Anonym bruker Skrevet 28. november 2017 #1 Skrevet 28. november 2017 Hvor gamle er barna, hvordan ble det bestemt og hvorfor er det sånn? Anonymkode: 04265...db5
Anonym bruker Skrevet 28. november 2017 #2 Skrevet 28. november 2017 Ikke jeg, men min venninne. Var meninge med 50/50 der, men hun er så syk at far har hovedomsorgen. Så har hun barna på gode dager. En annen venninne så bestemte sønnen at han var lei av 50/50 og ville bo fast til far. Hun sa at det holdt hardt å si ja uten å vise hvor trist hun ble, men ungen tok et valg og de er begge gode foreldre. Hun ville ikke at han skulle bli lei seg. Anonymkode: 6ca20...c86
Anonym bruker Skrevet 28. november 2017 #3 Skrevet 28. november 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ikke jeg, men min venninne. Var meninge med 50/50 der, men hun er så syk at far har hovedomsorgen. Så har hun barna på gode dager. En annen venninne så bestemte sønnen at han var lei av 50/50 og ville bo fast til far. Hun sa at det holdt hardt å si ja uten å vise hvor trist hun ble, men ungen tok et valg og de er begge gode foreldre. Hun ville ikke at han skulle bli lei seg. Anonymkode: 6ca20...c86 Shit, hun siste der. Stakkars, stakkars dame. Anonymkode: de063...59e
Anonym bruker Skrevet 28. november 2017 #4 Skrevet 28. november 2017 Kjenner en, og hun vil ikke ha hovedomsorgen. En tenåringsmor, som nå er i begynnelsen av 20 årene. Hun vil være litt fri og frank, og være deltidsforelder. Hun vil jobbe, tjene penger, studere litt, og absolutt ikke være låst pga barna. Av eget ønske har hun funnet ut at det er greit å hs barna en helg i måneden og en ferie uke en gang i blandt. Det er så vanskelig å forene det å være småbarnsmor med å date, og å ha et kjærlighetsliv. Hun hadde et forhold da hun var den som hadde hovedomsorgen, og det tok nok kanskje slutt pga barna. Var ikke så stor stas for en ung student å «leke» familie med kjæresten og hennes to barn, når kompisene hans levde et normalt ungdomsliv. Kan vel ikke klandre han for det. Svaret når det forholdet tok slutt var å gi barnefaren hovedomsorgen, og ta igjen sin tapte ungdom. Foreldrene bor langt fra hverandre. Stakkars barn, sier nå bare jeg. Mor sier bare, «hvorfor kan ikke jeg, når det er så mange fedre som gjør det samme, uten å få noe tyn?» Vel, ikke så mange som har vært primæromsorgsperson i 4-5 år, og plutselig ikke gidder mer 😳 Anonymkode: e3181...699
Anonym bruker Skrevet 28. november 2017 #5 Skrevet 28. november 2017 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Shit, hun siste der. Stakkars, stakkars dame. Anonymkode: de063...59e Ja, men hun tenker som så at det hadde vært like vondt for far om det hadde vært andre veien. Gutten har et like godt forhold til dem begge. Anonymkode: 6ca20...c86
Anonym bruker Skrevet 28. november 2017 #6 Skrevet 28. november 2017 Mannen min har hovedomsorgen for to barn fra forrige ekteskap. Der var mor rett og slett en udugelig egoist, så der gikk tilslutt bv inn og sa at enten tar vi barna, eller så får far gå til sak mot mor for full omsorg. Da med bv som støtte. Nå har de bodd hos oss i 9 år, så barna begynner å bli store. Eldste på 17 reiser litt til og fra hos mor som hun ønsker. Mor har fått flere barn siden som hun er alene med, så tenker vel inni meg at hun helst vil ha 17-åringen på besøk som barnevakt... Anonymkode: ce65b...9e7
Anonym bruker Skrevet 28. november 2017 #7 Skrevet 28. november 2017 Har en mann i familien som har hovedomsorgen for sine to barn. Der er mor psykisk syk og klarer ikke følge opp. Far måtte gå rettens vei for å få hovedomsorgen da, og han vant, mor anket og han vant igjen. Barnevernet, barnehageansatte, mors leger, sakkyndige, alle var på fars side her, men mor klarte ikke gi slipp. Nå går begge barna på skole og skulle egentlig vært en overnatting i uken og annenhver helg hos mor, men hun klarer ikke få de på skolen og synes det er altfor slitsomt å følge opp fritidsaktiviteter så hun klarer ikke ha de annet enn i helger. Anonymkode: 38370...192
Twintipp Skrevet 28. november 2017 #8 Skrevet 28. november 2017 En venn av mitt barn bor fast hos far. Kan sikkert kalle det ymse, men for alle parter er det best at de bor hos far. Han er helt ENESTÅENDE!!!
