Foreldrenettverk

[Anonym bruker]

Hvor mye er det vanlig at foreldre engasjerer seg og blir med på ting? Både voksentid og med barn. 

Er klassekontakt i første klasse med første mann og syns foreldre er så tafatte. Det har allerede vært en del utfordringer i klassen med mye bråk og en del tiltak har blitt satt inn. Så tenker at å få igang foreldrenettverk er viktig. 

Jeg er veldig engasjert i at alle skal ha en fin hverdag så ønsker å bidra. 

Vi har møttes en gang men kun 5 foreldre dukket opp av 20. Veldig lavterskel og fikk god tid til å planlegge det. 

Skjønner at mange foreldre er opptatt. Er 100% alenemamma selv, jobber over 100% pendler 1,5 time hver dag. Vet at vi har forskjellig aktivitetsnivå men tenker man kan forvente litt av foreldre eller at de viser litt interesse. 

Forventer jeg for mye? 

Vil bare legge til at parallellklassen er helt motsatt. Alle foreldre er så på og de har et helt annet miljø i klassen. Mye roligere. Like mange i klassen og likt antall gutter og jenter som vi er i vår klasse 

Anonymkode: 3f51a...8a8

[Anonym bruker]

Det kommer litt ann på om det er første barnet, enebarn eller om det er ett barn i rekken. Jeg merker selv jeg er mindre engasjert med slike ting når det kommer til barn nr2. Det er ikke pga at det ikke er hyggelig og viktig, men når jeg må prioritere i hverdagen er dette ofte noe som må prioriteres bort. Jeg kjenner de fleste barn og foreldre i klassen for jeg har ett barn som har mye besøk hjemme. Tror alle i klassen har vært hjemme opptil flere ganger utenom bursdager. Foreldre blir hilst på, noen har tid til en kaffe og andre slår av en prat når jeg møter de på jobb. Og når 7barn i klassen har søsken som går i klasse med mitt eldste barn har vi vært mye sosiale sammen. 

I klassen til eldste har foreldre lagt ut på facebook at de skal til akebakken på søndag kl X og tenner opp grillen. Ingen påmelding eller noe. De som kommer kommer. Om vi tar en halvtime i akebakken er det helt greit eller om vi er der i timesvis. På denne måten har det vært enkelt å gjøre ting sammen og vi har fått med veldig mange som ellers aldri blir med på slikt. Klassen til yngste har hatt klassekontakter som må planlegge slikt ned i minste detalj, det må være noe som skjer for det holder ikke bare å si vi tar en tur i akebakken. Jeg kjenner det faktisk blir litt mer tiltak å bli med på og velger da heller å takke nei. Med flere barn så er det ofte ting kræsjer, så vi ønsker å ha minst mulig bindende ting. Hvertfall nå i desember, det holder med skoleavsluttning feks. Det må ikke være kakebaking, skikonkuransse og hobbyverksted itillegg. For vi har avsluttning på fotball, noen julekonserter med korpset, to skoleavsluttninger, en dag i kirken med konfirmanten samt noen bursdager. Det er nok imassevis, for vi får ikke flere timer i døgnet bare pga at det er desember. Jeg får ikke mer energi heller, jeg er ganske skutt når jeg har mulighet til å ligge en halvtime på sofaen innimellom. 

Anonymkode: 26858...97b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kommer litt ann på om det er første barnet, enebarn eller om det er ett barn i rekken. Jeg merker selv jeg er mindre engasjert med slike ting når det kommer til barn nr2. Det er ikke pga at det ikke er hyggelig og viktig, men når jeg må prioritere i hverdagen er dette ofte noe som må prioriteres bort. Jeg kjenner de fleste barn og foreldre i klassen for jeg har ett barn som har mye besøk hjemme. Tror alle i klassen har vært hjemme opptil flere ganger utenom bursdager. Foreldre blir hilst på, noen har tid til en kaffe og andre slår av en prat når jeg møter de på jobb. Og når 7barn i klassen har søsken som går i klasse med mitt eldste barn har vi vært mye sosiale sammen. 

I klassen til eldste har foreldre lagt ut på facebook at de skal til akebakken på søndag kl X og tenner opp grillen. Ingen påmelding eller noe. De som kommer kommer. Om vi tar en halvtime i akebakken er det helt greit eller om vi er der i timesvis. På denne måten har det vært enkelt å gjøre ting sammen og vi har fått med veldig mange som ellers aldri blir med på slikt. Klassen til yngste har hatt klassekontakter som må planlegge slikt ned i minste detalj, det må være noe som skjer for det holder ikke bare å si vi tar en tur i akebakken. Jeg kjenner det faktisk blir litt mer tiltak å bli med på og velger da heller å takke nei. Med flere barn så er det ofte ting kræsjer, så vi ønsker å ha minst mulig bindende ting. Hvertfall nå i desember, det holder med skoleavsluttning feks. Det må ikke være kakebaking, skikonkuransse og hobbyverksted itillegg. For vi har avsluttning på fotball, noen julekonserter med korpset, to skoleavsluttninger, en dag i kirken med konfirmanten samt noen bursdager. Det er nok imassevis, for vi får ikke flere timer i døgnet bare pga at det er desember. Jeg får ikke mer energi heller, jeg er ganske skutt når jeg har mulighet til å ligge en halvtime på sofaen innimellom. 

