Er slike kommentarer unødvendige og ødelegger stemningen?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart to år og jeg føler at det går bra. Men i det siste har jeg blitt usikker angående hans kommentarer om ting, små stikk i stedet for å si det han mener eller gjøre noe konkret med det.

Vi var ute på tur sist søndag. Da veien var noe smal (plass til to i bredden) og vi møtte på folk som kom andre veien, så ble jeg i perioder gående litt foran han. Han snakket likevel ikke stort så jeg tenkte ikke noe særlig over det. Så kommer kommentaren, da veien ble litt bredere om "skal du gå raskt der fremme uten meg hele veien?". Jeg gikk kanskje litt fortere enn han men hørte jo at han kom bak meg, jeg gikk jo ikke fra han. Jeg stoppet og sa at jeg gikk der pga at veien var smal og at han også kunne komme fram ved siden av meg og ikke gå bak, siden veien nå var blitt litt bredere. Sa at jeg ikke la merke til at jeg gikk noe raskere enn han.

Så litt senere satt vi oss på et bakeri og skulle velge hva vi skulle ha. Jeg tok en slags kanelbolle, han tok noe annet. Jeg vet at han elsker kanelboller men så valgte han noe annet, samme for meg. Så kommenterte han i det vi fikk bakevarene "åh, når jeg ser den kanelbolla så er jeg så glad for at jeg ikke valgte den, men heller kakestykket mitt". Hm tenkte jeg, det var litt av en kommentar. Jeg la ikke noe mer vekt på det men bemerket at det er vel egentlig ikke nødvendig å si til andre, alle kan vel ta det de ønsker uten at man må kommentere det slik.

Disse små kommentarene kommer han med stadig. Han har nok gjort det fra begynnelsen av men jeg har først de siste månedene blitt mer og mer oppmerksom på det. Det er så unødvendig synes jeg, og er ikke hyggelige - selv om de ikke akkurat er slemme heller. Det er mer som små stikk, og jeg lurer på hvorfor? Hva de skjuler? Om han bare er sånn eller om det er jeg som er for følsom?

Hva synes dere, er det en dårlig vane som han kanskje ikke er klar over eller er det et uttrykk for et misnøye, behov for å rakke ned på andre?

Han har også kommentarer noen ganger om at "han liker når jeg er litt blond", hvis jeg misforstår noe eller tenker helt feil om noe? Akkurat som om han trenger å påpeke at jeg er litt dum. Jeg tenker noen ganger at det er fordi han ikke har noen utdannelse men har utviklet seg jobbmessig med  erfaring, men jeg vet han sliter med å akseptere at han ikke har noe gyldig diplom på det han kan. Jeg på min side har to bachelorgrader, men føler meg ikke spesielt intelligent, har aldri noensinne gitt han noen kommentarer på hans utdannelse.

Så er jeg litt overfølsom her eller er dette litt stygge tegn fra hans side (har såvidt forsøkt å snakke om det, men det er veldig vanskelig å ta opp slike ting, for det er jo bare bittesmå kommentarer her og der, men som hoper seg opp).

Anonymkode: 48cee...c7d

[Anonym bruker]

Hva om du sier noe sånn som at "Hvorfor forteller du meg dette?" Da får han reflektert over måten han snakker til deg på

Anonymkode: b2120...f7a

[Anonym bruker]

Jeg synes du overreagerer.  Jeg tolker det slik hen at dette er hans humor. Han prøver å være litt kvikk eller morsom. Men siden dere helt sikkert har forskjellige preferanser med tanke på humor så slår ikke dette an hos deg.

Anonymkode: cafbc...a48

[Anonym bruker]

Den eneste kommentaren jeg syns var ok var den at du gikk foran han. 

De andre er totalt unødvendige. Virker som har litt mindreverdighetskomplekser. 

Jeg hadde spurt om hva er vitsen med å si slike ting, gir det deg noe bekreftelse på at dine valg er bedre....sånn konstant hakking orker ikke jeg. 

Anonymkode: 29406...653

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker som om du leter etter feil hos ham. 

Episoden på stien oppfatter jeg søk at han ba deg vente fordi du gikk fortere enn han likte. Hvis noen blir hengende bak er det vanlig høflighet å snakke på farten så de tar deg igjen. 

