Gå til innhold

Når du er så sliten at du håper på influensa O.l.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er så sliten for tiden at tanken på å dra på jobb gjør så jeg kjenner klump i magen! Sitter å ønsker at jeg våkner en dag med influensa, omgangssyken eller slik snart. Har småvondt i halsen og ønsker bare at det skal utvikle seg så jeg kan sove i flere dager

Anonymkode: f7f98...ee9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tenker av og til at det hadde vært deilig å bli skikkelig syk, og havne på sykehus. Da kunne jeg ligget i en seng og slappet av og sovet hele dagen... Så du har min dypeste medfølelse....

Anonymkode: a6b9c...bfc

Skrevet

Skjønner så godt hvordan du har det,har tenkt samme tanke selv de siste 14 dagene. Ønsker faktisk nesten at jeg blir syk så jeg få sovet skikkelig ut for føler meg så utrolig sliten. Jeg gruer meg til jobb pga jeg er så utslitt og helt ekstremt trøtt.

Anonymkode: 72e72...ee1

Skrevet
29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker av og til at det hadde vært deilig å bli skikkelig syk, og havne på sykehus. Da kunne jeg ligget i en seng og slappet av og sovet hele dagen... Så du har min dypeste medfølelse....

Anonymkode: a6b9c...bfc

Men på sykehuset deler du ofte rom med noen som kommer å går,itellegg til sykepleierene som hele tiden kommer innom å vekker deg. Så nei sykehus er dårlig sted for uthviling :P En uke til syden uten ungee derimot,DET er fristende :D

Anonymkode: 72e72...ee1

Skrevet

Oj, så rart å lese at andre føler det akkurat som meg! Har faktisk som en av de andre skriver her, tatt meg i å tenke at jeg skulle ønske at jeg ble alvorlig syk og havnet på sykehuset så jeg kunne sove, sove, sove... *skammer meg*

Har fem barn, full jobb, og dagene går bokstavelig talt i ett. Det er såpass travelt at jeg har problemer med å få tid til å svare på alle mailer, ta de telefonene jeg burde etc. Er så sliten at jeg snakker feil, klarer ikke å samle tankene, har konstant hodepine, sitter og gråter i bilen etc.

Dagens samfunn er rett og slett usunt stressende. Vi har ikke det fysiske slitet som folk hadde før, der de måtte vaske klær for hånd, lage all mat fra bunnen etc., men det er et stressnivå som man bare merker er usunt. Det forventes at man skal følge opp barn med skole og fritid, jobbe 100%, være sosial, trene, ha verv, delta på dugnader etc etc. Umenneskelig. 

Anonymkode: 2804d...300

Skrevet

Skjønner ikke hvordan dere klarer å forbinde sykehus med masse søvn,jeg forbinder det med mange folk som hele tiden forstyrret enten det var sykepleiere eller hun jeg delte rom med,eller hennes gjester.

Anonymkode: 72e72...ee1

Skrevet

Hvorfor er du så sliten, HI? Hva kan du gjøre for å bli mindre sliten i livet ditt? Det er der du bør ta tak!

 

At mange ønsker å bli så syke at dere havner på sykehus, det viser at dere umulig kan ha vært veldig syk noen gang. Å tro at det å være syk er ferie, det blir for dumt! Og det er en hån mot de som virkelig er syke!

Og til deg som har fem barn og sier det er et umenneskelig slit - du har selv valgt å få så mange barn, hvis du mente det var så slitsomt så burde du kanskje stoppet etter to eller tre eller fire?

Det er imidlertid viktig å ta tak i årsakene til at man er så sliten, legge listen langt lavere enn mange gjør i dag, og gjøre en livsstilsendring slik at man unngår å bli syk fordi man sliter seg ut.

Anonymkode: 24077...b71

Skrevet

Jeg drømmer om ei lita blindtarmbetennelse.. Inn, få narkose, sove, spise, for  så å reise hjem og hvile et par dager 😁

Anonymkode: 4762c...4e8

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er du så sliten, HI? Hva kan du gjøre for å bli mindre sliten i livet ditt? Det er der du bør ta tak!

