Hans drømmer framfor mine..?

[Anonym bruker]

Skal prøve å skrive dette kort.

Vi flytta til den andre siden av landet for at han måtte omskoleres, jeg gjorde det for at det var så viktig for ham og for oss som familie, solgte huset og rubel og bit. Han sa da at vi skulle flytte hjem igjen etter endte studier. Å bo her.. i en stor by har vært ganske vanskelig for meg, men det har gått fint så lenge jeg har tenkt at det bare har vært for en periode. Men nå.. nå så vil han at vi skal flytte til utlandet etter at han har gått ferdig - til en enda større by. Om jeg vil bli med? Det kunne jeg gjerne, men han måtte dra - det var viktig for _ham_. Jeg klarer bare ikke helt å være positiv i kveld. Jeg hadde tenkt å søke på en masterutdanning når vi kom hjem igjen, lengta etter å ha familie i nærheten, naturen, men hvis jeg skal følge ønskene til mannen min så flytter vi om bare under ett år til en gedigen by i et annet land! Ingen av oss snakker språker, og hvordan i huttiteita skal jeg få meg jobb?! Kan vi få flere barn? Språket? Nei, huff.. går bare å veksler mellom å være fortvila og sint, sint for brutte løfter, sint for at jeg ikke bare hyler og vræler på ham og sier at han må holde ord, sint på vårt barns vegne..!

Noen råd eller erfaringer til en fortvilet kvinne...?  

Anonymkode: 5d5fe...eac

[Anonym bruker]

Vi kan bytte mann. Vi har samme situasjon, bare omvendt. Jeg gikk med på å flytte på landet for mannens skyld. Det skulle bare være en midlertidig ordning, og hvis vi ikke trivdes skulle vi flytte. 

Jeg mistrives noe vanvittig. Prøver å gjøre det beste ut av det, men har fått nok av bygdesladder, manglende kulturtilbud og trange forhold. Drømmer om å bo i en større by i utlandet. 

Her er også situasjonen låst. Skal jeg flytte må jeg gjøre det alene, så jeg holder ut for barnas skyld. 

Anonymkode: 6d988...f63

[Anonym bruker]

Du bør gjøre ferdig den utdanningen du hadde tenkt 😊

Anonymkode: 80dbd...f12

[Anonym bruker]

Har du delt dine tanker med mannen og fortalt han at du skal ta utdannelsen din nå som han har fått tatt sin?

Jeg hadde nok stått på mitt og om så heller brutt med han om han var en som ikke holder avtaler.

Anonymkode: 56c31...6a6

[Anonym bruker]

Rotløs voksen...det blir aldri bra nok for han.

For all del...ikke få flere barn med han. Du blir alenemamma før eller senere...og noe sier meg at han vil fortsette å sette egne behov fremfor barnas behov for samvær

Anonymkode: 9b2d6...cdb

[Anonym bruker]

Jeg tror du må stå opp for deg selv nå.

Din utdannelse er like viktig som hans. Det må du ikke tvile på!

Snakk med ham og vær ærlig! Slik du skriver virker det som om han flytter til utlandet uansett hva du måtte gjøre/mene. Du kan bli med eller la være. Om det stemmer ser han ikke på dere to som en enhet og det er problematisk. Man kan ikke kjøre sololøp på den måten om man skal være en familie.

Forsøk å ta en rolig og grundig snakk om dette. Om ikke dere kan finne en løsning dere begge kan trives med (du er en like viktig del av familien som ham) foreslår jeg en tur på fvk.

Anonymkode: ab395...371

[Anonym bruker]

Da tenker jeg at han får flytte til utlandet i et år mens du flytter hjem og tar din utdannelse. Dere prøver å få det til å fungere, og funker det ikke med et avstandsforhold så får det heller bare bli slutt. Ikke finnpå å ofre flere år av ditt liv og din utdannelse for ham når han ikke vil gi noe igjen. 

Anonymkode: 81a85...539

[Anonym bruker]

Du ble med ham pga. hans utdannelse, da bør han ha forståelse for at du vil gjøre ferdig din.

Ellers støtter jeg forslaget om at du reiser hjem og begynner på din utdannelse mens han ev. tar et år i utlandet. Fungerer det ikke så er det uansett ikke et forhold du vil kaste bort flere år av livet ditt på å gjøre ting du ikke ønsker for hans del...

Snakk med ham, fortell hvordan du føler, minn ham på avtalen dere hadde før dere flyttet for hans utdannelse og se om dere kan finne en løsning. Hvis ikke er han ikke mann for deg.

En venninne av meg har en mann som to ganger har vært i utlandet et år, det har gått fint, tross unger. Det har vært en stor omstilling og det har krevd mye av dem alle, men det har på mange måter brakt dem nærere hverandre, de har vært flinke til å holde kontakten underveis, møtes i løpet av året. Han er enormt takknemlig for at han har fått gjort dette, og viser det også i ettertid. Så det er mulig - men da må begge se hva som kreves av begge og være innstilt på å gjøre det beste for begge. Det høres kanskje ut som om mannen din kun har øye for hva som er bra for ham, men snakk med ham og få ham til å forstå din side av saken.

 

Anonymkode: bfe5f...e64