Mitt søskenbarn døde i en ulykke ikveld

[Anonym bruker]

Vi er nesten jevngamle. Jeg har bestilt tur til New York neste uke og ønsker ikke å avlyse. Kan jeg reise?

Anonymkode: 13f44...de6

[Anonym bruker]

Det må du nesten bare kjenne på selv.

Finn ut når begravelsen er, kanskje den kan holdes før du reiser.

<3

Anonymkode: bad72...e26

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det må du nesten bare kjenne på selv.

Finn ut når begravelsen er, kanskje den kan holdes før du reiser.

<3

Anonymkode: bad72...e26

Begravlesen er på fredag. Det er samme dag som jeg og min venninne reiser 

Anonymkode: 13f44...de6

[Anonym bruker]

Kondolerer! Var det bilulykken på Øvre Eiker?

om du skal dra eller ikke er det kun du som kan svare på. Finn ut når begravelsen er og se om det klaffer. Kan være at du har godt av å reise bort etter begravelsen

Anonymkode: ddef0...17b

[Anonym bruker]

Eventuelt dagen etter. Vi er to venninner som skal på tur og min mor støtter oss

Anonymkode: 13f44...de6

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kondolerer! Var det bilulykken på Øvre Eiker?

om du skal dra eller ikke er det kun du som kan svare på. Finn ut når begravelsen er og se om det klaffer. Kan være at du har godt av å reise bort etter begravelsen

Anonymkode: ddef0...17b

Nei, det er ikke samme ulykke. 

Anonymkode: 13f44...de6

[Anonym bruker]

Familie kommer først 

Anonymkode: a4048...c5e

[Anonym bruker]

Det blir jo passe kleint i neste familieselskap. 

Anonymkode: ce19f...753

[Anonym bruker]

Skyv ut reisen til dagen etter. Du bør få med deg begravelsen, men ingen forventer at du skal sette hele livet på pause. Hvis det var mannen din, så OK, men ikke søskenbarnet.

Anonymkode: 5c244...c58

[Anonym bruker]

Min bestemor døde mitt i russetida. Da sa mine foreldre at livet ikke stopper opp bare fordi noen er død. Jeg ble med på resten av russefeiringa og i ettertid er jeg glad for det. 

 

Anonymkode: 0b4c3...431

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min bestemor døde mitt i russetida. Da sa mine foreldre at livet ikke stopper opp bare fordi noen er død. Jeg ble med på resten av russefeiringa og i ettertid er jeg glad for det. 

 

Anonymkode: 0b4c3...431

Men du droppet vel ikke selve begravelsen fordi du skulle på Kongeparken?

Anonymkode: ce19f...753

[Anonym bruker]

Jeg var i lignende situasjon for noen år siden. Jeg skulle reise dagen før begravelsen, skulle tilbake til skolen og jeg måtte møte opp. 

Jeg hadde en minnestund med min slektnings nærmeste pårørende kvelden før jeg dro. 

De hadde veldig forståelse for at jeg måtte dra og de satte veldig pris på at jeg kom. Her tenker jeg at det viktigste er å gi de gjenlevende den medfølelse og kondolanse de trenger. Å delta i en begravelse er ikke et must mener jeg. Men det er absolutt nødvendig å vise man bryr seg utover en SMS, en hilsen på FB eller en telefonsamtale. Besøk de, gi de en klem. 

Jeg mistet min bror for et halvt år siden, for meg betød det ikke så mye hvem som kom i begravelsen. Men jeg ble utrolig skuffet over slektninger som ikke tok kontakt, spesielt for mamma og pappa sin skyld.  

Anonymkode: fc82f...a7f

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var i lignende situasjon for noen år siden. Jeg skulle reise dagen før begravelsen, skulle tilbake til skolen og jeg måtte møte opp. 

Jeg hadde en minnestund med min slektnings nærmeste pårørende kvelden før jeg dro. 

De hadde veldig forståelse for at jeg måtte dra og de satte veldig pris på at jeg kom. Her tenker jeg at det viktigste er å gi de gjenlevende den medfølelse og kondolanse de trenger. Å delta i en begravelse er ikke et must mener jeg. Men det er absolutt nødvendig å vise man bryr seg utover en SMS, en hilsen på FB eller en telefonsamtale. Besøk de, gi de en klem. 

Jeg mistet min bror for et halvt år siden, for meg betød det ikke så mye hvem som kom i begravelsen. Men jeg ble utrolig skuffet over slektninger som ikke tok kontakt, spesielt for mamma og pappa sin skyld.  

Anonymkode: fc82f...a7f

Enig med denne..

