Født i feil kropp?

[Anonym bruker]

Nå høres jeg sikkert helt teit ut men.....

Gutten min på fem år har siden han kunne snakke sagt "når jeg blir jente" vanligvis sier jo barn "når jeg blir voksen" jeg har ikke lagt så mye i det, men har nok korrigert han litt og de senere årene har vi snakket om at han er gutt nå og så bli han mann. Det som er litt vanskelig nå er at han helt tydelig ikke er en guttegutt. Interesser, leker og klær han liker er rett og slett jentete. Før har jeg ikke tenkt så mye på det, for jeg er ikke så opptatt av kjønnsinndeling, men nå lurer jeg rett og slett på om barnet mitt er ei jente fanget i en guttekropp. Og det er hjerteskjærende! Hva gjør jeg? Tar jeg han med til legen, eller venter jeg til han definerer det helt selv? Skal jeg la han gå med hårbøyle og kjole? Jeg er så usikker på meg selv oppi alt det her...

Anonymkode: 37c62...115

[Anonym bruker]

La han ta det i eget tempo - det kan også være at han mange kvinnelige rollemodeller rundt seg?

Les deg opp, ta kontakt med forening. Vær åpen for samtaler, men ikke styr dem selv.

La han gå med hårbøyle - det er godt å få unna håret om det er langt. La han være seg selv, og ta det hele derfra. 

<3

Anonymkode: 5db10...2e5

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen, og kunne skrevet det samme innlegget for noen år siden. Gutten vår fikk velge hva han ville gå i, og det ble mye rosa og lilla. Han ønsket seg prinsessekjoler til jul og fikk det. Disse fikk han gå med så mye han ville hjemme, ikke i barnehagen (dels fordi jeg ville han skulle ha på seg ordentlige klær, dels fordi vi måtte sette en grense). På karneval var han en vakker prinsesse, Halloween likeså.

Barnehagen og venner aksepterte han fult ut, han har aldri fått en eneste negativ kommentar fra noen. Kanskje fordi ha er så trygg i seg selv og vet hva han skulle svare. Han startet en bølge i barnehagen hvor fokuset ble endret og barna lekte på tvers av kjønn og interesser. De ansatte var fantastiske i prosessen.

Han sa ofte ting som at han skulle bli mamma når han ble stor og at han ville ha pupper som meg. Jeg har svart at han vokser opp og blir til mann, men dersom han virkelig ønsker seg det, skal vi ta han med til legen slik at han også kan få pupper. Og snakket åpent om det å være født i feil kropp, om at man blir forelsket i noen ganger gutter, noen ganger jenter og at alt er greit. Vi har sett TV- serien sammen mange ganger.

Årene gikk og interessen avtok. Nå går han i 2. klasse, har fortsatt bare jentevenner og liker godt jenteleker. Han har ikke lyst til å kle seg ut lenger, men kan beundre kjolene i skapet mitt og synes de er vakre.

Hva det ender med blir spennende å se. Vi fokuserer mer på at han er en god venn, at han blir et godt menneske og hvor fantastisk han er i seg selv. Uansett hva som måtte komme, er vi klare for det 😄

Anonymkode: 61b8a...c80

[Anonym bruker]

Min gutt gikk også på turn med «jentedrakt» og gikk mye med hårbøyle og smykker. I flere år faktisk. De som reagerte var av den eldre garde, og de var opptatt av å fortelle at det ikke passet til en gutt. Han svarte veldig ordentlig med at det var kanskje slik for deg da du var ung, men det er helt lov å bestemme selv nå😊 

Anonymkode: 61b8a...c80

[Anonym bruker]

Ta det helt stille og rolig, tenker jeg - ikke push ham i hverken den ene eller den andre retningen. Hvis han viser seg å være født i feil kropp, så kommer det uten tvil til å vise seg helt av seg selv etter hvert.

Jeg kjente en jente som ville være gutt da hun var liten, i elleveårsalderen hadde hun "guttesveis" og "gutteklær", alle trodde hun var en gutt, noe hun likte veldig godt. Foreldrene var åpne for å la henne være seg selv og lot henne få.eks. gå i dress i bryllup som tolvåring. Det gikk et par år uten at jeg traff den familien, og da jeg så henne neste gang, var det umulig å se at det var den samme ungen: Hun hadde langt, lyst hår, sommerkjole og guttekjæreste, alle tre ting ingen hadde forestilt seg i sin villeste fantasi noen år før. Foreldrene sa at interessen for å "være gutt" hadde avtatt av seg selv gjennom puberteten. 

Noen er født i feil kropp. Andre går bare litt utenfor de stereotype kjønnsrollene. Når det gjelder barn, tenker jeg det er utrolig viktig å ta seg god tid og se an utviklingen hos barnet over flere år, ikke trekke for raske konklusjoner. 

Anonymkode: 2de05...9de

[Anonym bruker]

Mitt barn er også sånn og vi gjorde dette: 

mitt barn er født gutt og er nå 9 år gammel. Fra hun var 2 år så begynte hun å forstå gutt og jente leker osv. Fra hun var 4 år så snakket hun mye om når jeg blir jente og da skal alle jente vennene mine være prinsesser. Hun ville bare ha rosa klær og ha hello kitty, askepott, Elsa og Anna leker.

vi som foreldre lot henne være akkurat slik hun var. Hun fikk gå i klærne hun ville (hun var med selv å handlet) og ønske seg de lekene hun ønsket. Når hun var 5 år, sa jenta mi at hun ikke het la oss si Thomas men Trine. Det var litt vanskeligere å svelge, men vi var åpne og sa til hele familie, venner og barnehagen at hun nå het Trine og ikke Thomas. 

Vi tok så kontakt med vår lege for å snakke om hva skal vi gjøre nå. Jenta vår var med. Legen vår sendte oss til en annen lege som er spesialist innen dette Thomas Tønseth på Brynsenglegene. Vi hadde mange fine samtaler i der. 

 

I dag er jenta vår 9 år og fult og helt jente. 

Hun har vært i kontakt med Rikshospitalet for en slags terapi og snakker om hormonbehandling når hun er klar for det. (Med foreldre sin samtykke før 18 år.) 

det hele har egentlig gått smertefritt fordi jeg føler selv vi som foreldre har vært ganske åpne  

Anonymkode: cf8b3...1a6