 

At mange ønsker å bli så syke at dere havner på sykehus, det viser at dere umulig kan ha vært veldig syk noen gang. Å tro at det å være syk er ferie, det blir for dumt! Og det er en hån mot de som virkelig er syke!

Og til deg som har fem barn og sier det er et umenneskelig slit - du har selv valgt å få så mange barn, hvis du mente det var så slitsomt så burde du kanskje stoppet etter to eller tre eller fire?

Det er imidlertid viktig å ta tak i årsakene til at man er så sliten, legge listen langt lavere enn mange gjør i dag, og gjøre en livsstilsendring slik at man unngår å bli syk fordi man sliter seg ut.

Anonymkode: 24077...b71

Du skjønner sikkert at tankene om å bli syk for endelig å få fred ikke har noen rot i virkeligheten? Tanker er tanker, og ikke noe man kontrollerer. Det betyr selvfølgelig ikke at man virkelig skulle ønske man ble syk, er vel mer en desperat innskytelse.

På tross av hva du ser ut til å mene, så tenker jeg det ikke er en god idé for meg å bruke tid og psykisk energi på å tenke på hvorvidt jeg burde stoppet på to, tre eller fire barn. Min situasjon er som den er, det finnes ikke en tilbakespolingsknapp her i livet, så da velger jeg å ikke grave meg enda lengre ned ved å tenke på hvor dum jeg var som fikk fem.

Angående å ta valg om livsstilsendring som minsker belastningen, så er det en siste utvei, ja. Men det er en desidert siste utvei for meg iallfall. Vårt liv er bygget på en økonomi der vi er avhengig av to inntekter. Ikke for en luksuriøs livsstil, på ingen måte. Men for rett og slett å ha råd til å bli boende her hvor barna har sitt nettverk, å la den få delta i sine fritidsaktiviteter - med klær og utstyr, turer, kontingenter etc. Alt som kommer inn går ut igjen til barna.

 

Anonymkode: 2804d...300

Skrevet

Jeg er sliten pga ekstremt mye jobbing siste året, alltid underbemannet så ved sykdom var det enten bare å få i meg Paracet og annet som holdt meg oppe gjennom arbeidsdagen og ved sykt barn måtte jeg ha med barnet på jobben. 

Jeg har også hatt dødsfall i nærmeste familie, alvorlig sykdom som nesten medførte døden i nærmeste familie, bytte av jobb m.m. Etter dødsfallet kunne jeg ikke ta fri fra jobb siden vi ikke hadde folk på jobb. Legen spurte om jeg ikke skulle ta en uke når jeg var der for å få sovetabletter i forbindelse med dødsfallet, men jeg måtte takke nei for å få jobben til å ikke kollapse

Anonymkode: f7f98...ee9

Skrevet

Siste var HI

Anonymkode: f7f98...ee9

Skrevet

HI, kanskje det hadde vært lurt med sykmelding en uke eller to...? Før du blir totalt utbrent? Høres ut som du er på god vei.....

Anonymkode: a6b9c...bfc

Skrevet

Under småbarnsperioden fantaserte jeg om å brekke beinet. Jeg håpet hver vinter at jeg skulle skli og brekke det, slik at jeg kunne ligge hjemme i noen uker.

Det skjedde aldri da, og nå er ting bedre.

 

Skrevet

Man blir ikke mindre sliten av en influensa da, tenåringen her i huset fikk det i fjor og han var da søren meg syk i to uker og det tok over en måned før han følte seg helt som seg selv igjen, han hanglet lenge....

Men jeg skjønner hva du mener likevel, en periode da jeg var fullstendig utslitt av en unge som ikke sov og nok hadde en liten fødselsdepresjon i tillegg ønsket jeg meg kreft så jeg kunne bli lagt på isolat, bare får fri fra alt og alle, ligge alene på et rom. Det er ikke en frisk tanke, da er man helt nedkjørt.

