Dårlig samvittighet pga sykemelding

[Anonym bruker]

Jeg er sykemeldt pga div årsaker bl.a stress. 

Har fått beskjed av legen om å ta det rolig og gjøre de tingene som gjør meg glad. 

Men, jeg klarer liksom ikke legge fra meg jobben helt, det surrer i hodet på meg hele tiden. Jobber som leder. 

Har dårlig samvittighet for at jeg ikke er der, selv om jeg for øyeblikket ikke klarer å være der - er helt utslitt. 

Andre som sliter med det samme? Hvordan legger dere fra dere den dårlige samvittigheten? 

Anonymkode: fd926...986

[Anonym bruker]

Alle med høy arbeidsmoral har dårlig samvittighet når de ikke er på jobb, det er sånn vi er skrudd sammen.

Men veldig få mennesker klarer gå gjennom et helt liv uten å en og annen gang trenge en sykemelding, nå er det din tur til å trenge det. Du må bare prøve å senke skuldrene og vite at verden går videre selv om du tar en liten pause.

God bedring.

Anonymkode: 296a7...3dc

[Anonym bruker]

Det er tungt å være borte fra jobb når man ikke er synlig syk. Hadde du brukket armen ville du jo antagelig lagt til rette for at du kunne jobbe litt... 
Har selv vært borte og ble tilbudt sykemelding fordi jeg holdt på å møte veggen. Lå på sofaen i 2 dager i fosterstilling og grein, og stabla meg på beina igjen den 3.dagen... Samvittigheten er alltid tilstede når jeg ikke er på jobb (det er ikke ofte), men er nok som nevnt over at vi med høy arbeidsmoral bare er sånn... Prøv så godt du kan! 

Anonymkode: 747de...52c

[Anonym bruker]

Takk for fine svar! 

Her vil det nok ta litt tid før jeg skal tilbake på jobb, skal til behandling og få sortert ting. 

Anonymkode: fd926...986

[Anonym bruker]

Jeg tenker at har man dårlig samvittighet så vet man innerst inne at man kan jobbe. 

Å ha høy arbeidsmoral kan man ha og også innse at nå har jeg ikke noe på jobb å gjøre. 

Så gnager samvittigheten burde du vel slutte å overdrive til legen og begynne å jobbe igjen. 

Nordmenn er i verdenstoppen på å sykmelde seg pga stress. Jeg er såååå sliiiiiiten. 

Anonymkode: 446d5...f5e

[Anonym bruker]

Akkurat i samme situasjon som deg..... leder, sykemeldt og utslitt/ utbrent/ møtt veggen osv. Jeg har kronisk dårlig samvittighet både for jobb, unger og alt som er. Og for min del så har jeg «stablet meg på beina på dag 3» så mange ganger at denne gangen har kroppen kollapset fullstendig med en masse fysiske utfordringer som gjør at jeg ikke kommer meg avgårde uansett hvor mye jeg vil og har dårlig samvittighet. 

 

Følger tråden din, for akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg kommer meg tilbake til livet mitt - og hører gjerne erfaringer fra andre. 

Og til deg- vær hjemme lenge nok til at roen kommer sigende. For meg hjalp det noe å sette inn stedfortreder i mitt sted- da kunne jeg slippe litt av jobben. 

God bedring, og lykke til. 

Anonymkode: 93f54...459

[KineMor ♥C&M&O♥]

Er det selv, så vet godt hvordan du har det. Ta tiden til hjelp❤️

[Anonym bruker]

Den som påstår at man er frisk nok til å jobbe om man har dårlig samvittighet har tydeligvis ikke peiling, så ikke hør på slike, Hi.

Jeg har innimellom fremdeles dårlig samvittighet for at jeg ikke kan jobbe - nesten fire år etter jeg måtte legge inn årene. Fremdeles ringer det pasienter av meg og lurer på om jeg snart skal begynne å jobbe igjen. Det viser at jeg har gjort en god jobb og at det er mange som fremdeles føler jeg kan hjelpe dem bedre enn andre de har vært hos. Og innimellom kjenner jeg da på dårlig samvittighet for å ikke kunne jobbe, selv om jeg ikke er i stand til det, enda mindre nå enn for nesten fire år siden. Har gått på jobb med alvorlige brudd og prolapser, nyrebekkenbetennelse og leverbetennelse, så det er ikke arbeidsmoralen det skranter på.

Hi, mitt beste råd er å akseptere situasjonen. Det var noe av det jeg slet mest med da jeg måtte slutte å jobbe. Jeg ville ikke akseptere situasjonen, jeg ville jo jobbe, jeg så at det at jeg ikke kunne jobbe gjorde at andre fikk problemer. Jeg fant ut at hvis jeg fortsatte å kjempe mot fakta (at jeg ikke var i stand til å jobbe) ville jeg bare tappe meg selv enda mer for krefter. Jeg måtte også ta et oppgjør med meg selv om hvem jeg er uten jobben, for så mye av vår identitet i dag er knyttet opp mot jobben.

