Når sex har gått i lås?

[Anonym bruker]

Hva gjør jeg når alt har gått i lås for, herunder sex også 😱

Vi har hatt en kjempetøff periode.. hvor vi har bytter roller, og det har han fikset dårlig. Han har vært sint, ropt, bannet, kalt meg stygge ting, brukt meg som verbal søppelbøtte (jobb) osv osv.

Han har ikke ville hørt på meg eller ungenes behov. Nå har han gjort noen forsøk på å skjerpe seg litt, for han vil ha sex. Men jeg klarer ikke nærkontakt m han😱 

Klarer ikke at han holder rundt meg, stoler ikke på han (synes han er uansvarlig), har hygiene på lik linje m er barn uten mamma som peker retning... æsj, ja..

sexlysten har dødd... i tillegg sa han i kveld, nå har jeg prøvd å kurtisere deg i 3 tiner for å få deg til sengs. Dette gidder jeg ikke, jeg må jobbe. Prøvde å forklare, at jeg vil at vi skal snakke fint til hverandre, bygget hverandre opp osv, men han ble bare sur...

hva gjør jeg, føler meg som en ting han ikke "orker" å bruke tida si på...

 

 

 

Anonymkode: 114c9...440

[Anonym bruker]

Hvis han ikke gidder å høre etter på deg, og du vil at dette er noe han skal vite, synes jeg du kan skrive et brev. Enten håndskrevet eller på Mail. Der forklarer du hva som er grunnen til at du ikke ønsker sex og hva som evt kan gjøres for å gi deg lysten tilbake. Jeg ville ikke vært anklagende hvis jeg var deg, bare skriv konkret hva som er problemet. Hvis han har nok lyst på sex så leser han det og forhåpentligvis tar det på alvor. Hvis ikke tenker jeg at han har større problemer enn du kan løse for ham. 

Anonymkode: 7c9ad...289

[Anonym bruker]

Dere har tydeligvis en totalt kollaps av kommunikasjon dere imellom.

Ikke rart du ikke ønsker sex når han oppfører seg som han gjør. Samtidig er det mange menn (og kvinner) som søker sex og nærhet når de forsøker å reparere et forhold når de ikke greier å kommunisere det de ønsker i forholdet.

Jeg tenker dere må i parterapi. Når det er så fastlåst som dere har det nå tror jeg man trenger en nøytral tredjeperson for å greie å snakke ordentlig sammen og lære dere å kommunisere med hverandre igjen.

Hvis du skriver et brev til ham som første foreslo, husk å fortelle ham at du savner den mannen du en gang ble sammen med, at du savner nærheten og gleden dere hadde sammen - og prøv å vinkle det positivt med at parterapi kan hjelpe dere til å finne tilbake til hverandre.

Og ring uansett familievernkontoret i morgen og bestill en time til dere, ev. deg selv om han ikke vil bli med.

Anonymkode: 8730e...6ed

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd! Tror jeg skal begynne med å skrive et brev til han.. For slik det er nå har det låst seg helt for meg Jeg klarer selvfølgelig å være snill og grei med han, men fikser ikke at han tar på meg eller noe. Vet at eneste grunnen til at han er hyggelig eller kosete er for å få seg sex, noe som i å for seg er ganske slitsomt, at enhver berøring må resultere i sex.

Det verste er at jeg har stor sexlyst, jeg har bare ikke lyst på han Han er dårlig til å huske på ting, men nekter å planlegge. Han er utrolig hissig både overfor meg og ungene (noe han har blitt det siste året), men nekter å gå til legen osv osv. Dersom jeg tar det opp med han blir han sur og skjeller meg ut etter noter. Han gjør ikke husarbeid, og dersom jeg påpeker det sier han at jeg ikke har rett til å uttale meg da jeg er så mye borte på jobb. Spiller ingen rolle om jeg sier dette på en fin måte eller en frustrert måte.

Han har helt klart et større problem, og vi trenger nok parterapi. Uansett hva jeg sier, eller om jeg husker en episode som jeg trenger å snakke med han om, er det alle andre sin feil. Jeg husker feil, slekt husker feil/eller de har ikke rett til å uttale seg fordi de heller ikke er perfekte osv.

Jeg er redd at dersom vi ikke gjør noe nå kommer ikke forholdet til å kunne bli reddet. Jeg klarer faktisk snart ikke lengre å bo sammen med han, sånn som han er nå. Han ønsker å gifte seg, det ønsker virkelig ikke jeg, blir kvalm av tanken.. og vi som har vært sammen i 20 år. Dette knuser meg!  

Anonymkode: 114c9...440

[MerraSomGår]

Når han har oppført seg dårlig i ett år, skal det vel mer enn tre timer kurtisering for å få noen til sengs. 

Han høres ut som om han er syk på noe slags vis. Om han har plutselig endret atferd, er aggressiv og oppfarende. Stoffskiftet? 

[Anonym bruker]

Det er det jeg går å kjenner på selv... Alt han har sagt og gjort blir bare ikke borte med litt kos. Han har sagt så mange stygge ting i affekt. I tillegg sier han nedlatende ting om meg foran ungene, og når ungene kritiserer pappen mener han det er jeg som har snakket han ned til dem Jeg blir HELT paff!! TENK at han tenker de tankene om meg, etter 20 år, blir så skuffet og det gjør så vondt Sånne ting fester seg, men det er ikke meg det er mest synd på, det er ungene. Ungene driver også å tar meg i forsvar fordi han oppfører seg så urasjonelt... Det synes jeg blir helt feil!

Ungene ser hvordan jeg står på, og ser hvordan han bare ligger på sofaen, og de kommenterer det. Pappaen blir bare sur og sint.

Vet han har dårlig helse, han har vært til legen og fått indikatorer på at helsa ikke er god, men han driter i det. Han har bla høyt blodtrykk og en del blodprøver han måtte følge opp (sukker og en del andre ting). Men han møtte ikke opp til oppfølgingstimen! Jeg er så sint, er så sint fordi at det at han ikke tar vare på seg selv, og at han ikke skjønner at dette går utover meg og ungene. Han mener at vi skal drite i om hvilke valg han tar for seg Hvilken mann er slik? Hvordan skal vi andre holde ut? Snart tenker jeg at dette ikke er en grei situasjon å være i for ungene heller, jeg føler på at jeg snart må skjerme dem så godt jeg kan dersom han ikke skjerper seg...  

Anonymkode: 114c9...440