Anonymkode: 26858...97b

Takk for svar. 

Jeg mente ikke at vi skulle gjøre noe nå i desember men generelt liksom. 

Ser den at når man har flere barn på skolen og søsken følger hverandre. 

I denne klassen vet jeg at det er 5 stk som har søsken på skolen men de fleste foreldre kjenner ikke hverandre. Klarer knapt å si hei når man møtes i gangen. 

Finner det hele litt merkelig. At det skal være så forskjell fra førsteklassene også. 

Godt tips det med å bare si at man drar et sted og andre kan henge seg på hvis man kan. 

 

Anonymkode: 3f51a...8a8

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring med det, men jeg vet at hvis jeg hadde barn som gikk i en klasse med slike utfordringer så ville jeg engasjert meg mer inntil man fikk et bedre klassemiljø. Kanskje det ikke er så rart elevene har problemer hvis foreldrene ikke engasjerer seg i deres skolehverdag selv når det er problemer?

På generelt grunnlag tror jeg det er viktig å huske at ulike foreldre har ulike forutsetninger, og at det ikke nødvendigvis er vrangvilje som ligger bak at de ikke engasjerer seg like mye som de kanskje hadde ønsket å gjøre. Det kan være familieproblemer, sykdom m.m. Kanskje det da er lettere slik første som svarer foreslår, å ha mer uformelle klassetreff. Kanskje det også går an å snakke med læreren som hvordan dere kan hjelpe denne med å få et bedre klassemiljø?

Bra at du engasjerer deg, Hi

Anonymkode: c87ca...c38

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor mye er det vanlig at foreldre engasjerer seg og blir med på ting? Både voksentid og med barn. 

Er klassekontakt i første klasse med første mann og syns foreldre er så tafatte. Det har allerede vært en del utfordringer i klassen med mye bråk og en del tiltak har blitt satt inn. Så tenker at å få igang foreldrenettverk er viktig. 

Jeg er veldig engasjert i at alle skal ha en fin hverdag så ønsker å bidra. 

Vi har møttes en gang men kun 5 foreldre dukket opp av 20. Veldig lavterskel og fikk god tid til å planlegge det. 

Skjønner at mange foreldre er opptatt. Er 100% alenemamma selv, jobber over 100% pendler 1,5 time hver dag. Vet at vi har forskjellig aktivitetsnivå men tenker man kan forvente litt av foreldre eller at de viser litt interesse. 

Forventer jeg for mye? 

Vil bare legge til at parallellklassen er helt motsatt. Alle foreldre er så på og de har et helt annet miljø i klassen. Mye roligere. Like mange i klassen og likt antall gutter og jenter som vi er i vår klasse 

Anonymkode: 3f51a...8a8

Jeg er som de foreldrene du syns er "tafatte". Deltar minst mulig i de påtvungne arrangementene og kosekveldene. Kjenner mange av barnas foreldre, men omgås ikke med dem annet enn når jeg må. Har ingen intensjon om å bli venninne med noen, og syns sjelden det er hyggelig å spise kaffe og kaker i et klasserom.

Alle påstandene om at miljøet i klassen blir så enormt mye bedre bare mødrene er venninner, tror jeg  rett og slett ikke på. Ungene mine har det bra på skolen fordi de er godt oppdratt og er venner med de fleste, og fordi de klarer å oppføre seg ordentlig og høflig også mot dem de ikke liker. De klarer også å være greie når de besøker klassekamerater.

Jeg har ikke på noen måte tenkt å endre min holdning til dette. Jeg har intet til felles med de andre barnas foreldre utover det at vi fikk barn samme år. To eksempler: bestekompisen til mitt ene barn har en far som er håndverker med egen bedrift og helt stinn av penger. Hyggelige folk, men jeg har ingen ting å snakke med dem om. Bestekompisen til mitt andre barn har en mor som er aktiv kommunepolitiker for FrP. Blid dame, men overhodet ikke en jeg kan bli venninne og sitte og sludre med, vi har diametralt ulike verdenssyn.

