Kjæreste...hvor lenge bør man vente før man flytter sammen?

[Anonym bruker]

Vi har ikke vært sammen så lenge,men jeg kjenner nå at det er utrolig vanskelig når han reiser. Vi har begge barn og alt hadde blitt mye lettere og hyggeligere for alle om vi flyttet sammen. Ungene vil det og de maser,men det å flytte sammen er et stort skritt så det holder meg tilbake. Hvor lenge ventet dere?

Anonymkode: 840e0...a43

[sug lut]

Hvorfor ikke holde på separate bosteder og ha en fair sjanse til å klare dere?

[cherry coke]

Akkurat nå, sug lut skrev:

Hvorfor ikke holde på separate bosteder og ha en fair sjanse til å klare dere?

Enig! Skal love deg at det blir andre boller om dere flytter sammen. Snakker dessverre av erfaring. Særboere høres nydelig ut i mine ører 

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: c25d9...9e0

[Anonym bruker]

Vi ble kjærester i september og kjøpte hus i januar. Fordi jeg var blitt gravid... Er sammen på 12. året så sånn sett har vi jo overlevd, og det var nok barnet som rokka ved forholdet vårt og ikke det at vi flyttet sammen så tidlig.

Anonymkode: 80cae...a70

[Anonym bruker]

2 timer siden, sug lut skrev:

Hvorfor ikke holde på separate bosteder og ha en fair sjanse til å klare dere?

Bare fordi dere ikke har klart dere, betyr ikke at andre som bor sammen ikke gjør det. Jeg kjenner flere samboere/gifte enn særboere, som har klart seg i mange år. Å være samboere er både besparende, man får mer nærhet og mindre tid og mulighet for å gjøre diverse krumspring som ikke har noe i et forhold å gjøre. Alle velger selvsagt det de selv vil, men å antyde at folk som bor sammen ikke har sjanse til å klare seg, er bare dumt.

Anonymkode: 997ed...57b

[sug lut]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bare fordi dere ikke har klart dere, betyr ikke at andre som bor sammen ikke gjør det. Jeg kjenner flere samboere/gifte enn særboere, som har klart seg i mange år. Å være samboere er både besparende, man får mer nærhet og mindre tid og mulighet for å gjøre diverse krumspring som ikke har noe i et forhold å gjøre. Alle velger selvsagt det de selv vil, men å antyde at folk som bor sammen ikke har sjanse til å klare seg, er bare dumt.

Anonymkode: 997ed...57b

Rull inn. Vi snakker om sammensmæsja latesom-familier. At de er enkle å få til er det ingen som innbiller seg.

[Anonym bruker]

23 minutter siden, sug lut skrev:

Rull inn. Vi snakker om sammensmæsja latesom-familier. At de er enkle å få til er det ingen som innbiller seg.

Jeg vet at du er imot folk med barn som gifter seg på nytt. Men vi er ingen latesom-familier. Jeg er selv gift på nytt og har mine og våre barn. Vi verken later som eller er sammensmæsja. Vi har tatt valget om å bli en familie, alle mine barn behandler hverandre som helsøsken (mine barn bor hos meg på fulltid). Vi skiller ikke mellom våre og mine. Min mann har like stor rett til å irettesette/oppdra mine "private" barn som meg. Vi bestemmer over familieøkonomien sammen, fordeler oppgaver på familiemedlemmer, reiser på ferie sammen. Min mann tar ut sykt barn-dager for ett av mine særkullsbarn, da det er lettere for ham å gjøre det. Svigerfamilien har godtatt mine særkullsbarn som egne barnebarn. Så jeg ser ikke noen store problemer egentlig.

For øvrig er ingen forhold enkle å få til. Og ingen innbiller seg det heller, hvor har du det fra? Å få et forhold med barn til å fungere er svært vanskelig jobb, der begge må bidra like mye. De fleste skilsmisser, samlivsbrudd, tilfeller av utroskap og annen dritt skjer i barnets første to leveår ifølge statistikk. Så det å få barn gjør noe med en familie, uansett om barna er våre, mine eller dine. Du kan gjerne hate familier med særkullsbarn og kalle dem stygge ting, men det betyr ikke at DU sitter på fasiten. Det betyr heller ikke at du aldri blir skilt og at ingen av dere noen gang får ny partner som man flytter sammen med. Da sitter man plutselig i det berømte glasshuset...

