Problemer i forholdet

[Anonym bruker]

Hei, jeg er i en kinkig situasjon i mitt forhold og kunne trengt råd og hjelp. for å forklare situasjonen så blir jeg å prøve å nevne all relevant fakta.

vi er ett parr på 27 og 26 år, og har en datter på snart 2 år. vi har vært sammen i 6.5 år og har hatt våre diskusjoner og krangler gjennom årene, men pga vi har hatt god kommunikasjon så har vi funnet ut av problemer vi har hatt underveis.

situasjonen idag er at min samboer ble utmattet desember 2016, hun har gått sykemeldt 50% til sommeren og 100% siden. og sier hun sliter med null energi. dette på toppen av at hun lett kan bli deprimert, og at hun sliter med søvn gir en mix som hun ikke takler så bra. vi har klart oss greit frem til sommeren men siden da har ting begynt å falle litt sammen.

pga hun sliter med dette så har det gitt oss en del problemer i forholdet som ikke kan løses med mindre hun blir frisk, eller at jeg må gjøre alt for henne. jeg legger om livet mitt slik at hun skal få det lettere med at jeg passer på at husarbeid osv blir gjort, mot at hun passer på datteren vår mer på ettermiddagen. jeg tar henne på morgenen siden jeg skal på skolen uansett, og hun legger henne på kvelden. dette fungerer helt fint for meg. men hvis jeg en dag er sliten så faller dette fort sammen, med at jeg ikke kan be henne om noe uten å få sure miner eller flere klager. noe som gjør det tungt for meg å spørre om noe som helst.

MEN, dette er problemer vi klarer oss igjennom, hovedproblemet nå er seksuellt. jeg har en ganske grei terskel på hva som er greit i den situasjonen vi er i, men nå føler jeg at det ikke går lengre. siden de siste 2 mnd har hun følt at hun har mistet helt sexlyst, og derfor viser hun null interesse for meg og min kropp. det er helt greit å ikke ha sexlyst, men det faktum at hun ikke er interessert i meg er vanskelig å takle. hun sier selvfølgelig at det ikke er meg, men hun som sliter med sitt som gjør det sånn. hun vet ikke hva hun kan gjøre og hun nekter å snakke med noen faglærte om det. (psykolog eller lignende) jeg vet ikke hvordan jeg kan fikse det men jeg går konstant å føler meg lei meg pga jeg er i ett forhold som jeg føler mangler kjærlighet. vi er fortsatt grei med hverandre, men fra hennes side så tar hun aldri initiativ til å røre meg nesten. (får skjeldent kyss, klem eller masasje eller noen andre indikatorer på at hun er intressert i meg).

det jeg lurer på er hva kan jeg gjøre i denne situasjonen, og hvor lenge burde jeg la det gå før jeg burde begynne å tenke seriøst på å avslutte forholdet. (noe jeg aller helst ikke vil pga jeg fortsatt føler at jeg elsker henne, og vi har barn sammen og lever ellers greit sammen.)

ang utmattelsen hennes så har hun blitt sjekket for mye rart, men det står basicly igjen med at enten er det psykisk dannet. eller så er det ME. hun ska begynne fast hos psykolog snart nokk for å finne ut av dette. (begge er frustrerte over at ting har tatt så lang tid)

 

håper det er noen der ute med samme erfaringer eller som kan gi noen råd uansett.

Anonymkode: 8e78d...ac2

[Anonym bruker]

Forstår jeg deg rett når det kun er sex hun ikke ønsker å snakke med fagpersoner om?

Når én i et forhold blir syk så vil det kreve enormt mye av begge to, både den syke og den som er frisk og som også får hele livet endret. Det er naturlig at forholdet da også får større utfordringer.

Om jeg var deg så ville jeg ha prøvd å få henne med til parterapi. Jeg ville ikke nevnt sex som årsak til det, men rett og slett at det at hun er syk begynner å slite på dere to, at dere ikke lenger kommuniserer godt nok med hverandre osv.

Den som er syk har også et ansvar for å forsøke å gjøre sitt beste når partneren får såpass stor ekstrabelastning. Da mener jeg at det er urimelig om hun blir sur på deg hun må gjøre litt innimellom hvis du er ekstra sliten. Hva og hvor mye hun greier kommer jo an på den fysiske formen hennes, men hun kan ikke melde seg helt ut av familien, innimellom må hun også støtte deg innenfor de rammene hun har.