Kakekommentaren forstår jeg ikke hva han mente med eller hva du reagerte på.

Den siste kommentaren tror jeg var ment som et kompliment. Han liker deg selv om du ikke er perfekt.

Anonymkode: 04992...c09

[Anonym bruker]

Hi

Ja jeg ser at det kan være meg som overreagerer.  Jeg tror likevel ikke at jeg leter etter feil, jeg konstaterer at hans kommentarer plager meg og selv om jeg spør hva han mener neste gang, er jeg redd svaret blir unnvikende. 

Jeg vet han er veldig konfliktsky, dette har han selv fortalt. Han har ting på jobben som plager han, men som han ikke tør å ta opp.  Han hater krangel og går ofte i forsvar om jeg skulle komme til å si noe om han. Noe jeg dermed ikke gjør for å unngå den reaksjonen.

Men magefølelsen min sier at mange av kommentarene kommer fordi han ønsker å si noe om en sak som plager han, eller noe han ikke forstår. 

Anonymkode: 48cee...c7d

[Anonym bruker]

Hadde aldri orket å være sammen med noen av dere. Han sutrer og kompenserer selvforakten med forakt mot andre. Du overtolker, analyserer og røntgenfotograferer alt som blir sagt sånn at alle må gå på nåler rundt deg. Dere fortjener jammen hverandre. 

Anonymkode: 26aa7...68d

[the amazing spidermamma]

Jeg synes du bør konfrontere ham hvis han sier ting som gjør deg usikker. Akkurat de episodene du nevner høres jo ikke noe uvanlige ut, men hvis det hele tiden kommer hint om at du gjør ting på feil måte, f.eks (går foran istedenfor sammen med, velger 'dårligere' kake enn ham osv), er det nok uttrykk for en usikkerhet. Men den skal han ikke ta ut på deg. 

Prøv å spørre 'hvorfor tror du det?', 'hva mener du med det', hvorfor tolker du det sånn ' osv. Kanskje han har en uvane som han blir oppmerksom på, eller kanskje han rett og slett vil trykke deg litt ned. 

[Anonym bruker]

Hi

Magefølelsen min sier meg at han gjør dette for å uttrykke misnøye, eller slenger ut slike kommentarer fordi han føler for å jekke litt ned på områder han selv føler usikkerhet.  Han har kommet med kommentarer ang min eldste sønn fordi han sleit litt med å lage middag, mens han noen dager etterpå spør meg om råd om hvordan man lager grønnsaksuppe,  fordi det hadde han aldri gjort. 

Det er mange småting,  jeg kunne ha ramset opp mer. Felles for disse er at de ramler inn her og der, og er små ting som det er vanskelig å ta tak i. Men de legger igjen en generell følelse i magen av at noe er ikke greit.  Og jeg sitter igjen med en følelse av at det er jeg som har feil.

I noen av våre siste diskusjoner så har jeg tatt ganske mye ansvar for min væremåte,  hvor jeg kan forbedre meg. Men når jeg tenker etter så har han snakket mye om hva han trenger hos meg/av meg for å ha det bra, at han føler han ikke får dette. Men han har aldri hatt noen refleksjoner om seg selv, hva han kan gjøre for forholdet. 

Anonymkode: 48cee...c7d

[Nyttårs barn]

Jeg synes det høres ut som at han har mindreverdighetskomplekser.

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det slutt. Heller leve alene enn med en slik ureflektert mann. Jeg syns ikke han høres hyggelig ut. Min mann kan også en sjelden gang si ting på en måte som jeg oppfatter nedlatende. Måten ting blir sagt på. Nå sier jeg i fra om at han er nedlatende. Da sier han at det var ikke meningen, men situasjonen var stressende. Han sier jeg må si i fra igjen for han mente det ikke sånn. Er det noe jeg hater så er det slike kommentarer. Det går greit en stund vil jeg tro. Men blir det for mye så blir begeret fult. Det skaper lite trivelig stemning. Jeg ville sagt i fra, og så vurdert om å bli eller dra. Du fortjener bedre.

Anonymkode: 85fe5...3b4

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Jeg synes det høres ut som at han har mindreverdighetskomplekser.

