Han glemmer viktige samtaler, kjapt.

[Anonym bruker]

Hadde en diskusjon som gikk feil vei sist uke, rett før kjæresten skulle dra på jobb og vi ikke skulle se hverandre på noen dager. Han tok det jeg sa veldig personlig, og dro herfra mens han uttrykte hvor skuffet han var. 

Vi snakket om det litt senere på tlf, men kom ikke så mye lenger. Så sendte vi endel meldinger hvor vi forklarte oss, og fikk ordnet litt opp.

Så kom han i går og jeg sa jeg var lei meg for at jeg kanskje hadde uttrykt meg på en måte som kunne misforstås, men at hensikten min ikke var å kritisere han. Da satt han der og så på meg...og så sa han at han ikke husket hva vi hadde snakket om engang. Jeg ga han litt tid, syntes det var litt rart at han ikke husket noe iom at vi hadde sendt endel meldinger på dette i etterkant, samt at dette hadde opprørt han veldig da det skjedde. Han kom ikke på det og jeg måtte forklare - hvorpå han bare sa at "åja, ja dette var glemt og over fra hans side". 

For min del så satt det som skjedde ennå igjen, særlig fordi han dro herfra og sa han var skuffet over meg, over min oppførsel (men jeg bare pratet om noe som jeg synes var vanskelig å takle). Jeg synes det ble veldig overfladisk at han bare skjøv dette unna som et lite problem som ikke var noe å snakke om, særlig med tanke på at det var han som hadde hatt denne overreaksjonen.

Nå tør jeg ikke ta det opp igjen, men det er noe som skurrer i denne væremåten hans. Han farer opp.....legger litt av skylda på meg, og så bare glemmer han og sier at det ikke er noe farlig.

Anonymkode: 81639...6da

[Anonym bruker]

Høres merkelig ut.

Kan selvfølgelig være akkurat slik han sier, at han gjør seg ferdig med ting der og da, og at det da blir mindre viktig. Likevel pussig å ikke huske noe av det.

Men jeg synes også det skurrer med en slik oppførsel, spesielt om han farer veldig opp, legger skylden på deg og så bagatelliserer alt i ettertid.

Vær litt på vakt, for det kan også være tegn på ting som på sikt ikke er ok å leve med.

 

Anonymkode: 3ed1f...242

[MerraSomGår]

Jeg antar han ble veldig såret, men så er han ikke så god til å håndtere vonde følelser så han heller later som om det ikke var noe big deal. Bare for å glatte over de vonde følelsene og beskytte seg selv mot ytterligere ydmykelse. 

 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres merkelig ut.

Kan selvfølgelig være akkurat slik han sier, at han gjør seg ferdig med ting der og da, og at det da blir mindre viktig. Likevel pussig å ikke huske noe av det.

Men jeg synes også det skurrer med en slik oppførsel, spesielt om han farer veldig opp, legger skylden på deg og så bagatelliserer alt i ettertid.

Vær litt på vakt, for det kan også være tegn på ting som på sikt ikke er ok å leve med.

 

Anonymkode: 3ed1f...242

Hi

Hva mener du? Tegn på ting som på sikt ikke er ok?

 

Anonymkode: 81639...6da

[Anonym bruker]

HI

Bare for at det er klart: diskusjonen vi hadde gikk på at han innimellom ikke svarer når jeg snakker til han, og dette plager meg. Vi sitter og holder på med noe mens vi snakker, og så plutselig sier jeg noe til han og så svarer han ikke. Akkurat som om han er et helt annet sted. Men for meg så er det veldig plagsomt når det skjer, vi har snakket om det før, men han gjør det ennå.

Han ble sur og skuffet fordi han mente han ikke gjorde det med vilje.