Fru Banderas Skrevet 28. november 2017 #9 Skrevet 28. november 2017 6 timer siden, Anonym bruker skrev: (...) En tenåringsmor, som nå er i begynnelsen av 20 årene. Anonymkode: e3181...699 Wow, hun ble mor som femåring, eller?
Anonym bruker Skrevet 28. november 2017 #10 Skrevet 28. november 2017 3 minutter siden, Fru Banderas skrev: Wow, hun ble mor som femåring, eller? Hæ? Hun ble vel mor som tenåring og er nå i tjueårene? Anonymkode: 6a43b...1ba
sug lut Skrevet 28. november 2017 #12 Skrevet 28. november 2017 10 timer siden, Anonym bruker skrev: Kjenner en, og hun vil ikke ha hovedomsorgen. En tenåringsmor, som nå er i begynnelsen av 20 årene. Hun vil være litt fri og frank, og være deltidsforelder. Hun vil jobbe, tjene penger, studere litt, og absolutt ikke være låst pga barna. Av eget ønske har hun funnet ut at det er greit å hs barna en helg i måneden og en ferie uke en gang i blandt. Det er så vanskelig å forene det å være småbarnsmor med å date, og å ha et kjærlighetsliv. Hun hadde et forhold da hun var den som hadde hovedomsorgen, og det tok nok kanskje slutt pga barna. Var ikke så stor stas for en ung student å «leke» familie med kjæresten og hennes to barn, når kompisene hans levde et normalt ungdomsliv. Kan vel ikke klandre han for det. Svaret når det forholdet tok slutt var å gi barnefaren hovedomsorgen, og ta igjen sin tapte ungdom. Foreldrene bor langt fra hverandre. Stakkars barn, sier nå bare jeg. Mor sier bare, «hvorfor kan ikke jeg, når det er så mange fedre som gjør det samme, uten å få noe tyn?» Vel, ikke så mange som har vært primæromsorgsperson i 4-5 år, og plutselig ikke gidder mer 😳 Anonymkode: e3181...699 Tragisk at det er så enkelt å pule på seg unger at selv undermennesker klarer det.
Anonym bruker Skrevet 29. november 2017 #13 Skrevet 29. november 2017 15 timer siden, Anonym bruker skrev: Shit, hun siste der. Stakkars, stakkars dame. Anonymkode: de063...59e Hvorfor stakkars? Hvis barna mine velger det, vil jeg tenke at det som gjør dem lykkelige, også er det jeg ønsker for dem. Selv om det altså vil bety at jeg personlig får litt mindre "tilgang på barn" å kose meg med. De er tross alt ikke født for å skape hygge for meg. Anonymkode: 523aa...731
Anonym bruker Skrevet 29. november 2017 #14 Skrevet 29. november 2017 16 timer siden, Anonym bruker skrev: Shit, hun siste der. Stakkars, stakkars dame. Anonymkode: de063...59e Hadde du sagt stakkars stakkars mann hvis det var pappaen som var i den situasjonen? Anonymkode: a5abf...f03
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå