Er du lykkelig?

[Anonym bruker]

Føler du lykkefølelse?

Det gjør ikke jeg.

Jeg har verdens beste jobb, grei økonomi, fantastisk barn, er sammen med barnefar..har igrunn ikke opplevd så mye vondt..

Men jeg er ikke lykkelig. Jeg veksler mellom flat og trist. Jeg har øyeblikk av glede. Men jeg føler ikke lykke..

Jeg elsker ikke og føler ikke og har lite fysisk kontakt med mannen. Vi har sklidd bort fra hverandre.. vokst i ulike retninger.

Mange ganger tenker jeg at løsningen ville være å bli forelsket - og oppleve å være elsket - igjen.. Men jeg tenker vel at når en følelsen hadde lagt seg så hadde jeg vært på samme sted igjen.. 

HI

Anonymkode: 9e346...e53

[Anonym bruker]

Lykke er en veldig flyktig følelse. 

Jeg er lykkelig om jeg kjenner etter. Jeg har i motsetning til deg opplevd endel vondt, og tilbrakte store deler av 20 årene innlagt på psykiatrisk avdeling. Etter at jeg ble frisk, fikk mann, hus, bil og barn er jeg hver eneste dag takknemlig, for jeg kunne like så godt vært død eller neddopa på institusjon.  Så jeg er lykkelig - når jeg tenker etter. Hver gang.Det var dette jeg var redd for å aldri få, det var dette jeg kjempet for hver dag, å bli frisk slik at jeg kunne gjøre akkurat det jeg gjør nå.

Men, selvfølgelig er jeg sliten og trøtt innimellom. Ganske lei også når dagene er tunge. Man kan ikke kjenne på lykkefølelsen hele tiden, og for mange er småbarnstilværelsen den tyngste tiden i livet. Jeg leste et sted at man "mistet" like mye lykke av å få barn som å miste sin partner. Da hadde man en undersøkelse i lykke hos mennesker over tid. 

Så, om du nå føler deg trøtt, flat og uten energi - se etter løsninger! Bytt jobb? Spar og planlegg en lang reise sammen som et familieprosjekt. Meld deg frivillig hos en organisasjon som jobber mot svakere i samfunnet (det gir opptur på selvfølelsen)!

Anonymkode: 730d6...690

[Anonym bruker]

Ja jeg er lykkelig, men det har ikke så mye å gjøre med ytre faktorer. Det er først og fremst en følelse som kommer innenfra. Fordi jeg føler at livet er bra å leve. 

Anonymkode: 15ebd...504

[Anonym bruker]

Flere ganger for dagen. Det kommer i sånne små blink. En euforisk følelse som varer noen sekunder.

Anonymkode: da602...b7a

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Flere ganger for dagen. Det kommer i sånne små blink. En euforisk følelse som varer noen sekunder.

Anonymkode: da602...b7a

Så herlig! Sånn hadde jeg det før.. det savner jeg intenst <3 

Anonymkode: 9e346...e53

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Så herlig! Sånn hadde jeg det før.. det savner jeg intenst <3 

Anonymkode: 9e346...e53

Det var HI

Anonymkode: 9e346...e53

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Føler du lykkefølelse?

Det gjør ikke jeg.

Jeg har verdens beste jobb, grei økonomi, fantastisk barn, er sammen med barnefar..har igrunn ikke opplevd så mye vondt..

Men jeg er ikke lykkelig. Jeg veksler mellom flat og trist. Jeg har øyeblikk av glede. Men jeg føler ikke lykke..

Jeg elsker ikke og føler ikke og har lite fysisk kontakt med mannen. Vi har sklidd bort fra hverandre.. vokst i ulike retninger.

Mange ganger tenker jeg at løsningen ville være å bli forelsket - og oppleve å være elsket - igjen.. Men jeg tenker vel at når en følelsen hadde lagt seg så hadde jeg vært på samme sted igjen.. 

HI

Anonymkode: 9e346...e53

Samme her 😏

Bortsett fra at jeg har opplevd en del vondt, men tror ikke det utgjør noe forskjell.

Nå er jeg betatt av en annen mann, lengter etter han, men tror bare det er følelsene jeg savner, ikke selve mannen. Blir stadig betatt av andre. Er ikke utro, men higer etter bekreftelse og det å bli sett. 

Har prøvd å piske opp forholdet, men føler ikke det hjelper, tror mannen har det på samme måten, vi har mistet mye følelser.

Men så har vi 2 små barn, hus og hjem, ja du vet, det er ikke bare å gå fra hverandre heller. Jeg tror heller ikke det blir så annerledes i et nytt forhold etter en tid, eller hva tenker du ? Har vi feil mann? 😏

Til tider føler jeg meg som et utakknemlig menneske, som ikke evner å sette pris på ting. 

 

Anonymkode: ae1c3...0f8

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Samme her 😏

Bortsett fra at jeg har opplevd en del vondt, men tror ikke det utgjør noe forskjell.

Nå er jeg betatt av en annen mann, lengter etter han, men tror bare det er følelsene jeg savner, ikke selve mannen. Blir stadig betatt av andre. Er ikke utro, men higer etter bekreftelse og det å bli sett. 

Har prøvd å piske opp forholdet, men føler ikke det hjelper, tror mannen har det på samme måten, vi har mistet mye følelser.

Men så har vi 2 små barn, hus og hjem, ja du vet, det er ikke bare å gå fra hverandre heller. Jeg tror heller ikke det blir så annerledes i et nytt forhold etter en tid, eller hva tenker du ? Har vi feil mann? 😏

Til tider føler jeg meg som et utakknemlig menneske, som ikke evner å sette pris på ting. 

