Liker ikke andres barn?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg rett og slett ikke liker andres barn. Føler meg som et dårlig menneske. Likte ikke barn før jeg fikk barn, men både liker og elsker mine. 

Nå begynner barna å bli så store at de har venner som er med hjem osv og jeg sliter litt da noen av dem er vanskelige å like. Gruer meg nesten til noen av de kommer. De skriker, hojer, ødelegger ting, roter overalt, hører ikke etter og er generelt frekke og uhøflige. Skal ikke spise middag, går fra bordet osv. 

Ikke gøy å kjefte på andres barn heller så vanskelig dette. Hvordan takle og håndtere dette?

Anonymkode: d7c11...6aa

[sug lut]

Oppdra de barna du ønsker å fortsatt ha i hus og som er bra for dine barn å ha kontakt med. Det funker.

[Anonym bruker]

Jeg forventer en viss oppførsel i mitt hus. Og håper inderlig at foreldrene til mine barns venner stiller tilsvarende krav til mine barn. 

Man trenger en landsby...

Anonymkode: 097a8...f3b

[Twintipp]

Hvem liker barn, eller mennesker generelt som er slik du beskriver?

De hadde jeg ikke orket å ha i hus.

Sønnen min får en sjelden gang besøk av noen han vet jeg ikke har sansen for, da holder de seg klokelig nede eller går ut. 

Jeg orker ikke at mitt hjem skal være en arena jeg ikke trives fordi andre ikke kan oppføre seg, og det du beskriver er jo ikke normal oppførsel. 

Hvis det blir for mye bråk nede her så tuller jeg ofte med dem, blåser høyt i en fløyte oppe fra 2 etasje, slår to lokk mot hverandre eller setter på musikk på full guffe.. da roper de stort sett: greit greit og roer seg ned ti hakk!

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forventer en viss oppførsel i mitt hus. Og håper inderlig at foreldrene til mine barns venner stiller tilsvarende krav til mine barn. 

Man trenger en landsby...

Anonymkode: 097a8...f3b

Men jeg synes det er vanskelig å irettesette andres barn. Han ene ser ikke engang på meg når jeg snakker til ham og er man litt hard mot ham begynner han gråte/surve og vil hjem. Kan jo tenke meg han beskriver meg i fine ord til sine foreldre... sist låste jeg de dørene til rom jeg ikke ville han skulle gå inn på. Da tok han nøkkelen fra dodøra og låste opp og gikk gjennom "alt" der inne... mine barn vet jo at de skal holde seg unna disse rommene når de har besøk så de burde jo sagt fra de også. Men snakker om å ta seg til rette. Burde jeg snakke med foreldrene hans? 

Anonymkode: d7c11...6aa

[Anonym bruker]

Sikkert ikke så rart. Jeg liker ikke gamlinger selv om jeg var glad i min bestemor.

Anonymkode: e5306...88a

[sug lut]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men jeg synes det er vanskelig å irettesette andres barn. Han ene ser ikke engang på meg når jeg snakker til ham og er man litt hard mot ham begynner han gråte/surve og vil hjem. Kan jo tenke meg han beskriver meg i fine ord til sine foreldre... sist låste jeg de dørene til rom jeg ikke ville han skulle gå inn på. Da tok han nøkkelen fra dodøra og låste opp og gikk gjennom "alt" der inne... mine barn vet jo at de skal holde seg unna disse rommene når de har besøk så de burde jo sagt fra de også. Men snakker om å ta seg til rette. Burde jeg snakke med foreldrene hans? 

Anonymkode: d7c11...6aa

Du må jo ha baller til å stå i det. Det er ikke noe problem om han surver og vil hjem. Da får han bare dra. Hva han sier hjemme er også helt uinteressant. Om han ikke vil komme mer så er jo dessuten problemet løst. Men sjansene er store for at han aldri har trengt å forholde seg til konsekvente voksne, og du bekrefter bare at det trenger han ikke her heller.

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke mennesker, sånn generelt... Og kun noen få barn. Min sønn har en kompis jeg liker, men ikke resten...selv i egen familie  Altså de kan være søte, sjarmerende og alt det (noen av de) så vi kan leke og tøyse og tulle, men jeg liker sjeldent andres barn. Og spesielt ikke de som ikke kan oppføre seg. Derfor er reglene i huset her tydelige. "Vask hender før mat", "barna sitter til alle barna er ferdig med å spise" osv osv Om de ikke liker det, nei da kan de få slippe å være her  

Anonymkode: eec0a...b6b

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke fordra andres barn. Mine liker jeg veldig godt og elsker de til verdens ende og enda litt til. 