Anonymkode: 997ed...57b

[Anonym bruker]

32 minutter siden, sug lut skrev:

Rull inn. Vi snakker om sammensmæsja latesom-familier. At de er enkle å få til er det ingen som innbiller seg.

latesom-familier?! Wow.. der tok du det til nye høyder!

 

Anonymkode: e7dc4...8f0

[Den perfekte mor, påan igjen]

Ingen fasit på det. Du skriver at dere ikke har vært lenge sammen, men ikke noe om hvor lenge. Jeg tenker at det i startfasen er naturlig å ha to bopeler, og heller veksle mellom å besøke hverandre. Da vil dere gradvis få hverdagen inn i forholdet uten at det er noen «utvei», eller en plass man kan trekke seg tilbake for litt pause. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

latesom-familier?! Wow.. der tok du det til nye høyder!

 

Anonymkode: e7dc4...8f0

Det er jo ikke første gangen når det er snakk om steforeldre og familier med særkullsbarn. Vi er visst noen horete flaggermus som bare tenker med musa, som aldri burde ha hatt ansvar for barn. Får vi barn med ny mann, så er vi "sånne" som får barn med "alle man har sex med". 1950-tallet kaller liksom...

Anonymkode: 997ed...57b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, den perfekte mor skrev:

Ingen fasit på det. Du skriver at dere ikke har vært lenge sammen, men ikke noe om hvor lenge. Jeg tenker at det i startfasen er naturlig å ha to bopeler, og heller veksle mellom å besøke hverandre. Da vil dere gradvis få hverdagen inn i forholdet uten at det er noen «utvei», eller en plass man kan trekke seg tilbake for litt pause. 

Må signerer denne. Ser også i HI at ungene maser. Ikke at ungene skal ha avgjørende ord i det der, men det virker som at barna er fortrolig med slik samboerskap, og ikke steiler ved tanken på det. Hvis barna ønsker å bo sammen med din kjæreste og hans barn, vil samboerskap gå mye lettere, enn hvis barna i utgangspunktet ikke er så gira. Lykke til med avgjørelsen! Hilsen ei som det funket for, og fortsatt funker.

Anonymkode: 997ed...57b

[Anonym bruker]

Vi var kjærester i 2 år før han flyttet inn til meg. Glad jeg ventet såpass. Jeg hadde et barn på 3 år når vi ble sammen. Nå har vi vært sammen i snart 10 år. 

Anonymkode: 20847...018

[sug lut]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

latesom-familier?! Wow.. der tok du det til nye høyder!

 

Anonymkode: e7dc4...8f0

Det er ingenting som holder dere sammen om det ryker - det er ingen familiebånd. Han har sine barn, du har dine, barna har liksomsøsken en periode der mor og far leker lykkelig familie og så poff! er det over og borte. Selv min tremenning som jeg ikke ser annet enn i begravelser er jo fremdeles familie.

[cherry coke]

Ingen fasit. Flytt sammen når dere føler dere klare for det. Men prøv dere sakte frem først. Barna bør ikke bestemme det Iallefall ;-)

[Anonym bruker]

48 minutter siden, sug lut skrev:

Det er ingenting som holder dere sammen om det ryker - det er ingen familiebånd. Han har sine barn, du har dine, barna har liksomsøsken en periode der mor og far leker lykkelig familie og så poff! er det over og borte. Selv min tremenning som jeg ikke ser annet enn i begravelser er jo fremdeles familie.

Det samme kan jo sies om familier uten barn - når ektefeller går fra hverandre, er det ingenting som binder dem sammen. Likevel kan man jo ikke si at et ektepar er liksom-familie. Det samme gjelder familier der mor eller far gir faen i barna sine etter samlivsbrudd - betyr det at de har latt som de var familie mens de var sammen? Du høres bare bitter ut.