Anonymkode: 94116...4a3

[Anonym bruker]

Jeg ville ha pratet med dem, forklart situasjonen, og prøvd å kommet innom/vist omtanke før reisen. Det ville iaf jeg som forelder ha satt pris på dersom det var mitt barn. Livet stopper ikke opp, men samtidig bør man utvise respekt. Familie er tross alt det viktigste man har i dag <3 

Anonymkode: 36e5b...bed

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er helt greit å gjøre en reise til New York som planlagt. Det er jo ikke snakk om en svipptur til nabobyen akkurat, men en lang reise som jeg antar har vært planlagt lenge. Jeg tror du får full forståelse for det. Ganske sikker på at du ikke får dekket avbestilling hos forsikringsselskapet heller, da må det ha vært nærmere familie.

Anonymkode: 9e058...e52

[Anonym bruker]

Det var litt av et fokus samme dag som tragedien skjedde...

Anonymkode: dd16f...fa5

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det var litt av et fokus samme dag som tragedien skjedde...

Anonymkode: dd16f...fa5

Det er ingen vits å være så fordømmende. At hun tenker på dette betyr ikke at hun ikke sørger over søskenbarnet sitt.

Da jeg mistet mannen min, var jeg og barna veldig takknemlige for alle som kom i begravelsen. Men enda mer satte vi pris på folk som sendte brev, kort, eller tok kontakt og snakket med oss. 

Jeg tror at ditt søskenbarns nærmeste har forståelse for at du reiser, hi, så lenge du snakker med dem og viser omtanke på andre måter. Du er sikkert ung og har vel heller ikke så god råd at turer til USA bare er noe du kan gjøre når du vil.

Jeg tror ikke jeg hadde tenkt over det om det var noen som ikke kom i min mann sin begravelse fordi de hadde tur til USA som de kanskje hadde spart til og planlagt lenge. I hvert fall ikke hvis de hadde kontaktet meg om det og uttrykt medfølelse på andre måter.

Anonymkode: 19309...48b

[Anonym bruker]

Noen søsken barn er jo nærer enn andre. Jeg har en kusine jeg ikke har sett på 30 år og en jeg ser ukentlig. Den ene er en vilt fremmed den andre blant mine nærmeste. Det har mye å si for hvordan jeg hadde reagert.

Anonymkode: 55d05...c3c

[Twintipp]

Det avhenger av relasjonen tenker jeg.

I utgangspunktet fremstod hele innlegget ditt iskaldt...et menneske i nær familie er død, og du skal på venninnetur til New York, og det er hva som opptar tankene dine. 

Jeg hadde ihvertfall sendt en flott bukett, bakt ei kake og vist min dypeste kondolanse før jeg hadde reist..

[Anonym bruker]

^ Dette.

Jeg har også mistet et søskenbarn i en ulykke, og det hadde vært helt uaktuelt for meg å reise noe sted samme dag som begravelsen. Ikke bare var jeg nært knyttet til henne, men også til hele familien. Jeg tror resten av familien hadde syntes det var svært merkelig om noen av de andre søskenbarna hadde uteblitt fra begravelsen også, selv om de ikke var like tette som det vi var.

Men det er min familie. Jeg skjønner at det fungerer på andre måter i andre familier.

Anonymkode: 18f51...14d

[Himmel og hav]

Jeg har mange søskenbarn, og har mistet en. Jeg har også mistet tanter og onkler, og av og til er det sånn at man ikke får gått i begravelsen. Jeg har ved et par anledninger ikke hatt anledning til å ta fri fra jobb for å reise til begravelsesstedet og jeg har måttet holde meg hjemme pga sykdom. Å møte opp i en begravelse sier ikke noe om hvor mye man sørger eller om den som døde var betydningsfull i ditt liv. Avhengig av hvor nært du sto søskenbarnet ditt (jeg har noen jeg snakker ofte med, og et par fettere jeg ikke har sett siden sist begravelse) så gjør du det som føles naturlig. Send blomster, dra på kondolansebesøk, men reis til NY om det ikke lar seg gjøre å bytte flight til etter begravelsen. Du har jo en forpliktelse overfor venninna di også her, og en ting er å avlyse din egen tur, men å bli hjemme ødelegger jo også din venninnes tur. At du ikke skriver inn her om hvor trist og lei du eventuelt er, skjønner jeg. Du lurer antagelig ikke på hvor lei seg det er normalt å være når man mister et søskenbarn...

[Leeloo76]

Kommer helt an på relasjonen. I noen familier kjenner man nesten ikke søskenbarna sine, i andre er de nesten sidestilt med søsken. Jeg klarer ikke se for meg å ikke gå i begravelsen til ett av mine søskenbarn, men det er fordi vi er en ganske nært knyttet familie. Selv de jeg ser svært sjelden ville det føltes feil å ikke møte opp for. Nå er vi alle nære i alder og fortsatt ganske unge, om 20-30 år føles det kanskje annerledes.