Følelser for behandler - hvor vanlig er det?

[Anonym bruker]

Eller, ikke følelser som forelskelse... Men at man føler noe når man får nærkontakt, selv m at det er i en behandlersituasjon.

Jeg opplever det faktisk sånn når jeg får fysioterapi. Hvor trist er ikke det liksom? Da har man orden på den fysiske delen av samlivet..

Jeg kunne ikke blitt interesser i fysioterapeuten min, men jeg opplever at jeg blir litt påvirket av behandlingen. Det er noe med det at noen tar på meg, selv om det jo er helt profesjonelt...

Syns det er litt flaut..

Anonymkode: db76a...b81

[Anonym bruker]

Veldig, veldig, veldig, veldig vanlig.

Anonymkode: dea8b...dfd

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veldig, veldig, veldig, veldig vanlig.

Anonymkode: dea8b...dfd

Jeg skjønner godt det, egentlig. Selv om det er et profesjonelt forhold, så er man jo veldig intim.. For behandler er det jo hverdags, men for pasienten er det litt mindre vant, kanskje.

Men det forteller meg litt om mitt eget samliv, altså.. Jeg lever rett og slett med for lite nærhet..

HI

Anonymkode: db76a...b81

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen her ja... Er i en litt dårlig periode med samboern, og kjenner at tiden hos fysioterapeuten er noe jeg gleder meg til... Er der to ganger i uka, og vi prater om alt mulig mens han masserer meg etc. Han forteller også mye om sitt eget privatliv, som f.eks om sitt eget samlivsbrudd. Har gått til han i mange år. Synes det ikke er så rart at man opplever noen følelser når man opplever både mental og fysisk nærhet, når det er noe som mangler hjemme. Prøver å ufarliggjøre det og tenke at det bare betyr at vi må jobbe mer med forholdet hjemme. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe galt, og det har helt sikkert ikke han heller. 

Anonymkode: 12e5f...398

[Anonym bruker]

Veldig vanlig. Har opplevd det selv. Er noe med at noen ser deg, hører deg og hjelper deg (selv om de får betalt). 

Anonymkode: c190d...f5f

[Anonym bruker]

I tillegg er det jo det at hudkontak øker nivåene av tilknytningshormoner, så det er ganske vanlig.

Hi, du kan bruke det du opplever positivt. Den tilknytningen som du nå føler for behandleren gjør at du blir mer bevisst det forholdet du er i. Da kan du velge å endre forholdet du er i til noe mer positivt, snakke med mannen din, gå med ham i parterapi, se om dere kan prioritere forholdet for å finne tilbake til hverandre. Hvis du istedenfor fokuserer på behandleren så er jo det bare en flukt fra å ta tak i de problemene du har hjemme. Så bruk det som et spark bak til å ta tak i de utfordringene du har på hjemmebane

Anonymkode: aa306...275