Det å akseptere situasjonen for det den er betyr ikke at du må like situasjonen. Og det å akseptere situasjonen betyr definitivt ikke at man gir opp å bli frisk eller komme seg ut i jobb igjen. Det å akseptere situasjonen betyr derimot å akseptere at den viktigste jobben nå er å gjøre det som skal til for å bli frisk igjen - om det så er å hvile, så er det faktisk jobben din nå. Og så kommer selvfølgelig legebesøk, utredning og behandling i tillegg, ta ansvar for egen helse gjennom kosthold og livsstil ellers også. Det er jobben din nå, Hi. Og det er en jobb du må gjøre for å bli frisk igjen og kunne komme tilbake og gjøre en god jobb, enten det blir i jobben du har hatt til nå eller om det skulle bli noe annet.

Blir situasjonen langvarig innebærer det ofte også en form for sorgreaksjon, da tar du den, men igjen så vil aksept av situasjonen kunne hjelpe deg. Når jeg har vært på mitt mest frustrerte for å ikke kunne jobbe så prøver jeg å vinkle frustrasjonen positivt. Det er bra jeg ikke trives med situasjonen, det er bra jeg er frustrert, det kan til og med være bra å kjenne på sorgen. Når man kjenner på det kan det være lett å bli deprimert. Men man kan også tenke at det ikke er farlig å føle på disse negative følelsene og minne seg selv på at følelsene også får meg til å kjenne enda litt bedre etter ønsket om å komme tilbake i jobb og dermed blir jeg enda mer motivert til å gjøre det som er riktig for min kropp og min helse. Jeg kan stadig optimalisere det jeg selv gjør, droppe utskeielser i kosten, holde døgnrytmen, være så aktiv jeg kan, lese meg opp på det som feiler meg osv.

Det er bedre dager og det er dårlige dager. Jeg bruker tanketeknikker bevisst. Når jeg føler håpløshet for fremtiden siden det har gått så lang tid så velger jeg å kjenne på det og så sier jeg til meg selv "flott, du har fremdeles lyst å komme tilbake i arbeidslivet, da er det bare å holde på den lysten, gjøre det riktige og smøre seg med den tålmodigheten som må til". Da aksepterer jeg både hvordan jeg har det og situasjonen, men jeg holder likevel fokus på å bli frisk og komme meg ut i jobb. Noen ganger må man også bare akseptere at ting tar den tiden det tar, det er ikke alt man styrer selv, og da må man bare koble inn tålmodigheten.

Så ikke stritt imot, nå er ting som det er hos deg, Hi. Din viktigste jobb nå er å gjøre det som er riktig for din kropp og din psyke, for bare ved å ta deg selv, kroppen og psyken din på alvor kan du komme deg tilbake igjen.

 

Anonymkode: 9ccbc...d0a

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at har man dårlig samvittighet så vet man innerst inne at man kan jobbe. 

Å ha høy arbeidsmoral kan man ha og også innse at nå har jeg ikke noe på jobb å gjøre. 

Så gnager samvittigheten burde du vel slutte å overdrive til legen og begynne å jobbe igjen. 

Nordmenn er i verdenstoppen på å sykmelde seg pga stress. Jeg er såååå sliiiiiiten. 

Anonymkode: 446d5...f5e

Dette er jeg veldig uenig i. Jeg synes det er et godt tegn å ha dårlig samvittighet. Det vitner om høy arbeidsmoral. Selv hadde jeg dårlig samvittighet for jobben da jeg var innlagt på sykehus på grunn av hyperemesis. Med minus ti kg på en uke, og uten mulighet til å stå oppreist, sa det seg selv at jeg ikke hadde noe på jobb å gjøre, men jeg hadde like fullt dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 39f7a...cab

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at har man dårlig samvittighet så vet man innerst inne at man kan jobbe. 

Å ha høy arbeidsmoral kan man ha og også innse at nå har jeg ikke noe på jobb å gjøre. 

Så gnager samvittigheten burde du vel slutte å overdrive til legen og begynne å jobbe igjen. 

Nordmenn er i verdenstoppen på å sykmelde seg pga stress. Jeg er såååå sliiiiiiten. 

Anonymkode: 446d5...f5e

Sjarmerende....NOT! 

Anonymkode: fd926...986

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Den som påstår at man er frisk nok til å jobbe om man har dårlig samvittighet har tydeligvis ikke peiling, så ikke hør på slike, Hi.

Jeg har innimellom fremdeles dårlig samvittighet for at jeg ikke kan jobbe - nesten fire år etter jeg måtte legge inn årene. Fremdeles ringer det pasienter av meg og lurer på om jeg snart skal begynne å jobbe igjen. Det viser at jeg har gjort en god jobb og at det er mange som fremdeles føler jeg kan hjelpe dem bedre enn andre de har vært hos. Og innimellom kjenner jeg da på dårlig samvittighet for å ikke kunne jobbe, selv om jeg ikke er i stand til det, enda mindre nå enn for nesten fire år siden. Har gått på jobb med alvorlige brudd og prolapser, nyrebekkenbetennelse og leverbetennelse, så det er ikke arbeidsmoralen det skranter på.