Da jeg igår fortalte han en at en av årsakene til at jeg reagerte med usikkerhet og ble utilpass når det skjedde, var fordi eksen min gjorde dette med meg innimellom (over mange år), men med vilje, som en slags manipulering. Da svarte kjæresten min at han uansett ikke var ansvarlig for noe som eksen min hadde gjort med meg og at dette ikke var hans skyld. Jeg fikk litt bakoversveis, da jeg kun ønsket å gjøre han oppmerksom på at dette var vanskelig for meg, hvorfor dette var vanskelig og jeg hadde håpet på at han dermed skulle si at han skulle forsøke å passe på at dette ikke skjedde. Men nei, jeg fikk bare svaret om at dette ikke var hans skyld at jeg følte det slik.

Anonymkode: 81639...6da

[soleia]

Eg synes det er greit med menneske som legg bak seg konfliktar og går vidare, slik som kjæresten din.  Eg og mannen er og slik at vi kan fare opp som ein lemen, men gløyme det etter to minutt.  Kvifor grave  meir ned i problema når de har avklart og gjort opp?  

 Synes og det var ein litt tullete konflikt. Han kan ikkje for at han er av typen som konsentrerar seg når han held på med noko, og difor ikkje får med seg når nokon snakkar til han.  Det er mange, ofte menn, som er slik, og det kan dei ikkje for.  Tvert i mot kan det vere ein stor fordel å kunne konsentrere seg godt.   Skjønar godt han blei skuffa for at du problematiserar dette, og samanliknar han med ein tidlegare ex.  Han kan ikkje forhalde seg etter exen din sin dårlege oppførsel.

 

[Yellow Brick Road]

Viktig samtale? For deg kanskje, men ikke for ham, høres det ut som. Og sånn som du forklarer det senere, hadde det ikke vært noen viktig samtale for meg heller og jeg hadde ikke giddet å være med på å dra en konflikt / hendelse som var ferdig diskutert opp igjen seinere. For da er den ikke ferdig, da. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Hva mener du? Tegn på ting som på sikt ikke er ok?

Anonymkode: 81639...6da

Jeg mente vel det du etterpå forteller om din eks, at noen menn har en slik adferd for å manipulere dama.

Det betyr ikke at det er det din kjærest gjør. Men jeg er litt uenig med soleia og yellow brick road. Jeg mener det er tegn på normal høflighet og respekt å svare når partneren snakker til en. Ja, noen er veldig distre som typer, og ja, noen kan konsentrere seg enormt om en ting og derfor falle litt ut. Men også de kan lære seg å bli mer oppmerksomme på verden rundt seg. Hvis de vet at de sårer partneren ved å ikke svare på ting, ikke lytte, da bør de også ønske å skjerpe seg.

Jeg har en venninne som var slik, hun falt helt ut. Jeg tok det opp med henne og spurte henne hvordan hun ønsket å fremstå for andre, for slik hun stadig falt ut ga hun inntrykk av at hun var uhøflig, ikke brydde seg om de hun pratet med, som om hun plutselig kjedet seg i selskap med dem, at hun ikke brydde seg, og at hun avviste andre og sa at hun egentlig ikke ville være sammen med dem. Ingen hadde gjort henne oppmerksom på det ("Kari er bare sånn"), og hun hadde derfor aldri heller forstått hvilket inntrykk hun ga andre. Jeg visste at jeg var langt fra den eneste som irriterte meg over dette. Hun var jo slik med kjærester også, og det varte heller aldri. Og selv om hun var godt likt i jobbene hun hadde så ble hun aldri tatt helt seriøst. Hun ble lei seg fordi det var jo overhodet ikke slik hun følte det. Så ble vi enige om at jeg skulle kopiere henne noen ganger og se hvordan hun følte det var. Hun hadde aldri forstått hvordan hun virket når hun stadig falt ut. Hun har fremdeles litt tendenser innimellom, men hun begynte å trene på å fokusere på de hun var sammen med, og i dag er det på et helt normalt nivå. I dag kan hun komme og fortelle at hun blir sjokkert over andre som oppfører seg slik hun selv gjorde tidligere   Hun har også fortalt at hun ikke tror mannen hennes (som hun traff et år etter jeg hadde tatt dette opp med henne) hadde holdt ut med henne hvis hun fremdeles hadde vært som hun var tidligere. 