Anonymkode: bedae...0fc

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke spesielt glad i andres barn. Er noen utvalgte av mine barns venner jeg liker. Og det er de som er høflige og som oppfører seg ordentlig.

Anonymkode: a5e29...fd9

[Anonym bruker]

Andres barn er jo noe herk sånn stort sett. Men det finnes unntak heldigvis  To av mine barn er så store at de har med venner hjem, og heldigvis så er det flere av dem som er helt ålreite. 

Er noe med høflighet som har mye å si ja, som nevnt over her. 

Anonymkode: adbb3...5fe

[Anonym bruker]

1 time siden, sug lut skrev:

Du må jo ha baller til å stå i det. Det er ikke noe problem om han surver og vil hjem. Da får han bare dra. Hva han sier hjemme er også helt uinteressant. Om han ikke vil komme mer så er jo dessuten problemet løst. Men sjansene er store for at han aldri har trengt å forholde seg til konsekvente voksne, og du bekrefter bare at det trenger han ikke her heller.

Begge foreldrene hans er ped ledere i bhg. Så de "vet jo best". Jeg prøver jo være konsekvent ovenfor ham jeg, men kjipt at det da alltid ender i tårer og det å måtte ringe etter foreldrene hans, som jo vet best... dette er bestevennen til sønnen min, så ikke bare å "dumpe" ham heller... har baller nok med egne barn, men føler jeg blir bare slem ovenfor spesielt ham da siden han alltid tyr til tårer og surv. Nytter jo ikke å ha han her da..

Anonymkode: d7c11...6aa

[Superdolly]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Begge foreldrene hans er ped ledere i bhg. Så de "vet jo best". Jeg prøver jo være konsekvent ovenfor ham jeg, men kjipt at det da alltid ender i tårer og det å måtte ringe etter foreldrene hans, som jo vet best... dette er bestevennen til sønnen min, så ikke bare å "dumpe" ham heller... har baller nok med egne barn, men føler jeg blir bare slem ovenfor spesielt ham da siden han alltid tyr til tårer og surv. Nytter jo ikke å ha han her da..

Anonymkode: d7c11...6aa

Det du sier her er jo rett og slett at du ikke klarer å være konsekvent overfor ham. Du ramser opp en haug med grunner til at du ikke kan være konsekvent. "Foreldrene hans er ped.ledere. Han gråter. Kjipt å måtte ringe etter foreldrene hans. Bestevennen til sønnen din."

Hvis du virkelig vil, så klarer du å sette grenser for dette barnet. Men jeg leser at du ikke vil. Og beklager å måtte si det, men da er det ingenting som vil forandre seg. 

[Fru Banderas]

Jeg hadde klikka om en sånn drittunge hadde rasert slik hjemme hos meg. Han hadde fått beskjed om enten å oppføre seg som folk, ellers kan han ta rennafart og drite i å besøke oss mer. Bli et menneske eller fuck off. Ærlig talt! Null respekt for regler eller andre mennesker? Nei takk.

 

[Yellow Brick Road]

Har foreldrene sagt at de vet best og at du ikke skal irettesette deres barn? I så tilfelle får du svare dem at de vet sikkert best hjemme hos seg selv, men hos deg er det du som vet best. 

[Anonym bruker]

Kjenner også et par barn av ped.ledere som er helt uspiselige.. 

Bestevennen til sønnen min er litt slik du beskriver (ikke like ille..). Han også sutrer, griner og vil hjem hvis jeg snakker til han. Jeg ber han tenke seg om i fem min, også spør jeg igjen om han virkelig vil hjem. Da sier han som regel nei. 

Sånn oppførsel med å rasere rom, har jeg bare opplevd en gang (heldigvis flyttet denne gutten). Da ble jeg flyende forbanna og han fikk høre det han altså. Sånn gjør man bare ikke. 

Vesle voksne unger som bare vil henge med de voksne er vel også høyt opp på listen over unger jeg misliker..😏

Anonymkode: 94250...343

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner også et par barn av ped.ledere som er helt uspiselige.. 

Bestevennen til sønnen min er litt slik du beskriver (ikke like ille..). Han også sutrer, griner og vil hjem hvis jeg snakker til han. Jeg ber han tenke seg om i fem min, også spør jeg igjen om han virkelig vil hjem. Da sier han som regel nei. 

