville hele tiden.. til å med kjøpt seng, sko og smokker🙊 

Men nå ble han overrasket visstnok.. og mente det ikke passet , og at vi hadde nok.. 

 

jeg snakket ikke noe mer om graviditeten fordi jeg tenkte at han kom til å vende seg til det. Når vi kom på ul feks.. 

 

nå har jeg bedt han skaffe seg kondomer før vi koser oss no.. da ble han også VELDIG rar.. sa bare at sånn får det være når du ikke vil ha barn.. 

 

Har fortalt at jeg har mistet.. han trøsta meg litt der og da og sa det var synd.. men Thats IT.. var ikke no lett å føre videre samtale med han om det

Anonymkode: 4bd73...26e

[februarprins2013]

hadde fortalt han det, men håper han ikke jubler og slik, så slem er han vel  ikke, håper han støtter deg 

[Anonym bruker]

På 1. desember 2017 den 14.26, Anonym bruker skrev:

Nei det er akkurat det jeg tenker også.. 

jeg er jo glad i han men ønsker ett barn til... Hmm...

vanskelig dette.. har aldri mistet før.. men så kjipt å være lei meg for det foran han, når han på en måte er glad for det.. faen..

Anonymkode: 4bd73...26e

Du kan ikke styre hva han føler omkring spontanaborten. Du kan heller ikke kreve at han skal ønske seg flere barn. Men du kan forlange at han viser deg omsorg, empati og omtanke, at han trøster deg og støtter deg.

Anonymkode: bad49...de5

[Yellow Brick Road]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har  barn fra før.. men vi har vært enig hele veien om å prøve på en sammen.. han har ville hele tiden.. til å med kjøpt seng, sko og smokker🙊 

Men nå ble han overrasket visstnok.. og mente det ikke passet , og at vi hadde nok.. 

 

jeg snakket ikke noe mer om graviditeten fordi jeg tenkte at han kom til å vende seg til det. Når vi kom på ul feks.. 

 

nå har jeg bedt han skaffe seg kondomer før vi koser oss no.. da ble han også VELDIG rar.. sa bare at sånn får det være når du ikke vil ha barn.. 

 

Har fortalt at jeg har mistet.. han trøsta meg litt der og da og sa det var synd.. men Thats IT.. var ikke no lett å føre videre samtale med han om det

Anonymkode: 4bd73...26e

Høres ut som om dere bør snakke litt sammen, og burde ha gjort det for lenge siden. Ting går sjelden over av seg selv, tvert i mot, gjør man ikke noe for å håndtere det, så henger det igjen selv når det ser ut som om det har gått over.

Jeg vil forsvare mannen litt, jeg. Reaksjonen hans kan man jo sette spørsmålstegn med, men jeg kan faktisk forstå ham også, selv hvor idiotisk det er. Vi hadde vært prøvere i mange år, men da jeg oppdaget at jeg var gravid, var min første tanke: "Nei, det passer da ikke, vi skal jo...., vi har det jo så bra som vi har det..."  Jeg sa det til mannen også: "Ja, men vi skal jo... og det kan vi ikke nå"...  Vi mennesker har en innebygd trang til å unngå forandringer noen ganger, selv de positive.  Heldigvis fikk mannen meg fort ned til fornuften igjen, og antageligvis hadde jeg vel kanskje funnet den igjen selv også.  

Uansett om mannen din mener at han ikke vil ha barn eller ikke, så kan dere ikke gå videre og late som om ingenting og kommunisere med hint og spydigheter/irritasjon/surhet. Nå er tiden der til å snakke om det. At han ikke sa så mye, kan jo være klønete, men sikkert vanskelig å vite hva han skulle si, og kanskje ble han lei seg også, enten fordi du mistet eller fordi han innså at nå var det for sent å gjøre noe med reaksjonen hans. Eller kanskje er han en drittsekk, men da bør du jo heller pakke kofferten enn å finne fram kondomer. 

Snakk med ham, legg dette bak dere og gå videre uten å dra dette med, i alle fall dersom dere skal gå videre sammen.