Jeg ønsker å kunne holde en normal samtale med den jeg er sammen med. Alle kan innimellom falle litt ut eller la seg distrahere, det er normalt. Men når det er et mønster i det, da blir det et problem, for det gir inntrykk av at man ikke bryr seg, at man ikke har respekt for partneren og det blir vondt for den som da føler den aldri blir hørt eller tatt på alvor.

Ulike personer har ulike toleranser for slike ting, og jeg tenker at hvis man er for forskjellig så kan det bli problemer på sikt, selv om det ikke må ligge noen manipulasjon bak fra den andres side. Og det mener jeg er mer alvorlig enn at kjæresten hadde lagt bak seg krangelen så lett.

Anonymkode: 3ed1f...242

[Anonym bruker]

HI

Takk for god tilbakemelding. Jeg skvatt litt når jeg leste det du skrev fordi jeg har hatt en vond følelse av at det faktisk er manipulering han driver med når han farer opp slik. Han har gjort det ved flere anledninger og det har gjort meg usikker. Han farer opp, som om jeg skulle ha angrepet han med trusler eller anklaget han for noe stort, men jeg vet med meg selv at jeg tar opp ting på en rolig måte hvor jeg passer på hvordan jeg ordlegger meg, slik at han ikke skal misforstå. Men selv da så kommer denne reaksjonen. I det han dro, var han også distansert og gjentok hvor skuffet han var. Han overdrev det jeg sa (da jeg nevnte for han at han kvelden før hadde gjort akkurat dette med å ikke svare) da han sa at mens han hadde hatt en hyggelig kveld så hadde jeg tydeligvis hatt det forferdelig - jeg hadde på ingen måte sagt at det var forferdelig, jeg hadde bare nevnt at datteren min hadde småknist fordi hun også la merke til at han ikke svarte på det jeg sa. 

Jeg sitter nå og tenker følgende "hva neste gang, hva når jeg ønsker å ta opp noe igjen. Vil jeg da tørre det? Vil jeg frykte at han blir sint for ingenting og reagerer slik han gjorde sist?". Og så vet jeg med meg selv at når man har slike tanker, da er det fare på ferde. Da er noe galt. Når jeg sitter og spør meg selv om noe er galt med meg, da er situasjonen ikke bra. Det han gjør, ubevisst eller ikke, er en form for emosjonell manipulering. Jeg blir usikker. 

Han har reagert slik før også. En gang da jeg skulle ta opp en liten ting, ikke noe kjempealvorlig men dog, så svarte han slik "Lager du en krangel ut av dette??" - jeg husker ennå hvordan jeg følte at det var veldig ubehagelig. Da jeg ønsket å prate om noe så fikk jeg et svar som tok all lufta ut av meg. 

Det har vært flere slike småting, og noen større. Han kommer alltid tilbake og sier han har tenkt mye. Vi har hatt det litt slitsomt i det siste, og har derfor snakket om dette den siste uken. Men plutselig gikk det galt og han farte opp slik. Jeg klarer bare ikke å se at det er normal oppførsel.

Anonymkode: 81639...6da

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI

Takk for god tilbakemelding. Jeg skvatt litt når jeg leste det du skrev fordi jeg har hatt en vond følelse av at det faktisk er manipulering han driver med når han farer opp slik. Han har gjort det ved flere anledninger og det har gjort meg usikker. Han farer opp, som om jeg skulle ha angrepet han med trusler eller anklaget han for noe stort, men jeg vet med meg selv at jeg tar opp ting på en rolig måte hvor jeg passer på hvordan jeg ordlegger meg, slik at han ikke skal misforstå. Men selv da så kommer denne reaksjonen. I det han dro, var han også distansert og gjentok hvor skuffet han var. Han overdrev det jeg sa (da jeg nevnte for han at han kvelden før hadde gjort akkurat dette med å ikke svare) da han sa at mens han hadde hatt en hyggelig kveld så hadde jeg tydeligvis hatt det forferdelig - jeg hadde på ingen måte sagt at det var forferdelig, jeg hadde bare nevnt at datteren min hadde småknist fordi hun også la merke til at han ikke svarte på det jeg sa. 