Kanskje du burde ta en tur til legen, be om å få tatt alt av blodprøver så du ihvertfall er sikker på at du ikke mangler noe, og samtidig be om hjelp for å komme litt ovenpå igjen.

Ellers mener jeg en 3-dagers er helt på sin plass i en slik situasjon også jeg altså, send ungene i barnehage/skole i morgen og legg deg og sov til de skal hentes igjen. Ikke noe husarbeid eller andre ting, bare en dag med ren hvile for å hente deg inn litt før du knekker helt.

Anonymkode: 98f98...648

Skrevet

Dere velger faktisk dette selv. F.eks. å ta med sykt barn på jobb, det gjør man ikke. Man tar sykt barn-dag og kobler seg av. Jeg kan love dere at INGEN av dere er SÅ viktige at jobben går under uten dere, og hvis dere føler at den ville gjort det, så er det lederen deres som må ta ansvar og gjøre endringer. Det er så mange her inne som dyrker martyr-rollen!

Noen konstruktive forslag:

  • Gå ned i stillingsprosent.
  • Få mannen mer på banen (hvis han ikke gjør 50 % allerede, ev. mer – og er like utslitt som deg).
  • Gå gjennom kalenderen fram til jul og kanseller så mye som mulig. Veldig få ting man MÅ delta på, kun bryllup, dåp, begravelser o.l.
  • Skaff dere rengjøringshjelp, dekkhotell, Kolonial osv. (det som passer dere, og som avlaster).
  • Legg listen MYE lavere for julegaver, fritidsaktiviteter osv.

Det er dere som sitter med makten over deres eget liv. Tidsklemma klemmer dere sammen selv.

Anonymkode: 67676...0d5

Skrevet

Jeg drømte om å kjøre bittelitt  av veien, på vei til jobb hver dag i et halvt år... 

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dere velger faktisk dette selv. F.eks. å ta med sykt barn på jobb, det gjør man ikke. Man tar sykt barn-dag og kobler seg av. Jeg kan love dere at INGEN av dere er SÅ viktige at jobben går under uten dere, og hvis dere føler at den ville gjort det, så er det lederen deres som må ta ansvar og gjøre endringer. Det er så mange her inne som dyrker martyr-rollen!

Noen konstruktive forslag:

  • Gå ned i stillingsprosent.
  • Få mannen mer på banen (hvis han ikke gjør 50 % allerede, ev. mer – og er like utslitt som deg).
  • Gå gjennom kalenderen fram til jul og kanseller så mye som mulig. Veldig få ting man MÅ delta på, kun bryllup, dåp, begravelser o.l.
  • Skaff dere rengjøringshjelp, dekkhotell, Kolonial osv. (det som passer dere, og som avlaster).
  • Legg listen MYE lavere for julegaver, fritidsaktiviteter osv.

Det er dere som sitter med makten over deres eget liv. Tidsklemma klemmer dere sammen selv.

Anonymkode: 67676...0d5

Du har et poeng i mye av det du sier, samtidig er du heldig hvis du befinner deg i en livssituasjon der det finnes noe å kutte i uten at det går utover de du er glad i. Det er ikke alle som kan det.

Jeg feks kan ikke gå ned i stilling, da må vi flytte - noe som ville vært krise for ungene, eller vi måttet kutte i fritidsaktiviteter - som betyr mye for ungenes sosiale liv og selvfølelse.

Jeg føler heller ikke vi kan kutte ut ting som vennegrupper, hjelpe sønnen min som har lese/skrivevansker så han klarer å fullføre tiende klasse, oppfølging av diverse sykdommer hos noen av ungene, som krever en del legeavtaler, kjøring av ungene hit og dit (selv om vi samkjører med andre), etc. 

Jeg vet at mitt liv kommer til å bli mindre stressende om noen år, men akkurat nå er det beintøft å stå i. Og jeg har ikke hjerte til å ta avgjørelser som vil gå mye utover ungene. Gubben gjør forresten masse, sikkert mer enn meg - iallfall på enkelte områder.

Hilsen hun med fem barn.

Anonymkode: 2804d...300

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...