Hi, mitt beste råd er å akseptere situasjonen. Det var noe av det jeg slet mest med da jeg måtte slutte å jobbe. Jeg ville ikke akseptere situasjonen, jeg ville jo jobbe, jeg så at det at jeg ikke kunne jobbe gjorde at andre fikk problemer. Jeg fant ut at hvis jeg fortsatte å kjempe mot fakta (at jeg ikke var i stand til å jobbe) ville jeg bare tappe meg selv enda mer for krefter. Jeg måtte også ta et oppgjør med meg selv om hvem jeg er uten jobben, for så mye av vår identitet i dag er knyttet opp mot jobben.

Det å akseptere situasjonen for det den er betyr ikke at du må like situasjonen. Og det å akseptere situasjonen betyr definitivt ikke at man gir opp å bli frisk eller komme seg ut i jobb igjen. Det å akseptere situasjonen betyr derimot å akseptere at den viktigste jobben nå er å gjøre det som skal til for å bli frisk igjen - om det så er å hvile, så er det faktisk jobben din nå. Og så kommer selvfølgelig legebesøk, utredning og behandling i tillegg, ta ansvar for egen helse gjennom kosthold og livsstil ellers også. Det er jobben din nå, Hi. Og det er en jobb du må gjøre for å bli frisk igjen og kunne komme tilbake og gjøre en god jobb, enten det blir i jobben du har hatt til nå eller om det skulle bli noe annet.

Blir situasjonen langvarig innebærer det ofte også en form for sorgreaksjon, da tar du den, men igjen så vil aksept av situasjonen kunne hjelpe deg. Når jeg har vært på mitt mest frustrerte for å ikke kunne jobbe så prøver jeg å vinkle frustrasjonen positivt. Det er bra jeg ikke trives med situasjonen, det er bra jeg er frustrert, det kan til og med være bra å kjenne på sorgen. Når man kjenner på det kan det være lett å bli deprimert. Men man kan også tenke at det ikke er farlig å føle på disse negative følelsene og minne seg selv på at følelsene også får meg til å kjenne enda litt bedre etter ønsket om å komme tilbake i jobb og dermed blir jeg enda mer motivert til å gjøre det som er riktig for min kropp og min helse. Jeg kan stadig optimalisere det jeg selv gjør, droppe utskeielser i kosten, holde døgnrytmen, være så aktiv jeg kan, lese meg opp på det som feiler meg osv.

Det er bedre dager og det er dårlige dager. Jeg bruker tanketeknikker bevisst. Når jeg føler håpløshet for fremtiden siden det har gått så lang tid så velger jeg å kjenne på det og så sier jeg til meg selv "flott, du har fremdeles lyst å komme tilbake i arbeidslivet, da er det bare å holde på den lysten, gjøre det riktige og smøre seg med den tålmodigheten som må til". Da aksepterer jeg både hvordan jeg har det og situasjonen, men jeg holder likevel fokus på å bli frisk og komme meg ut i jobb. Noen ganger må man også bare akseptere at ting tar den tiden det tar, det er ikke alt man styrer selv, og da må man bare koble inn tålmodigheten.

Så ikke stritt imot, nå er ting som det er hos deg, Hi. Din viktigste jobb nå er å gjøre det som er riktig for din kropp og din psyke, for bare ved å ta deg selv, kroppen og psyken din på alvor kan du komme deg tilbake igjen.

 

Anonymkode: 9ccbc...d0a

Tusen takk for fint og informativt svar! 

Ja, jeg må bare akseptere situasjonen at slik er det akkurat nå. 

Det at jeg går med dårlig samvittighet sliter jo også på meg i tillegg til alt det andre. 

Håper det går seg til litt etterhvert. 

Takk igjen og lykke til. 

 

HI 

Anonymkode: fd926...986

[Anonym bruker]

Det er en grunn til at du er sykmeldt og jeg skjønner at det er lett å få dårlig samvittighet. Jeg slet med det selv i flere måneder da jeg ble sykmeldt og det trakk meg bare lengre ned. Klarte til slutt å fokusere på meg selv og sette meg selv først for en gangs skyld. Gjør det du også! Sett deg selv først og fokuser på å bli frisk. God bedring og klem til deg! 

Anonymkode: 6288e...83d

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er en grunn til at du er sykmeldt og jeg skjønner at det er lett å få dårlig samvittighet. Jeg slet med det selv i flere måneder da jeg ble sykmeldt og det trakk meg bare lengre ned. Klarte til slutt å fokusere på meg selv og sette meg selv først for en gangs skyld. Gjør det du også! Sett deg selv først og fokuser på å bli frisk. God bedring og klem til deg! 

Anonymkode: 6288e...83d

Tusen takk! 

Ja, det sliter på meg med denne dårlige samvittigheten, men jeg får ta tiden til hjelp så blir det forhåpentligvis bedre på alle plan...

Anonymkode: fd926...986