Hva er mest slitsomt med å ha barn?

[Anonym bruker]

Mas, lydnivå, søvn ect. Tenker alle aldere.

Anonymkode: 3fd3d...f3e

[Anonym bruker]

Hver alder har sine utfordringer. Babyer som våkner om natta er såklart slitsomt i lengden, 2-åringer som trasser fra morgen til kveld kan tære godt på både humør og tålmodighet, søsken som krangler seg gjennom hele barneskolen, eller når man har både små og store barn samtidig- de små våkner tidlig på morgenen og de store sovner seint på kvelden = lite alenetid for oss voksne. Ungdomstiden med slamring i dører og harde ord, bekymringer for både det ene og andre.... 

Anonymkode: 136e2...7d1

[Anonym bruker]

For min del som er alene med barn store deler av tiden er det det å ikke kunne være spontan, og å nesten alltid måtte be om hjelp (barnevakt) om jeg skal noe alene. Jeg savner å kunne ta en impromptu kaffe, eller å gå på date uten fjortendagers varsel. Alt det andre har egentlig vært greit, ungene har vært helt normale m.t.p. søvn, trass, krangling etc., ingen store problemer der, greie unger. Nå gjenstår tenårene, er litt spent på om jeg får "alt" da, eller om den tiden også blir på det jevne. Jeg har jenter, så det kan jo bli festlig, men tar det som det kommer.

Anonymkode: fa074...927

[Anonym bruker]

At det alltid er noen som maser eller snakker til meg. 

At jeg har det overordnede ansvaret for livene deres og dag til dag organisering av hverdagslivene. (Jeg lengter sykt etter tre dager husmorsferie hvor ingen av barna ringer og spør om alskens eller savner meg)

(Har vært mamma i snart 17 år)

Anonymkode: e0e0a...9bf

[Anonym bruker]

Hvorfor spør du om det egentlig? Å ha barn er vanskeligere enn å ha hund. 

Anonymkode: e8284...a82

[Anonym bruker]

Akkurat nå er det lekser som er en stor utfordring,å få han til å leke med andre barn uten at det alltid ender opp med krangling. Søvn sliter vi ikke med, han liker å sove til 8-8.30 å sover hele natten.

Anonymkode: 09c9e...625

[Anonym bruker]

Og ha hund er 1/100.0000.0000 av det å ha en hund. Hvis du synes hunder er slitsomt bør du revurdere å få barn. Om du er sliten når du har hund vil du bli utmattet av å ha barn.

Anonymkode: fedc6...8cd

[Anonym bruker]

Å savner å kunne finne på ting spontant å kunne være sosial. Nå sitter jeg hjemme hver eneste hverdag etter 20.00.

Anonymkode: 09c9e...625

[Anonym bruker]

Hvem sa noe som helst om hund? Jeg lurer fordi jeg lurer.

HI

Anonymkode: 3fd3d...f3e

[Anonym bruker]

Jeg er helt alene med mine barn, så hjelper det ikke at begge har en diagnose, og det største barnet har slitt psykisk i flere år. Det er noe av det tøffeste, å måtte kjempe for det barnet, så er man helt alene om det, man har ingen å dele det med. Og jeg har selv måtte starte å gå til psykolog grunnet dette. 

Anonymkode: ca4ed...a20

[Anonym bruker]

Eneste jeg syntes er slitsomt, og som jeg ikke var forberedt på, er den konstante dårlige samvittigheten og bekymringen. Spesielt med første barnet "er han sulten, trøtt, kald, har han det bra, trives han, er jeg en god mor..." Når andremann kom ble det mindre, men fortsatt er det noe. Feks dårlig samvittighet fordi jeg har mindre tid og tolmodighet med elste, selv om jeg vet at han har det fint så grubler man alltid. 

Og sånne småting i fremtiden "får han venner på skolen, vil han klare seg bra, så han seg for når han fikk over veien, osv osv"  

Det er en del av gamet, men jeg ble litt tatt på sengen når jeg ble mamma for første gang. 

Anonymkode: 19cf6...db1

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eneste jeg syntes er slitsomt, og som jeg ikke var forberedt på, er den konstante dårlige samvittigheten og bekymringen. Spesielt med første barnet "er han sulten, trøtt, kald, har han det bra, trives han, er jeg en god mor..." Når andremann kom ble det mindre, men fortsatt er det noe. Feks dårlig samvittighet fordi jeg har mindre tid og tolmodighet med elste, selv om jeg vet at han har det fint så grubler man alltid. 

Og sånne småting i fremtiden "får han venner på skolen, vil han klare seg bra, så han seg for når han fikk over veien, osv osv"  

Det er en del av gamet, men jeg ble litt tatt på sengen når jeg ble mamma for første gang. 

Anonymkode: 19cf6...db1

Helt enig med denne. Nå har jeg en tenåring med lærevansker. Helt seriøst, bekymrer meg helt grå om dagen. 

Anonymkode: 296ba...701

[Anonym bruker]

Enig i bekymringer. Vennskap, skole etc.

Og når verden raser sammen rundt deg og du må planlegge at du kan gråte kl 2130 når de er i seng.

Og når hele familien, deg selv inkludert, har sterk omgangssyke, og du må vaske spy, trøste, skifte diarébleier og prøve å holde motet oppe mellom egne oppkastrier. 

Anonymkode: 6309e...7f5

[Anonym bruker]

når de aboslutt ikke hører etter , er utrolig slitsomt, når man aldri får en natt alene i senga,men har 3 tette og små, så blir vel en del år til med dette ,de er 10 mnd, snart 2 og snart 3

Anonymkode: 62ea1...f87

[Anonym bruker]

Synes det har gått som en drøm å ha barn. Nå har jeg enn så lenge bare ett barn, som nå er 3 år. Hun har hele tida vært et sovebarn og jeg kjenner meg ikke igjen i det mange sier om at det er så slitsomt .

Imidlertid syntes jeg det var ufattelig slitsomt den perioden jeg gikk 2.året på sykepleier. Startet da hun var 11 mnd og hele 2.året var jeg konstant sliten pga hardt studie og samboer hadde mange aftenvakter så de dagene jeg hentet henne i bhg etter endt praksisdag følte jeg meg utslitt.

Nå som hun er 3 år synes jeg det går som en drøm da hun har veldig bra språk og vi stort sett takler "selvstendighetsalderen" bra.

Anonymkode: 77b23...16f

[sotosmor]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt alene med mine barn, så hjelper det ikke at begge har en diagnose, og det største barnet har slitt psykisk i flere år. Det er noe av det tøffeste, å måtte kjempe for det barnet, så er man helt alene om det, man har ingen å dele det med. Og jeg har selv måtte starte å gå til psykolog grunnet dette. 

Anonymkode: ca4ed...a20

Det skjønner jeg veldig godt. Jeg er alene med min jente med diagnose også.

[Anonym bruker]

De periodene hvor de er urolige på natta. Uten søvn så fungerer ikke hjernen min, og alle hverdagens utfordringer med trass osv blir mye vanskeligere å takle på en konstruktiv måte.

En forelder i balanse er superviktig. Og da er søvn alfaomeeeega. ( og ja, er på tredje uka med en treåring som har nattskrekk og våkner 8 - 10 ganger hver eneste natt ) 

 

Anonymkode: b17a1...375