dilemma!

[Anonym bruker]

Jeg har et hundedilemma. Samboer hadde skaffet seg hund ca 1 år før vi flyttet sammen hos han. Han har hele tiden vist at jeg ikke er et hunde menneske og at jeg slettes ikke vil ha ansvar for å lufte hunden. Jeg strekker meg så langt at jeg tålererer at hunden er der men ikke lengre. I den siste tiden (ca 6 mnd) så har han begynt å jobbe mer og mer..noe som resulterer i at jeg har blitt sittende med ansvaret for hunden mye..er snakk om daglig og til å begynne med så følte jeg at jeg bare måtte bite det i meg å gå turer slik at ikke hunden lider. Men nå er jeg rett og slett drittlei..vil ikke ha noe ansvar for hunden i det heletatt noe som var inneforstått trodde jeg når jeg flyttet inn. Jeg har tatt dette opp med han flere flere ganger og påpeket at han ikke har tid til å ha hund og at jeg ikke vil ha ansvaret når han er bortreist..problemet er at han ikke synes å bry seg eller forstå dette. Hvordan kan jeg få det fram på en ordentlig måte til han at dette går bare ikke? Går jo utover hunden også i lengden om den ikke får turer og stell. Er en veeeldig aktiv hunderase som trenger timesvis med turer hber dag.

Anonymkode: 587ae...027

[Anonym bruker]

Si at om han ikke kan ta ansvar for hunden selv omplasserer du den. Den må komme inn i en familie som ser behovene dens,ikke en familie hvor en jobber og den andre vil ikke ga den

Anonymkode: 949e0...e29

[Anonym bruker]

Vel...dette er ikke lett. Jeg forstår at det er lett for han å tenke at "du er jo hjemme likevel, så da kan du ta bikkja", mens du har gjort det klokkeklart for han at dette vil du ikke. Han hører deg rett og slett ikke! Og du sitter igjen i et uløselig dilemma,  for det går ikke an å neglisjere hunden...

Så, da må det annen lut til for at han skal skjønne det. Jeg tror at jeg hadde gått så langt at neste gang han sier han skal jobbe sent eller reise bort, er ikke du tilgjengelig for å passe hunden. Dvs. du må legge planer for å være ute av huset på samme dag. Så er alternativene da, 1. ta med bikkja på jobb eller 2. kennel. Jeg tror at dette er den enste måten å bryte møsteret han jobber - så du må passe hunden mønsteret du har (ufrivillig) kommet inn i.

Om han fortsatt ikke hører, hadde jeg kjørt bikkja på kennel de dagene han er bortreist! Lykke til du har min fulle sympati her!

Anonymkode: 71214...06c

[Anonym bruker]

Tusen takk for råd!

Anonymkode: 587ae...027

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri valgt partner over hunden iallefall. Hadde ikke samboeren min likt hunden min så hadde jeg kasta han ut -ikke hunden 

 

Anonymkode: e7ad5...cd4

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde aldri valgt partner over hunden iallefall. Hadde ikke samboeren min likt hunden min så hadde jeg kasta han ut -ikke hunden 

 

Anonymkode: e7ad5...cd4

Jeg og

Anonymkode: c9fd9...981

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde aldri valgt partner over hunden iallefall. Hadde ikke samboeren min likt hunden min så hadde jeg kasta han ut -ikke hunden 

 

Anonymkode: e7ad5...cd4

Hadde partneren min satt hunden fremfor meg, hadde både mann og bikkje måttet sett seg om etter ny familie...

Anonymkode: d6e3d...362

[Superdolly]

Jeg synes dette høres ut som en klassisk historie: Du sier fra, han ignorerer deg og du må pent gå tur og passe hunden. Det finnes egentlig bare to løsninger: Sett hardt mot hardt, eller bit tennene sammen og finn deg i det.

Jeg synes du skal sette deg ned med ham i fredstid, utenom situasjonen, og forsøke å ta en siste prat med ham. Fortell ham at du virkelig, virkelig ikke ønsker dette ansvaret. Si at du ikke kan noe om hunder og at du langt fra kan gi hunden det den trenger. spør ham hva han tenker om situasjonen.

Flåser han det bort, nekter å snakke om det eller kommer med urealistiske svar så forteller du ham igjen at du hverken kan eller vil ha dette ansvaret, og at du derfor kommer til å (tenk gjennom dette på forhånd, slik at du har det klart) sette hunden på kennel på hans regning, omplassere den, flytte ut selv og la bikkja være igjen... 

Og neste gang han drar på lang jobbreise, sender du ham en melding ved middagstid den første dagen: "Akkurat fremme hos mamma/ på hotell/ i Alta. Håper du har ordnet pass til Fido!"

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde aldri valgt partner over hunden iallefall. Hadde ikke samboeren min likt hunden min så hadde jeg kasta han ut -ikke hunden 

 

Anonymkode: e7ad5...cd4

Hadde du kasta ut barna du har med samboeren å eller??

Anonymkode: 587ae...027

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Superdolly skrev:

Jeg synes dette høres ut som en klassisk historie: Du sier fra, han ignorerer deg og du må pent gå tur og passe hunden. Det finnes egentlig bare to løsninger: Sett hardt mot hardt, eller bit tennene sammen og finn deg i det.

Jeg synes du skal sette deg ned med ham i fredstid, utenom situasjonen, og forsøke å ta en siste prat med ham. Fortell ham at du virkelig, virkelig ikke ønsker dette ansvaret. Si at du ikke kan noe om hunder og at du langt fra kan gi hunden det den trenger. spør ham hva han tenker om situasjonen.

Flåser han det bort, nekter å snakke om det eller kommer med urealistiske svar så forteller du ham igjen at du hverken kan eller vil ha dette ansvaret, og at du derfor kommer til å (tenk gjennom dette på forhånd, slik at du har det klart) sette hunden på kennel på hans regning, omplassere den, flytte ut selv og la bikkja være igjen... 

Og neste gang han drar på lang jobbreise, sender du ham en melding ved middagstid den første dagen: "Akkurat fremme hos mamma/ på hotell/ i Alta. Håper du har ordnet pass til Fido!"

Takk jeg tenker å følge ditt råd 😀

Anonymkode: 587ae...027