Hva er det med norske kvinner ?

[Anonym bruker]

Lurer på, tanker fra en som har bodd rundt i verden. Og merker at her i Norge er det sterk tendenser til at kvinner ikke er så støttende ovenfor hverandre, er det stor konkurranse blant kvinner - der kvinner ofte føler seg truet av hverandre og man ikke er så støttende og flink til å gi hverandre støtte... ? Ikke gir vi hverandre komplimenter, eller å gi ris er lettere enn ros... Solidariteten blant kvinner i Norge er svak kan jeg si? 

På DIB/BIM er det mobbing på høyt nivå. Bedre-vitende kvinner med lite medfølelse for andre. Et trist samfunn å leve i her i Norge eller kan noen overbevise meg at jeg tar feil?

Har vi vansker for å bli venner med andre kvinner også? 

Og hvorfor er vi sånn?

Anonymkode: 829fa...d43

[Engeln]

Er helt enig med deg. Trist men sant uheldigvis. 

[sug lut]

Tull og tøys. Vi støtter like mye, men vi støtter ikke alle. Det gjør man ikke andre steder heller, sånn er er ikke mennesker.

[Anonym bruker]

Tull!

Anonymkode: ffdd9...be9

[Anonym bruker]

Fordi.. ? 

Anonymkode: 829fa...d43

[Anonym bruker]

Jeg tror det kommer an på hvor du bor, miljøet du ferdes i.

Her jeg bor (nordnorge) opplever jeg at kvinner hjelper og støtter hverandre. Da mannen flyttet ut fikk jeg hjelp og støtte ikke bare fra nære venner men like mye fra kvinnelige kolleger/naboer osv som jeg ikke hadde hatt så mye å gjøre med før.

På jobben er det vanlig å si hyggelige ting til hverandre når vi treffes (kvinnedominert arbeidsplass)

Men i hverdagen har vi ikke det samme behovet for kvinnenettverket som man ser i fattige land uten sosialhjelp og med gamle familiemønstre hvor man får mange barn og mannen kan dra og etterlate familien sin uten selv å få konsekvenser. Slike steder jobber kvinner mye sammen for å holde familien og samfunnet gående. Der er det mye større skille mellom kjønnene. Vi er i langt høyere grad på lag med vores partner, ikke underlagt ham. Det minsker behovet for å ha en paralell kvinneverden.

Anonymkode: 8025c...5ef

[Anonym bruker]

Jeg opplever det faktisk motsatt, men vil tro det varierer fra sted til sted, miljø til miljø. 

Jeg jobber i et mannsdominert miljø og vi kvinnene støtter og oppmuntrer hverandre. Vi gir hverandre også ofte ros. 

Sånn er det i vennegjengen min også. Og jeg opplever også det samme med mer perifere bekjentskaper. 

Anonymkode: c3363...953

[Anonym bruker]

Hele den vestlige verden blir sånn. Desto bedre vi får det desto mindre bryr vi oss om hverandre. Alle får sin egen agenda.

Anonymkode: e3cd5...cae

[Yellow Brick Road]

Jeg er ikke enig med deg, så lenge man ser bort i fra forum som dette. Men det er vel fordi mange bruker sånne steder til å få ut litt eder og galle og ikke være "snill pike".  Jeg jobber i et kvinnedominert miljø, og vi støtter hverandre på alle måter, det samme gjelder i vennegjengen, hobbygjengen og andre steder jeg møter andre kvinner. 

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke enig, har mottatt massiv støtte og mye hjelp hver gang livet har gått meg imot. Og det mest fra kvinner, men også fra noen mannlige venner og kjente.

Men som det er nevnt her oppe: vi støtter ikke nødvendigvis alle som ønsker eller trenger det. Vi støtter dem vi føler sympati for. Selv har jeg vært veldig støttende overfor noen venninner som jeg senere har kutta ut. Det beror på at de oppfører seg som "ei bøtte uten bunn". Tar imot, tar imot, tar imot, men ser aldri ut til å komme seg ut av hengemyra. Hvis man omfavner offerrollen og bare vader rundt i egen elendighet og hvor synd det er på en selv, vil støtten og solidariteten fra andre tørke ut etter noen år. 

Anonymkode: 8c336...76c

[Anonym bruker]

Jeg må gi hi rett. Har selv mange gode venninner vi støtter hverandre.

Men, vet også om mange falske. Har vel med respekten å gjøre.

 

Anonymkode: 094c6...a37