Jeg synes det høres ut som hun har mindreverdighetskomplekser. Eller er velsig hårsår og leter etter sårende ting. 

Dette er jo bare rart å reagere på slik som det fremstilles her.

Anonymkode: 558db...0c9

[Anonym bruker]

Synes du overreagerer. Dette er ikke ting jeg ville tenkt over i det hele tatt! 

Anonymkode: 673a3...aed

[Anonym bruker]

Hi

Det er jo akkurat det som gjør dette vanskelig,  at det kun er små ting men at de kommer igjen og igjen. Jeg prøver å blåse i de, men så setter de seg fast litt etter litt og så sprer usikkerheten seg. Uten at jeg skjønner hvorfor. Men når den først har fått grobunn så er det vanskelig å ikke legge merke til det som kommer etterpå. 

Og så er det jeg som sitter her og føler at det er meg det er noe galt med. Og prøver å finne ut hvordan jeg kan slutte å reagere på hans oppførsel. 

Anonymkode: 48cee...c7d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Ja jeg ser at det kan være meg som overreagerer.  Jeg tror likevel ikke at jeg leter etter feil, jeg konstaterer at hans kommentarer plager meg og selv om jeg spør hva han mener neste gang, er jeg redd svaret blir unnvikende. 

Jeg vet han er veldig konfliktsky, dette har han selv fortalt. Han har ting på jobben som plager han, men som han ikke tør å ta opp.  Han hater krangel og går ofte i forsvar om jeg skulle komme til å si noe om han. Noe jeg dermed ikke gjør for å unngå den reaksjonen.

Men magefølelsen min sier at mange av kommentarene kommer fordi han ønsker å si noe om en sak som plager han, eller noe han ikke forstår. 

Anonymkode: 48cee...c7d

Se hva du skriver over her. Du er i et forhold med noe som stadig plager deg, men du føler du ikke kan ta opp ting med ham fordi han ikke lytter til deg, men går rett i forsvar. Han er konfliktsky og han velger å gjøre livet ditt utrivelig fremfor å være ærlig med deg.

Dette forteller at dere har et forhold hvor kommunikasjonen mellom dere ikke er i nærheten av god nok.

 

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Magefølelsen min sier meg at han gjør dette for å uttrykke misnøye, eller slenger ut slike kommentarer fordi han føler for å jekke litt ned på områder han selv føler usikkerhet.  Han har kommet med kommentarer ang min eldste sønn fordi han sleit litt med å lage middag, mens han noen dager etterpå spør meg om råd om hvordan man lager grønnsaksuppe,  fordi det hadde han aldri gjort. 

Det er mange småting,  jeg kunne ha ramset opp mer. Felles for disse er at de ramler inn her og der, og er små ting som det er vanskelig å ta tak i. Men de legger igjen en generell følelse i magen av at noe er ikke greit.  Og jeg sitter igjen med en følelse av at det er jeg som har feil.

I noen av våre siste diskusjoner så har jeg tatt ganske mye ansvar for min væremåte,  hvor jeg kan forbedre meg. Men når jeg tenker etter så har han snakket mye om hva han trenger hos meg/av meg for å ha det bra, at han føler han ikke får dette. Men han har aldri hatt noen refleksjoner om seg selv, hva han kan gjøre for forholdet. 

Anonymkode: 48cee...c7d

Åh, ja... du har jo skrevet om denne mannen minst en gang før? Han som kritiserer din sønn når han spør om litt hjelp, men som som regel ikke bidrar med noe selv. Han som stadig har noe negativt å si om dine barn osv.?

Slike forhold blir ikke bedre, for dere har ikke en kommunikasjon som gjør at dere greier å løse problemer. Når mannen i tillegg trolig har dårlig selvtillit og trolig føler seg truet av din utdannelse så lurer jeg på hvorfor du orker.

Dere har bare vært sammen i to år, dere har hatt problemer, og dere har langt mer problemer enn det som kommer frem i denne tråden mtp. din tidligere tråd om ham.

Parterapi om du gidder og lær dere å kommunisere. Eller gjør det slutt.