Når jeg så i tillegg har enda et barn (i tillegg til de to nevnte) som har en tilbakevendende sykdom med gode og dårlige perioder, og en mann som er død etter et uttværende sykeleie, en mor som er gammel, en bror som sliter ut mor mi pga sitt rusproblem, og noen venner jeg faktisk har god kontakt med - så sier det seg selv at høflighetsfraser en tirsdag i måneden ikke er noe jeg vil prioritere.

Jeg tror de du kaller "tafatte" faktisk har sine grunner. For meg er det et aktivt valg å ikke ønske kontakt, og det må bare respekteres. 

 

Anonymkode: 418d8...49c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er som de foreldrene du syns er "tafatte". Deltar minst mulig i de påtvungne arrangementene og kosekveldene. Kjenner mange av barnas foreldre, men omgås ikke med dem annet enn når jeg må. Har ingen intensjon om å bli venninne med noen, og syns sjelden det er hyggelig å spise kaffe og kaker i et klasserom.

Alle påstandene om at miljøet i klassen blir så enormt mye bedre bare mødrene er venninner, tror jeg  rett og slett ikke på. Ungene mine har det bra på skolen fordi de er godt oppdratt og er venner med de fleste, og fordi de klarer å oppføre seg ordentlig og høflig også mot dem de ikke liker. De klarer også å være greie når de besøker klassekamerater.

Jeg har ikke på noen måte tenkt å endre min holdning til dette. Jeg har intet til felles med de andre barnas foreldre utover det at vi fikk barn samme år. To eksempler: bestekompisen til mitt ene barn har en far som er håndverker med egen bedrift og helt stinn av penger. Hyggelige folk, men jeg har ingen ting å snakke med dem om. Bestekompisen til mitt andre barn har en mor som er aktiv kommunepolitiker for FrP. Blid dame, men overhodet ikke en jeg kan bli venninne og sitte og sludre med, vi har diametralt ulike verdenssyn.

Når jeg så i tillegg har enda et barn (i tillegg til de to nevnte) som har en tilbakevendende sykdom med gode og dårlige perioder, og en mann som er død etter et uttværende sykeleie, en mor som er gammel, en bror som sliter ut mor mi pga sitt rusproblem, og noen venner jeg faktisk har god kontakt med - så sier det seg selv at høflighetsfraser en tirsdag i måneden ikke er noe jeg vil prioritere.

Jeg tror de du kaller "tafatte" faktisk har sine grunner. For meg er det et aktivt valg å ikke ønske kontakt, og det må bare respekteres. 

 

Anonymkode: 418d8...49c

Tviler på at akkurat du er savnet på disse treffene.. 

Anonymkode: 25125...357

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tviler på at akkurat du er savnet på disse treffene.. 

Anonymkode: 25125...357

He he he. Typisk kommentar noen kommer med når noen ikke lever likt som de  

Jeg tenker den anonyme du skriver til er en flink mor, god datter,søster og venn til de hun velger.

Anonymkode: 4775f...b2b

[Anonym bruker]

For min del handler det ikke om å være tafatt. Men, jeg har tre barn. Minste går i 1. klasse. Det er så mye vi må stille opp på i forhold til dugnader med idretter, forskjellige sosiale sammenkomster i klassene, kjøring og henting til fritidsaktiviteter, kjøring og henting til venner osv. 

Det er nok lettvint å tenke sånn når man bare har et barn på skolen. Da er det ikke så mye å følge opp enda. Bare vent...

Anonymkode: 6b8df...f69

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg HI. Har to barn, yngste har begynt i 1. trinn nå. Jeg kjenner ikke så mange og prøver å bli kjent, men det er ikke lett. De som kjenner hverandre fra før setter seg rundt samme bord og virker ikke interessert i det hele tatt. Er også klassekontakt og har arrangert to sosiale treff. Jeg har heller ikke tid eller interesse av å henge sammen fremmede mennesker i tide og utide, men normal høflighet hadde jeg regnet med. Jeg er helt vanlig, omgjengelig og hyggelig og har mange venner fra før. 

Anonymkode: c5990...680

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

He he he. Typisk kommentar noen kommer med når noen ikke lever likt som de  

Jeg tenker den anonyme du skriver til er en flink mor, god datter,søster og venn til de hun velger.

Anonymkode: 4775f...b2b

Yes. Det er det jeg er. I tillegg til å være en god kollega og høyt kvalifisert fagperson på jobb, og hyggelig nabo til dem som bor rett ved.

Om mødrene på skolen ikke savner meg, så lever jeg uansett krute godt med det - jeg savner ikke dem heller...

Anonymkode: 418d8...49c

[Nyttårs barn]

Folk har nok sine grunner HI, mange har flere barn, krevende jobber osv Det er heller ikke slik at alle trives i slike sosiale settinger som når folk med barn i samme klasse skal være sammen for å skape miljø.

Ellers er jeg for øvrig enig i at dere skal ta fatt i de utfordringene som er i klassen med uro og bråk.