Jeg tror at hvis dere får snakket om forholdet i parterapi så vil begge bli mer bevisste på hvordan dere påvirker hverandre og hvordan dere nå er i ferd med å skli fra hverandre. Da kan du ev. også ta opp det med sexen, men la det gå et par-tre ganger før du tar det opp.

En ting er sikkert, om man tvinger seg til å ha sex når man egentlig ikke ønsker det, da vil det trolig bare føre til mindre sexlyst. Det går an å gå lange perioder uten å ha sex i et forhold, men da bør man passe på å opprettholde den fysiske nærheten likevel, vise at man bryr seg, stryke på, gi en klem, et kyss, kanskje bare ligge inntil hverandre, massere hverandre. Det er fort gjort å komme i en vond sirkel hvor hun blir redd for å vise deg nærhet fordi hun er redd for at du skal tolke alle hennes tilnærmelser som innledningen til sex. Da vil hun trolig slutte å ta initiativ til ikke-seksuell nærhet. Om du googler litt så finner du nok en del tips om hvordan nærme seg hverandre igjen. Bl.a. kan dere f.eks. lage en avtale om at de neste to-tre-fire ukene skal dere ikke ha sex, men dere skal bli flinkere til å være fysisk nær hverandre, et stryk med en hånd, kyss, klem, sitte inntil hverandre, ligge inntil hverandre, massere hverandre. Kanskje må dere begynne å gjøre dette med klær for at hun ikke skal føle seg presset, så kan dere gå videre uten klær på samme måten. Unngå erogene soner disse ukene, og ha deretter en periode hvor dere også kan stimulere hverandres erogene soner, men unngå fremdeles samleie. Hvis begge forplikter seg til et slikt opplegg så bruker lysten ofte å komme tilbake. Det krever tålmodighet og innsats fra begge, men det kan det være verdt.

Men jeg ville som sagt prøvd å få henne med i parterapi og da holde fokuset på forholdet generelt, hvordan sykdommen har endret forholdet og hvordan dere kan bli bedre på å kommunisere med hverandre slik at dere igjen kan finne nærhet til hverandre og få hverdagen til å fungere for dere begge to.

Jeg forstår frustrasjonen din, for det å føle at partneren trekker seg unna og ikke viser noen kjærtegn eller ønsker fysisk nærhet, det gjør mye negativt med oss og kan også gå utover selvtilliten, og tålmodigheten blir kortere og kortere. Jeg synes likevel at det har gått for kort tid til at du skal gå fra henne. Dere har et barn sammen, dere plikter begge å forsøke mer. Men da må også begge to være villig til å jobbe med forholdet. Sykdom hos ene partneren i et forhold kan enten ødelegge et forhold, eller det kan gjøre dere sterkere som et par. Skal dere bli sterkere sammen så tror jeg parterapi er et godt sted å begynne. Jeg tror at parterapien kan være en hjelp frem til hun begynner hos psykolog, og også gjøre at dere takler tiden videre bedre.

Ring familievernkontoret i morgen, alle kommuner har et, og så bestiller du time til dere der. Om hun ikke vil bli med deg dit, da går du alene og får diskutert forholdet deres der med fagfolk selv.

Håper dere finner ut av det

Anonymkode: 1bdff...939

[Anonym bruker]

Begynte å lese innlegget, og da jeg registrerte at den syke i forholdet var kvinnen, og han som skrev var mannen, tenkte jeg øyeblikkelig "og nå skriver han vel snart at det egentlige problemet er mangelen på sexliv". 

Og skulle du ha sett - det var det jammen. 

Foreslår at du drar huet ut av ræva og begynner å tenke på noe annet enn deg selv, HI. Min beste venn har ME. Han har mistet ALT på grunn av sykdommen. Jobben, økonomien, mange venner og relasjoner, selvrespekten og stoltheten, naturopplevelsene og turene han elsket, evnen til å drive sport, friheten til å være spontan, de fleste hobbyene sine, sin fysiske styrke og gode kondis, og som han sier det selv: muligheten til å gå inn i et forhold av to likeverdige parter. For han vil alltid måtte belage seg på å være den som trenger mest, og den som blir en belastning på den andre. 

Og da mangler det jo bare at den andre begynner å sippe over for lite puling også? Halllloooooo....

Anonymkode: 8865d...3dc

[Anonym bruker]

tror du hoppet over en del av teksten da du gikk til den konklusjonen. problemet er ikke null sex, problemet er null interesse for partneren. kansje lese alt før du går til angrep på folk.

Anonymkode: 8e78d...ac2