Anonymkode: 997ed...57b

[Anonym bruker]

Vi ventet 2,5 år og kunne gjerne ventet lengre. Sett i retrospekt. Kanskje aller helst vært særboere faktisk. Ikke fordi vi ikke har det bra,det har vi stort sett. Men det er styr og kjas okke som. Jeg er hvert fall veldig glad for at vi ventet i 2,5 år og jeg hadde rukket å få litt mer realistiske tanker om hva et samboerskap innebar. I begynnelsen var alt bare fryd og gammen uansett. 

Anonymkode: d66be...092

[Anonym bruker]

Det er jo fryktelig naivt å tro at dine og mine fungerer fint sammen bare fordi mamma og pappa er rosenrøde. Og det er ingen tvil om at de forholdene bryter oftere. Det kan man lett finne statistikk på.

Anonymkode: 326aa...9b0

[sug lut]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det samme kan jo sies om familier uten barn - når ektefeller går fra hverandre, er det ingenting som binder dem sammen. Likevel kan man jo ikke si at et ektepar er liksom-familie. Det samme gjelder familier der mor eller far gir faen i barna sine etter samlivsbrudd - betyr det at de har latt som de var familie mens de var sammen? Du høres bare bitter ut.

Anonymkode: 997ed...57b

Familier uten barn er ikke familier. De er par. Par går fra hverandre, ja. Og når det gjelder å gi faen i barna etter bruddt  er det jo ikke noen grunn til å tro at de noen gang var spesielt seriøst familiefolk, men likevel er dette folk som er i slektstreet til noen. Blandafamilier har jo ikke noe sånt.

[Anonym bruker]

Vent iallfall til nyforelskelsen har lagt seg, det tar mellom 1-2 år. 

 

Anonymkode: 80622...608

[Anonym bruker]

Ville ventet ca 2 år. Jeg er selv enslig mor, og har hatt 2 forhold, det ene varte i 2 år, og det andre i 1 år. Begge to var jo alt rosenrødt med, og jeg var sikker på at det var det rette, og at vi skulle klare det. Veldig glad for at jeg ikke flyttet sammen med de.

Har og noen venninner, som har flyttet sammen raskt, og det har ikke fungert for noen av de. Og hvor gøy er det for ungene?

Anonymkode: aa526...8e0

[Anonym bruker]

1 time siden, sug lut skrev:

Familier uten barn er ikke familier. De er par. Par går fra hverandre, ja. Og når det gjelder å gi faen i barna etter bruddt  er det jo ikke noen grunn til å tro at de noen gang var spesielt seriøst familiefolk, men likevel er dette folk som er i slektstreet til noen. Blandafamilier har jo ikke noe sånt.

Kjenner flere par som har gått fra hverandre, der steforelder har samvær med stebarn etter brudd. Du kan da virkelig ikke mene at kun de med blodsbånd kan kalles familier. Mine barn har for eksempel to halvsøsken som er eldre, og som ikke ønsker å ha noe med mine barn å gjøre. Er de "familie"? De har forskjellige etternavn og treffes aldri. Hvorfor er de mer "familie" enn min mann som ikke har blodsbånd til barna, men fungerer som biologisk far for dem? Som sagt, kom over din bitterhet mot familier som ikke er a4. En dag sitter du plutselig i samme suppa, skal du da forklare dine barn at de ikke er familie når de er hos far og stemor, siden de bare later som?

Anonymkode: 997ed...57b

[Anonym bruker]

Vi flyttet sammen ni måneder etter vi møttes pga avstanden. Det har gått helt fint 😊

Anonymkode: 44de2...963

[*Miss Marple*]

Med barn i bilde bør man i hvert fall vente en god stund før man flytter sammen.

At ungene synes det virker kult med en storfamilie er absolutt ikke grunn nok til å hoppe i det. 

Ha is i magen, nyt å være kjærester og la ting ta tid. 

[Anonym bruker]

Flytta inn i det vi ble kjærester. Og er sammen på 5 året, eier hus, bikkje og stasjonsvogn osv. Finnes ingen regel for sånt, gjør det du føler for. 

Anonymkode: 95ae9...449