Jeg sitter nå og tenker følgende "hva neste gang, hva når jeg ønsker å ta opp noe igjen. Vil jeg da tørre det? Vil jeg frykte at han blir sint for ingenting og reagerer slik han gjorde sist?". Og så vet jeg med meg selv at når man har slike tanker, da er det fare på ferde. Da er noe galt. Når jeg sitter og spør meg selv om noe er galt med meg, da er situasjonen ikke bra. Det han gjør, ubevisst eller ikke, er en form for emosjonell manipulering. Jeg blir usikker. 

Han har reagert slik før også. En gang da jeg skulle ta opp en liten ting, ikke noe kjempealvorlig men dog, så svarte han slik "Lager du en krangel ut av dette??" - jeg husker ennå hvordan jeg følte at det var veldig ubehagelig. Da jeg ønsket å prate om noe så fikk jeg et svar som tok all lufta ut av meg. 

Det har vært flere slike småting, og noen større. Han kommer alltid tilbake og sier han har tenkt mye. Vi har hatt det litt slitsomt i det siste, og har derfor snakket om dette den siste uken. Men plutselig gikk det galt og han farte opp slik. Jeg klarer bare ikke å se at det er normal oppførsel.

Anonymkode: 81639...6da

Det virker som om det er mer du reagerer på i forholdet.

Jeg synes du skal prøve å snakke med ham en gang uten at han på forhånd har falt ut. For når han gjør det er det lett for at han går rett i forsvar. Min venninne som jeg skrev om over forstod ikke problemet før jeg begynte å gjøre det samme med henne, da forstod hun hvordan hun virket på andre. Og før dette forstod hun ikke hva problemet var. Men med kjæresten din så tenker jeg det er viktig at du forteller ham hvordan det føles for deg når han overser deg. Spør hvordan han ville følt det om andre bare falt helt ut når han forsøkte å snekke med dem.

Ellers tror jeg det er viktig å se litt på ditt eget mønster her også siden du tidligere har falt for en mann som bruker slike taktikker for å manipulere deg. Det kan være at det er ting med deg som gjør at du faller for en type menn som kjennes "kjent", da kan det være viktig for deg å luke det bort. Det kan også hjelpe deg til å se hva som er normalt og ev. ikke i det forholdet du er i.

Men generelt sett så tenker jeg at hvis det er såpass store problemer med kommunikasjon allerede på kjærestestadiet, da vil det kreve mye for å få det til å fungere på sikt, selv om det bare er det at man er forskjellige og ikke noe manipulasjon inne i bildet. Snakk med ham uten at det har vært noen spesifikke episoder, fortell ham hvordan det får deg til å føle, og spør ham hva han ville følt om du stadig overså ham når han snakket til deg. Kanskje han da vil forstå litt mer.

Uansett, følg magefølelsen din, det er sjelden den tar feil.

Anonymkode: 3ed1f...242

[Anonym bruker]

Å herregud.

Hadde blitt svett hvis jeg var kjæresten din. Du har ham i fokus HELE tida. Du bruker røntgensyn på ham og avleser hvert minste signal, fortolker hvert lille grynt han utstøter, og forlanger samme oppslukte oppmerksomhet på din egen person, fra ham, ustanselig.

