Nå trenger jeg virkelig guts og masse energi!

[Anonym bruker]

Samboer er operert og får ikke gjøre NOE i TRE mnd, han skal være helt rolig og ikke løfte eller anstrenge seg noe, støvsuging og vasking er også nei-nei 🙈. 

Her i huset er det han som står for det meste av husarbeid når han er hjemme fra sjøen, og han finner ikke roa til å slappe av om det ikke er strøkent.

Vi har 4 barn, jeg jobber fullt (litt mer også i to uker fremover), og jeg har eksamen om tre uker 😱😱. 

Pga økonomi så er vaskehjelp uaktuelt. 

Men gi meg guts og energi og kloke ord til hvordan jeg/vi skal komme oss igjennom denne perioden uten å bli gal på hverandre.

Anonymkode: b4033...ec4

[Anonym bruker]

Håper han skjønner at kravene senkes når han er satt ut av spill i 3 måneder? Hadde lett med lupe for å finne penger til vaskehjelp altså. 

Anonymkode: d934d...0ef

[Anonym bruker]

Huff, omtrent det samme skjedde her litt før denne tiden i fjor, bare at det var en ulykke som lenket mannen min til sofaen en stund. Vi har bare 2 barn, men mannen var nærmest invalid, og jeg måtte stelle ham i tillegg.

Det viktigste du kan gjøre tror jeg er å senke standarden, gjøre ting enklest mulig og hele tiden huske at situasjonen er midlertidig. Det er lett å glemme når man står midt oppi det. Det viktigste han kan gjøre er å tenke at når det er du som gjør alt arbeidet, så er det også du som bestemmer hvor lista skal ligge.

Mannen min elsker f.eks. å forberede skikkelig til jul, bake sånn ca 14 slag, julepynte hele huset både utenpå og inni, selvsagt etter en grundig rengjøring fra gulv til tak. I fjor ble det jeg som bestemte hvor mye som trengte å gjøres til jul (og hvor mye jeg orket), og det ble vesentlig mindre. Han holdt klokelig kjeft, men gleder seg til å gjøre det "skikkelig" igjen i år.

Jeg har dessuten ikke lappen, så her ble marked.no og kolonial.no brukt flittig. Mye tid kan spares der selv om du kjører bil også. Alle julegavene ble bestilt på nett, og jeg tok meg den frihet å gjøre det veldig enkelt og kjøpte gavekort til de jeg var usikker på i stedet for å bruke mye tid på å lete. De var jo klar over situasjonen, så jeg regner med de hadde forståelse for det. Dessuten fikk barna kjøpekalender.

Mannen min var veldig flink til å både la meg styre hvor mye som skulle gjøres samt berolige meg med at det var mer enn godt nok når jeg var sliten og fortvilet over at jeg ikke orket å gjøre mer. Han viste dessuten stor takknemlighet for alt jeg gjorde. Uten det hadde jeg nok taklet situasjonen vesentlig dårligere.

Anonymkode: 5a195...3f2