 

Anonymkode: ae1c3...0f8

Jeg tror det er som du sier.. vi har behov for følelsene, og ikke dem vi faller for. Vi er forelsket i forelskelsen. Vi har et behov for å bli bekreftet fra noen andre enn dem som "må" elske oss

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jeg nærmer meg 40, og jeg tror det er ekstra sårbart fordi ting endrer seg, jeg blir eldre, og jeg er så redd for at jeg ikke skal få oppleve de store følelsene igjen.

Jeg har alltid blitt lett forelsket, har vært litt avhengig av jakten, også når jeg har vært i forhold. mine forhold har stort sett vart frem til at forelskelsen er over.. så har jeg gått. Jeg har nå vært sammen med mannen i 15 år, det er første gang jeg har blitt. Men jeg kan ikke si at det er noen suksesshistorie.

Grunnen til at jeg alltid har vært så lidenskapelig opptatt av forelskelsen tror jeg har mest med mitt eget selvbilde å gjøre. jeg lever gjennom andres blikk, og trives best i øynene til dem som akkurat har oppdaget meg, og kun har sett mine positive sider..

Jeg hadde også en annen som bekreftet meg. Hver gang vi møttes eller jeg fikk en sms, så følte jeg meg som verdens mest spesielle menneske. Men til slutt brøt jeg all kontakt, fordi jeg visste at jeg beveget meg mot å ikke kunne stå i mot.. Dette er nå to år siden, og jeg savner fortsatt følelsen han ga meg. 

Jeg må velge familien fremfor egoismen i det å bevege seg videre.. Det er et naturlig valg, for jeg har e fantastisk familie.. men samtidig så gjør det meg trist og jeg føler meg som en hamster i hjul...

HI

Anonymkode: 9e346...e53

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det er som du sier.. vi har behov for følelsene, og ikke dem vi faller for. Vi er forelsket i forelskelsen. Vi har et behov for å bli bekreftet fra noen andre enn dem som "må" elske oss

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jeg nærmer meg 40, og jeg tror det er ekstra sårbart fordi ting endrer seg, jeg blir eldre, og jeg er så redd for at jeg ikke skal få oppleve de store følelsene igjen.

Jeg har alltid blitt lett forelsket, har vært litt avhengig av jakten, også når jeg har vært i forhold. mine forhold har stort sett vart frem til at forelskelsen er over.. så har jeg gått. Jeg har nå vært sammen med mannen i 15 år, det er første gang jeg har blitt. Men jeg kan ikke si at det er noen suksesshistorie.

Grunnen til at jeg alltid har vært så lidenskapelig opptatt av forelskelsen tror jeg har mest med mitt eget selvbilde å gjøre. jeg lever gjennom andres blikk, og trives best i øynene til dem som akkurat har oppdaget meg, og kun har sett mine positive sider..

Jeg hadde også en annen som bekreftet meg. Hver gang vi møttes eller jeg fikk en sms, så følte jeg meg som verdens mest spesielle menneske. Men til slutt brøt jeg all kontakt, fordi jeg visste at jeg beveget meg mot å ikke kunne stå i mot.. Dette er nå to år siden, og jeg savner fortsatt følelsen han ga meg. 

Jeg må velge familien fremfor egoismen i det å bevege seg videre.. Det er et naturlig valg, for jeg har e fantastisk familie.. men samtidig så gjør det meg trist og jeg føler meg som en hamster i hjul...

HI

Anonymkode: 9e346...e53

Hallo tvillingsjel 😳Du er bare flinkere til å beskrive det hele 🤗

Jeg er 45 år, levd i forhold hele mitt voksne liv, stort behov for trygghet - men søker også bekreftelse og følelsen av å være forelsket. 

💕

Anonymkode: ae1c3...0f8

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hallo tvillingsjel 😳Du er bare flinkere til å beskrive det hele 🤗

Jeg er 45 år, levd i forhold hele mitt voksne liv, stort behov for trygghet - men søker også bekreftelse og følelsen av å være forelsket. 

💕

Anonymkode: ae1c3...0f8

Det er flere av oss! 

Bare at jeg er enda litt eldre.

Anonymkode: edd78...e78

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er flere av oss! 

Bare at jeg er enda litt eldre.

Anonymkode: edd78...e78

Velkommen i klubben 🤗

Anonymkode: ae1c3...0f8

[Anonym bruker]

Jeg føler meg ikke lykkelig. Har lyst på barn nummer 2 så snart som mulig, men bf sier det blir produksjon neste sommer. Kan oppleve enorm lykke mens jeg er sammen med 3-åringen min ❤ 

Parforholdet vårt går sånn høvelig, Har perioder med heftige diskusjoner.

Anonymkode: 18fd2...5aa

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke lykkelig. Har blitt trakassert på jobb i ett helt år, og har et barn med atferdsvansker. Hjemme er det alltid kaos, men krangling mellom ungene, en sliten mann, sliten selv, en uendelig mengde husarbeid som alltid venter.. Men jeg prøver hver dag å si til meg selv at jeg er heldig. Jeg vant lotteriet da jeg ble født i norge. Jeg fikk gratis utdannelse, barnet mitt følges flott opp i et gratis og veldig bra helsevesen, jeg har jobb (som jeg riktignok mistrives i, men jeg holder å søke nye jobber og vil jo lykkes til slutt), jeg og familien min er friske og jeg har en mann jeg elsker som elsker meg.  Jeg har ikke lov til å klage. Men lykkelig, nei det er jeg nok ikke akkurat nå.

Anonymkode: 58c14...769