Give him some space. Hvis han innimellom faller ut av samtalen, si spørsmålet ditt på nytt, be ham våkne. Og hvis han "glemmer den viktige beskjeden din" (dvs ikke lenger sitter og rygger og kjenner på hva han føler omkring at du ba ham om unnskyldning for en bagatell) så er det fordi det ikke var så viktig. I alle fall ikke for ham, for han jager ikke etter din tilgivelse eller din anerkjennelse i enhver liten fillesituasjon. Skaff deg noen ekte problemer. Det er ikke bra for deg å sitte og overtolke all atferd og ethvert snev av ytring fra gubben.

Anonymkode: 4d04a...dfd

[Anonym bruker]

Hi

For meg var det ingen stor konflikt, det var et tema jeg ønsket å diskutere.  Konflikten kom da han gikk rett i forsvar og fortalte meg hvor skuffet han var over min holdning.  Dette har skjedd før og jeg kvier nå for å ta opp ting.

Vi har vært enige om at forholdet vårt krever endel innsats, pga avstanden og jobbtider. Da er slike diskusjoner noen ganger nødvendig. 

Men han tolket alt feil, og farte opp som om jeg skulle ha sagt noe helt forferdelig,  og jeg satt igjen med dårlig samvittighet.  

Etter å ha tenkt grundig over dette, så må jeg innrømme at jeg ikke synes det er grei oppførsel. Jeg må ha berørt noe veldig følsomt inni han og jeg synes det blir for enkelt hvis man skal bare la det gå.  Glatte over og glemme. Uten å snakke om det.

Det at han sier at han ikke er ansvarlig for min eks sin oppførsel tidligere er helt fair, men han har nå ansvaret for hvordan han tar tak i det jeg føler og hvorfor. 

Så må jeg på min side ta tak i hvorfor jeg igjen og igjen føler på denne usikkerheten.  Men hvem er det som egentlig synes det er greit å ikke få en tilbakemelding når man snakker til noen? 

Anonymkode: 81639...6da

[Fru Banderas]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å herregud.

Hadde blitt svett hvis jeg var kjæresten din. Du har ham i fokus HELE tida. Du bruker røntgensyn på ham og avleser hvert minste signal, fortolker hvert lille grynt han utstøter, og forlanger samme oppslukte oppmerksomhet på din egen person, fra ham, ustanselig.

Anonymkode: 4d04a...dfd

Du er sjuk i huet.

[Fru Banderas]

HI - jeg skjønner deg. Du ser et mønster, noe anonym 242 også påpeker. Det er ikke snakk om å ta helt av fordi han falt ut av samtalen én gang, eller fordi man hadde en krangel én gang. Det virker som et mønster, og jeg er helt enig i alt 242 skriver.

Et normalt voksent menneske ville ikke reagert på den måten han reagerer når du tar opp og begrunner noe som har gjort deg vondt gjennom flere år. Det virker som om du legger det frem på en fin og klar måte ("Eksen min gjorde slik, og dette er hva det gjorde med MEG") men han hører noe helt annet. Han hører et angrep og stenger deg og dine følelser helt ute. Om det er et bevisst valg som del av en manipulering, eller ubevisst fordi han ikke evner å se noe annet enn seg, seg selv og ham, er ikke så veldig relevant. Et problem er det uansett allerede, og det er ikke noe som tyder på at det kommer til å bli bedre akkurat.

Eller, det er enda litt verre om det er bevisst, men det er ikke lett med voksenopplæring heller, slik 242 gjorde med venninnen. Det tar tid og tålmodighet, samt at det forutsetter at han er mottakelig for slikt. Det virker ikke akkurat sånn.

[Anonym bruker]

Lytt til Bjørn Eidsvåg, bare en mann 

Anonymkode: 62ee2...86b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lytt til Bjørn Eidsvåg, bare en mann 

Anonymkode: 62ee2...86b

Det er vel bortimot den mest ansvarsfraskrivende, latskapsidylliserende og manneidiotforklarende sangen jeg vet om! Pføy!

Anonymkode: fd2da...4c2