Anonymkode: a4055...d77

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke, og jeg skjønner akkurat hva du mener. Det er vanskelig å sette fingeren på og forklare andre, men det handler om små stikk som til sammen gjør deg usikker og gir deg en dårlig følelse i magen. Vanskelig å forstå/sette seg inn i for de som aldri har vært borti den typen mennesker (ref de som sier du overdriver/er hårsår). 

Er enig i at det virker som om han er usikker på seg selv, og ikke utenkelig at han kommer med disse stikkene for å gjøre deg usikker/ikke føle at du har "makten" i forholdet. Det er ikke sikkert det er en "ond" plan bak det, kan være noe han gjør litt automatisk uten å reflektere over det. Kanskje han er vant til at de snakket slik til hverandre hjemme hos han? Kjenner i såfall igjen egen samboers familie. Der er det lite lovord/kjærlige ord, eller kjærtegn å få. De gir hverandre aldri en klem, og kommenterer aldri noe de setter pris på ved hverandre. Kritikk derimot, er de rause med... Kjenner derfor litt igjen oppførselen til din samboer fra begynnelsen av forholdet vårt, og det kan fremdeles komme en og annen kjip kommentar. Forskjellen er at min er villig til å snakke om det, og se på seg selv med kritisk blikk og gjøre endringer. Men det satt langt inne å komme dit, min var heller ikke vant til å sette ord på ting og være personlig.

Men, det kan også hende at din samboer har en kalkulerende plan bak det han gjør, med hensikten å holde deg nede. Spesielt får jeg røde varsellamper når jeg hører han kritiserer din sønn som er barn og man som voksen burde ha tålmodighet og toleranse med.

Anonymkode: 4a3ee...1ce

[Superdolly]

Hvorfor gidder du?

Han kritiserer og hakker på sønnen din.

Han kritiserer og hakker på deg.

Hvis du skulle tillate deg å tro at nå har dere det fint, kommer han straks med en sur kommentar som ødelegger.

Han nekter å kommunisere med deg, eller jobbe med problemene.

Jeg hadde eksplodert ved neste sure kommentar og fortalt fyren at nå fikk det fa** være nok og hva i helv*** er problemet hans og nå hadde jeg FÅTT NOK av disse sure oppstøtene hans. Og så ville jeg sett an reaksjonen hans og vurdert om jeg ville dumpe ham NÅ eller om han var verdt en tur innom familievernkontoret først.

Jeg har veldig liten tålmodighet med den slags oppførsel.

[Anonym bruker]

Hi

Jeg er ikke av typen som eksploderer, men jeg har lagt merke til at jeg kan jobbe med akkurat det fordi jeg nok også reagerer med å "ikke reagere" fordi det er små ting, små kommentarer som drypper inn og som det kan være vanskelig å ta tak i.

Jeg har gått gjennom våre "diskusjoner" på temaet den siste måneden, hvor ting har gått litt i stå og jeg seriøst vurderer om jeg gidder dette mer. Jeg ser at jeg i nesten hver kommentar vurderer meg selv, mine reaksjoner og hvordan jeg jobber med å gjøre ting annerledes slik at ting ordner seg. Så legger jeg merke til at han i sine meldinger mest sier at han vet ikke hvorfor han reagerer slik og slik, han nevner at han lukker seg fort inne pga tidligere erfaringer, at han ønsker et forhold der han føler kjærlighet fra meg og at han har mye kjærlighet å gi. Men det er sjelden, om ikke en eneste gang, at han går litt mer i dybden av seg selv og nevner hvordan (konkret) han kan gjøre ting bedre for at vi skal ha det bra. Men samtidig så skriver han at han vil utvikle forholdet, at han aksepterer at ting er vanskelig, aksepterer at jeg trenger alenetid, aksepterer at jeg har familie på andre kanten av landet og som gjør at vi ikke kan ta ferier sammen som en familie, aksepterer at jeg har mye å stri med - og at han venter på at ting skal gå i orden, roe seg, slik at vi kan nyte tiden vår bedre.

