God venn med barnefar?

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om å være god venn med barnefar som man ikke bor sammen med? Altså, ikke kjærester, har flyttet fra hverandre, barna er små. Er det fint for barna, tror dere, å kunne møtes sammen, dra på ferie sammen osv? Eller blir det bare dumt i lengden...? Barna jeg tenker på her, altså... 

Anonymkode: b4f9c...03f

[Anonym bruker]

Klart det er fint! Veldig fint for barna å se at dere liker hverandre og kam samarbeide og gjøre hyggelige ting.

Anonymkode: 21531...b79

[Anonym bruker]

Vi drar alltid på ferie med barnefaren å sønnen min elsker det Vi går også sammen på Akvariet,ut å spise,kino,pepperkakebyen osv. Sønnen vår sier at alltid at det er så gøy at mamma OG pappa er med Å annenhver jul feirer jeg julaften sammen med barnefaren sin familie så jeg slipper å være uten sønnen min på julaften. Det setter jeg veldig stor pris på  

Anonymkode: 7abd6...beb

[Anonym bruker]

Aaaaaah det høres ut som oss 😊😊😊 det er så deilig å ha det sånn!! Og jeg set jonat barna syns det er stas. Jeg er bare redd for at det skal forvirre dem... Hi

Anonymkode: b4f9c...03f

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Aaaaaah det høres ut som oss 😊😊😊 det er så deilig å ha det sånn!! Og jeg set jonat barna syns det er stas. Jeg er bare redd for at det skal forvirre dem... Hi

Anonymkode: b4f9c...03f

*jeg vet jo at 

Anonymkode: b4f9c...03f

[Anonym bruker]

Den dagen en av dere havner i et forhold med en som ikke aksepterer dette? Og nei, dere kommer da ikke automatisk til å hive denne nye flammen på hue og ræva ut

Anonymkode: 01396...7d1

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den dagen en av dere havner i et forhold med en som ikke aksepterer dette? Og nei, dere kommer da ikke automatisk til å hive denne nye flammen på hue og ræva ut

Anonymkode: 01396...7d1

Jeg er litt enig i dette. Altså, i en ideell verden er dette selvfølgelig flott og fint, men det ligger visse føringer her. Dere vil liksom fortsatt ha kjernefamilien deres, men samtidig ikke. Dere vil ha lojalitet fra deres ekspartner, og at han/hun skal prioritere deres lille kjerne, og det låser egentlig dere begge voksne i forhold til deres egne voksne liv. Altså, hvis dere aldri får dere nye partnere er det en helt grei ordning. Hvis dere derimot ser for dere at en ny partner på et tidspunkt skal inn i deres liv, så er dette verken sunt for barna eller kommende partner/forhold. Barna fordi de får en forventning om at det er slik det alltid skal være, at det er dere som er en familie og kommer først for alle involverte. Hvor vennlig innstilt tror du barna vil være til en ny partner som skal blande seg inn i dette, og har sine egne behov og ønsker? Det er dessuten rimelig utopisk å tenke at dette skaper en ok grobunn for et nytt forhold. Det vil faktisk være dårlig gjort å involvere seg med noen, når denne personen er dømt til å spille annenfiolin i forhold til gamlefamilien. Eller, idyllen vil omgjøres til konflikter og negative følelser når du plutselig vil gjøre om på prioriteringer pga ny partner.

Anonymkode: 5f4bb...c0c

[februarprins2013]

Kjempe fint  her ble det slutt mellom meg og faren for litt over 3 år siden, bruttet var ganske bittert,men det er jo ikke barnets feil