Sånn oppførsel med å rasere rom, har jeg bare opplevd en gang (heldigvis flyttet denne gutten). Da ble jeg flyende forbanna og han fikk høre det han altså. Sånn gjør man bare ikke. 

Vesle voksne unger som bare vil henge med de voksne er vel også høyt opp på listen over unger jeg misliker..😏

Anonymkode: 94250...343

Jeg har en nevø som krysser av alle eksemplene du skriver...🙄 Med curlingforeldre. Fy søren det er slitsomt. Ekspert på å manipulere og "spille dum", mens han flirer bak ryggen deres etterpå. 

Anonymkode: eec0a...b6b

[Anonym bruker]

Jeg liker heller ikke andre barn, kun min datter! 

Anonymkode: 6e964...313

[Anonym bruker]

2 timer siden, Superdolly skrev:

Det du sier her er jo rett og slett at du ikke klarer å være konsekvent overfor ham. Du ramser opp en haug med grunner til at du ikke kan være konsekvent. "Foreldrene hans er ped.ledere. Han gråter. Kjipt å måtte ringe etter foreldrene hans. Bestevennen til sønnen din."

Hvis du virkelig vil, så klarer du å sette grenser for dette barnet. Men jeg leser at du ikke vil. Og beklager å måtte si det, men da er det ingenting som vil forandre seg. 

Jeg setter jo grenser men da ender det jo med at han drar hjem. Har ikke noe med å ville å gjøre. Men sønnen min blir jo også lei seg når vennen stadig vekk drar hjem. Det nytter jo ikke når han bare gråter når han får nei?

Anonymkode: d7c11...6aa

[Anonym bruker]

1 time siden, Yellow Brick Road skrev:

Har foreldrene sagt at de vet best og at du ikke skal irettesette deres barn? I så tilfelle får du svare dem at de vet sikkert best hjemme hos seg selv, men hos deg er det du som vet best. 

De liker ikke at en sier noe om dårlig oppførsel nei. "Han gjør aldri slik hjemme" osv.

Anonymkode: d7c11...6aa

[sug lut]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De liker ikke at en sier noe om dårlig oppførsel nei. "Han gjør aldri slik hjemme" osv.

Anonymkode: d7c11...6aa

Da må du bare fortelle gutten i det han kommer - hver gang - at i dag skal vi ha det hyggelig, du vet hva som gjelder her (gjenta gjerne hovedpunkter) og at du nå har advart - han vil bli bedt om å gå hjem om han ikke oppfører seg. Få ham til å se deg i øynene og samtykke. Så er det ingen kjeft overhodet om noe skjer, han får bare beskjed om å gå. Gjenta hver eneste gang han kommer. Tipper det ikke går lenge før han skjønner tegninga. Og at andre foreldre er komplette brødhuer er ikke noe du får gjort noe med, det må du dessverre bare leve med.

[Anonym bruker]

9 minutter siden, sug lut skrev:

Da må du bare fortelle gutten i det han kommer - hver gang - at i dag skal vi ha det hyggelig, du vet hva som gjelder her (gjenta gjerne hovedpunkter) og at du nå har advart - han vil bli bedt om å gå hjem om han ikke oppfører seg. Få ham til å se deg i øynene og samtykke. Så er det ingen kjeft overhodet om noe skjer, han får bare beskjed om å gå. Gjenta hver eneste gang han kommer. Tipper det ikke går lenge før han skjønner tegninga. Og at andre foreldre er komplette brødhuer er ikke noe du får gjort noe med, det må du dessverre bare leve med.

Forbered sønnen din også på at det blir sånn i en periode og hvorfor, så blir han kanskje ikke så skuffa når kompisen må gå...

Anonymkode: eec0a...b6b

[sug lut]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forbered sønnen din også på at det blir sånn i en periode og hvorfor, så blir han kanskje ikke så skuffa når kompisen må gå...

Anonymkode: eec0a...b6b

Veldig smart, ja, HI, forbered sønnen din på at nå må vi lære Mats å oppføre seg sånn at han kan være her og dere kan leke, og det kan hende at det ikke går så bra første gangene.

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke alle barn, og jeg liker ikke alle voksne heller. Jeg ønsker ikke alle mennesker velkommen i mitt hjem, kun dem jeg trives med å ha der. Det er faktisk helt ok. Jeg regner heller ikke med at alle mennesker liker meg eller ønsker besøk av meg, og lever godt med det.

Anonymkode: 9e409...db0