Gå i begravelse til mannen sin tante?

[Anonym bruker]

Er det naturlig å gå i begravelse til mannen sin tante? Ho er i femtiårene og døde overraskende etter kort tid med kreft.

Anonymkode: 93782...d38

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg er naturlig å gjøre. Det er såpass nær familie.

Anonymkode: cd5a5...0b9

[Kathrine.]

For meg er det naturlig ja.

Men kanskje ikkje om du hadde null kontakt med ho og det er langt å reise.

Kva synes mannen din da?

[Anonym bruker]

Ja. 

Anonymkode: d7a43...188

[Klompelompe]

Ja

[Anonym bruker]

Hvis dere bør i samme område, ja. Hvis dere må reise langt vil jeg si nei.

Anonymkode: 24ada...8fa

[Anonym bruker]

To timer å reise. HI

Anonymkode: 93782...d38

[Anonym bruker]

Vil si at det kommer an på hvilken kontakt dere har hatt, og om mannen din gjerne vil ha deg der.
I vår familie ville det vært rart om mannen min ikke hadde vært med i begravelse til mine tanter/onkler. Vi har nær og mye kontakt.
Mannens ene tante hadde jeg gått i begravelse til uten å tenke at det var noe jeg kunne la vær å gjøre. Hun har vi også mye kontakt med.
De andre tantene og onklene hans tror jeg ikke han selv heller hadde tenkt på at han skulle gå i begravelse til. Vet ærligtalt ikke om vi hadde fått vite om dødsfallet så tidlig at vi kunne dratt dit engang.

Anonymkode: bf43f...80c

[Anonym bruker]

Det hadde vært naturlig for meg å gå i begravelse til min manns tanter. Har truffet alle sammen og har det veldig hyggelig hver gang vi møtes. Jeg hadde tatt ut ferie eller ulønnet permisjon og reist også om det var langt (sånn innen Europa, ikke andre kontinent).

Anonymkode: d4089...e01

[Anonym bruker]

For meg er slikt helt naturlig. Jeg dro også i mine tidligere stebarns mormors begravelse. Jeg hadde snakket med henne mange ganger, men jeg syns dette var en selvfølge for jeg var en av de som var i nærheten om ungene trengte noen å prate med etterpå. Jeg endte opp med å passe på ett av oldebarna som ikke syns begravelse var noe. Så da tok jeg med meg toåring, vi ruslet rundt slik at barnet var stille. Jeg fikk mye positive ord i ettertid, for i den familien var de ikke vant til at ander hjalp til, kom selv om de ikke var i biologisk familie osv. Jeg er oppvokst med at vi tar vare på de rundt oss, er det noen små barn i en begravelse som har maur i rompa kan vi passe på de slik at resten av familien kan slappe av og ta den avskjeden de ønsker. 

Så for meg er dette helt naturlig, men det er ikke noe jeg setter himmel og jord i bevegelse for å kunne får til. Jeg kan enkelt skifte vakter slik at jeg kan gjøre slikt, har gått i flere begravelser som min far ikke har hatt mulighet til feks. Men jeg vet jeg er veldig heldig slikt sett i forhold til jobb. 

Anonymkode: fc9d4...ce5

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått om mannen ville ha meg der. Om det hadde vært det samme for han hadde jeg vært glad for å slippe.

Anonymkode: a7e1f...6c8

[Anonym bruker]

Her i huset opptrer vi som en enhet i slike sammenhenger. Det vil si at vi begge drar i f.eks. gamle tanter og onklers begravelser. 

Anonymkode: 8be7a...3be

[Anonym bruker]

Her kjente jeg tanta til mannen før jeg traff han, så for meg hadde der vært naturlig

Anonymkode: 0ed84...432

[MerraSomGår]

Så klart. Dere er et par. En enhet i slike sammenhenger. Det er forventet at man stiller opp som ektefolk i begravelser. Hadde syns det vært rart om ingen inngifte stilte på begravelser. 

[Hengebukksvinet]

Ja det mener jeg er helt naturlig.Kondolerer forresten💕

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Hengebukksvinet skrev:

Ja det mener jeg er helt naturlig.Kondolerer forresten💕

Kondolerer til ei som ikke en gang tar seg bryet med å delta i begravelsen? 😂

Anonymkode: 30204...74b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kondolerer til ei som ikke en gang tar seg bryet med å delta i begravelsen? 😂

Anonymkode: 30204...74b

Sjarmerende. 

Anonymkode: 97a0e...619

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det har mindre med hvilket forhold du hadde med den døde å gjøre og alt å gjøre med hvilket forhold du har til de etterlatte. Så lenge det ikke er noen en selv står nært som dør, så synes jeg man bør gå i begravelse for de etterlattes skyld. Jeg har gått i begravelsen til moren til samboeren til min manns beste venn (det ble komplisert, men klarte ikke å gjøre det lettere akkurat nå). Jeg hadde truffet denne damen to ganger, og hadde sånn sett null forhold til henne. Hennes datter og jeg har derimot fått et nært forhold etter hvert, og jeg var det for å støtte henne, noe hun satte stor pris på. 

Anonymkode: 97a0e...619