Hvor lang går Nav for å hjelpe min late bror?

[Anonym bruker]

Merker jeg er virkelig irritert på min bror som har de siste årene fått støtte fra NAV (Tilltak) for et svært lite handikapp han har som egentlig ikke hindrer han fra i å leve normalt, nå de siste årene har han vært på tiltak hvor saksbehandleren fått han plassert på diverse arbeidsplasser, men han får stadig "sparken" eller jobb nye steder da han ikke møter opp på jobb, forsover seg ofte og gidder ikke å si fra om at han ikke kan komme dagen etterpå (mye ute på byen og drikker).. Så bestemte han seg for å ta opp studie, nå etter et semester fant han ut at det ble for vanskelig, tatt seg lån gjennom lånekassen og vært ute på byen stort sett hele tiden. Ikke kjøpt in bøker eller noe. Har stadig spurt om hjelp fra han men han kommer aldri som avtalt eller skylder på dårlig form, og vil ofte låne penger av oss.. Jeg blir så oppgitt av at NAV lar han slippe så billig unna, han ringte igår og regnet med han hadde strøket på eksamen fordi han ikke hadde lest nok.. Jeg prøver å forklare at ikke alle er like heldig som han som får penger fra NAV (han utnytter at han har det lille handikappet for å få stønad)...

Hva gjør jeg med han?

Han skulle komme hit idg og hjelpe mannen med noe i huset, men nå sover han enda, typisk han å sove til 5-6 tiden på dagen..

Anonymkode: b3d05...1a1

[Anonym bruker]

Også, han er 30 år...

Anonymkode: b3d05...1a1

[Anonym bruker]

Lite håp for sånne, og her i landet lar man ingen sulte ihjel uansett hvor tiltaksløse de er.

Han har jo tydeligvis ingen indre drive, ingen motivasjon eller drømmer for fremtiden, kanskje sliter han mer psykisk med det å være handikappet enn du vet om? Hadde han hatt ambisjoner for fremtiden, og styrke til å takle litt motgang så hadde han hatt en utdanning og en jobb, men han mangler det totalt, antagelig synes han temmelig synd på seg selv, og hverken du eller nav kan fikse på dette.

Får håpe for hans skyld at han våkner litt, at han ikke bare blir enda mer tiltaksløs og deppa når han innser at livet er i ferd med å gå fra han, men at det tennes en lyst i han til å oppnå noe.

Antagelig har han fremdeles en del ungkarsvenner, men etterhvert vil de slå seg til ro med kone og barn, hva skal broren din gjøre da? Vi får krysse fingrene for at han blir skikkelig forelsket i en bra dame og at det vekker lysten til å imponere og prestere noe i han. 

Tviler på at han har det særlig bra eller er særlig stolt av seg selv når han sitter alene og tenker over livet sitt som det er i dag...

Anonymkode: a87f0...d89

[Anonym bruker]

En 30 år gammel mann som holder på slik har det mest trolig ikke bra. Skal jeg gjette så bruker han sitt lille handikap for å skjule at han har psykiske problemer. Det er ganske vanlig, spesielt hos menn. Noen av dem bruker så mye energi på å skjule de psykiske problemene sine (eller noen er ikke en gang klar over at det er det som er problemet deres) at de heller vil bli sett på med irritasjon og sinne fordi andre tror de er late og ikke tar ansvar. Ofte er problemet at de ikke får hjelp for de riktige problemene sine, enten fordi de ikke forstår det selv, eller fordi de gjør alt de kan for å skjule de virkelige problemene. Dessverre er jo psykiske problemer fremdeles ganske tabu hos mange. Og mange, spesielt menn, føler dessverre på mye skam rundt det. Da hjelper det lite å kritisere dem som late og giddaslause, for det vil øke skamfølelsen.

Hva du kan gjøre med ham? Det er nok vanskelig, men jeg ville prøvd å snakke med ham uten å kritisere ham. Ikke snakke så mye om det han ikke får til eller ikke følger opp eller mislykkes i, men prøve å fokusere på hvordan han egentlig har det i livet sitt. Mulig han da sier han har det topp og har det kjempemorsomt med å gå ut på byen og drikke osv., men da kan du spørre ham spørsmål, om det er vanskelig for ham å se at de kompisene han har vokst opp med tar seg utdanning, får seg jobber, danner familie, hva han føler om det og hvilke tanker han har for sin egen fremtid.

Det går også an å bli ganske direkte etterhvert, spesielt om dere har hatt noen nære samtaler, si at du har inntrykk av at han sliter med ting. Men også forklare at det er helt naturlig å f.eks. bli deprimert når man går slik som han gjør. En måte å kanskje få ham til å søke hjelp kan være å si at det er naturlig å bli deprimert som en følge av fysiske problemer, men at det er mulig å få hjelp for det, at det også kan gjøre at han blir mer fokusert slik at han greier det han ønsker å gjøre for å få det bedre i livet.

Anonymkode: 71c0e...c53