Samlivet etter barn

[Anonym bruker]

Samboeren og jeg har lenge hatt lyst på barn og har nå en jente på 1 år sammen. Vi har vært sammen lenge og har et stødig forhold, men forholdet har tålt overgangen til familielivet dårlig. Det er en del søvnproblemer til jenta vår, så vi får aldri nok søvn, noe som tærer veldig på både humør og forhold. Det er en konstant diskusjon om hvem som er mest sliten, hvem som gjør mest i huset, hvem som gjør mest med barnet. Vi hakker på hverandre hele tiden og har aldri overskudd til å gjøre noe ekstra for hverandre. Dette fører også til at det blir mindre sex..noe vi hadde mye av før.

Er det håp for oss?

Anonymkode: 1728a...c82

[Anonym bruker]

Jada, men dere må jobbe litt med dere selv begge to og ville det nok begge to.

Husk at dette er for en periode, livet er langt og småbarnsperioden er en slitsom fase, men det er bare en fase. Stå i det og lev med det, og vit at det kommer bedre tider.

Bytt på å sove, alle trenger å sove ut innimellom. 

Gi hverandre rom til lystbetonte ting også, et besøk til en venninne/kompis o.l. som gir litt energi og ikke bare tapper for energi.

 

Anonymkode: 123df...955

[Anonym bruker]

Jeg ville gått i parterapi slik at dere kan bli bedre til å kommunisere ordentlig med hverandre.

Og slutt å krangle. Sett dere ned en dag dere ikke krangler og lag avtaler, da vet dere begge hva dere har å forholde dere til.

Hvis dere sier at uken starter søndag kveld, så kan f.eks. du i partallsuker ta nattevåk natt til mandag, onsdag og fredag og søndag, mannen natt til tirsdag, torsdag og lørdag. Lørdag står han opp tidlig med barnet slik at du får sove lenger. Søndag står du opp slik at han får sove lenger. Avtal gjerne også hvor lenge dere da skal sove slik at ikke én stadig sover bort halve eller hele dagen. I oddetallsuker tar mannen din natt til mandag, onsdag, fredag og søndag, du de andre. Lørdag står du tidlig opp med barnet, søndag han. Da har dere helt klare avtaler og dere slipper å krangle.

Så planlegger dere ukene deres. Skriv handleliste sammen og ta f.eks. handlingen sammen en bestemt dag. Avtal hvem som gjør hva i huset  og når slik at dere fordeler det og begge vet hva dere har å forholde dere til. Skriv gjerne lister slik at det ikke blir noen misforståelser i begynnelsen inntil dere blir vant med ordningen.

Og når dere har avtalt slike ting - avtal at dere en kveld i uken skal ha en kveld sammen, kanskje spise litt god og sen middag sammen, stearinlys sett på musikk, dropp tv hvis det ikke er noe dere kan se sammen, prat sammen, minn hverandre på hvorfor dere ble kjærester, masser hverandre med en god olje - hva som helst som gjør at dere fokuserer på hverandre og forholdet på en positiv måte. Ha gjerne en avtale om at dere de kveldene bare skal snakke om positive ting. Og så tar dere også en slik kveld i helgen.

Anonymkode: 99fc5...2ef

[Anonym bruker]

Så lenge dere ønsker å holde sammen og kan kikke på hverandre med nye øyne og huske hva som fikk dere til å forelske dere i hverandre den gangen da. Småbarnsfasen er tøff og stor overgang for de fleste par. 

Mitt beste tips er: vær RAUS  - se hverandres styrker, ikke svakheter, gi den andre pusterom selv om du ikke umiddelbart får det tilbake. Selv fikk vi to barn på 18 mnder og vet det er unntakstilstand, men blir bedre. Nå er de 5 og 6 år og alt mye enklere. Har ikke hatt så mye søvnproblemer så vært heldige der, men døgnrytmen endrer seg jo uansett. Idag stod vi opp kl 10.30 da barna leker og ser tv i harmoni på egenhånd. 

Oppsøk gjerne terapi for å få hjelp til å snakke gjennom tingene, de fleste par sliter lenge før det er brudd. Lykke til! 

Anonymkode: 17fb1...6ca

[Anonym bruker]

Dere har fått det første barnet. Første barnet tærer mest på forholdet,synes jeg. Dere har ennå gitt slipp på detlivet før barnet. Dere husker godt hvordan dere gjorde hverandre godt uten barn men dere må lære å ta vare på hverandre mens dere har barn. Jeg synes menn er egoistiske for det meste. Tipper at du står opp med barnet om natta. 

Hos oss kom forandringen veldig fort i form av andremann. De var tette i alder og begge måtte ta sin del av arbeidet. Vi vokste på hele situasjonen,fikk bedre forhold. Min kusine som har ett barn krangler mer med mannen sin enn oss. Vi fikk tredjemann. Dere må vokse sammen.

Anonymkode: 080f7...2f9