Jeg sitter igjen med en følelse av at han kun sitter og avventer at ting skal bli bedre, og at det er jeg og mine behov i mitt liv med mine barn som kompliserer alt. Han vil bare ha noen som elsker han som han er (og det er forsåvidt veldig riktig) men at han ikke går i seg selv for å se om han kan gjøre ting annerledes. Et eksempel: i begynnelsen av forholdet så skrev jeg regelmessig små meldinger til han, bilder - for å vise han at jeg var glad i han. Jeg fikk ikke alltid svar, etter hvert så dabbet det av hos han og jeg sluttet også å skrive siden responsen uteble. Nå sier han at han savner slike ting i hverdagen som viser at jeg tenker på han, og at han ønsker seg dette og at han ville gjøre en innsats der. Så han begynte fra en dag til en annen å skrive meldinger, små ting fra hverdagen og hyggelige påminnelser om at han elsket meg. Det varte i en uke, så traff vi hverandre igjen, og etter det så sluttet det brått. Det blir for meg litt falsk, litt påtatt å holde på sånn hvis det ikke kommer fra hjertet og hvis det bare er for å gjøre det. 

Tror nok han kunne ha godt av å gå litt i seg selv han også, slik jeg gjør i disse dager, for å finne ut av hvorfor han reagerer som han gjør, hvorfor han føler som han gjør osv. Men det må jo han bestemme om han har lyst til, det er ikke alltid veldig behagelig å gjøre, da man ofte drar fram endel ting fra fortiden, så spørs om han orker dette.

Anonymkode: 48cee...c7d

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Superdolly skrev:

Hvorfor gidder du?

Han kritiserer og hakker på sønnen din.

Han kritiserer og hakker på deg.

Hvis du skulle tillate deg å tro at nå har dere det fint, kommer han straks med en sur kommentar som ødelegger.

Han nekter å kommunisere med deg, eller jobbe med problemene.

Jeg hadde eksplodert ved neste sure kommentar og fortalt fyren at nå fikk det fa** være nok og hva i helv*** er problemet hans og nå hadde jeg FÅTT NOK av disse sure oppstøtene hans. Og så ville jeg sett an reaksjonen hans og vurdert om jeg ville dumpe ham NÅ eller om han var verdt en tur innom familievernkontoret først.

Jeg har veldig liten tålmodighet med den slags oppførsel.

HI

Ps. Han kritiserer ikke sønnen min direkte, men via meg. Det har ikke skjedd ofte, men det har vært tydelig at det er ting som han ikke aksepterer. Igjen, små ting som blir store ved gjentakelse.

Anonymkode: 48cee...c7d

[Superdolly]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI

Ps. Han kritiserer ikke sønnen min direkte, men via meg. Det har ikke skjedd ofte, men det har vært tydelig at det er ting som han ikke aksepterer. Igjen, små ting som blir store ved gjentakelse.

Anonymkode: 48cee...c7d

Ja, beklager, jeg hoppet litt for raskt inn i det en anonym over her skrev om dine tidligere tråder og trakk noen konklusjoner. Men nå, da du skrev det om disse meldingene, så husker jeg at det er ikke lenge siden du hadde en annen tråd om denne mannen.

Igjen lurer jeg på hvorfor du gidder. 

Du har skrevet flere tråder her inne. Det er tydelig at dette forholdet ikke gjør deg lykkelig. Hvorfor?

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Superdolly skrev:

Ja, beklager, jeg hoppet litt for raskt inn i det en anonym over her skrev om dine tidligere tråder og trakk noen konklusjoner. Men nå, da du skrev det om disse meldingene, så husker jeg at det er ikke lenge siden du hadde en annen tråd om denne mannen.

Igjen lurer jeg på hvorfor du gidder. 

Du har skrevet flere tråder her inne. Det er tydelig at dette forholdet ikke gjør deg lykkelig. Hvorfor?

Hi

Jeg lufter det her inne, jeg prøver å forstå meg selv. Føler at jeg tar for mye ansvar på meg selv at forholdet ikke fungerer, lurer på hva som er i veien med meg siden det er jeg som "spør" alle disse spørsmålene ang. forholdet, mens for han så trenger han bare at jeg er kjærlig og velkommen når han er på besøk. Men det er jo en grunn til at jeg trekker meg bort, og jeg prøver å finne ut av dette.

Men nei, akkurat nå så er jeg egentlig ikke lykkelig i dette forholdet. Kan jeg bli det igjen? Mulig. Kanskje ikke. Prøver å finne ut av dette også  

Anonymkode: 48cee...c7d