Mannen nekter meg å ha med mannlig doula. Litt langt.

[Anonym bruker]

Hei

Vi venter første barnet i januar. Har siden vi prøvde å bli gravide følt meg ganske engstelig ved tanken på vaginal fødsel og hva som venter der, men jeg synes selv jeg har vært veldig flink og tatt tak i denne frykten så snart jeg fikk positiv test. Jeg har snakket mye med fastlege (og litt jordmor) om dette og hun har vært uunnværlig i denne prosessen. Det var hun som luftet mulighetene for å ha med seg sin personlige fødselshjelper for meg. Så jeg gjorde litt research på egenhånd og ble veldig fort interessert. Jeg følte dette var noe som passet meg utmerket.

Så kort sagt kom jeg i kontakt med en doula som har lang erfaring både fra fødselsomsorgen og helsevesenet generelt og vedkommende virket utrolig "grounded" og klok, samtidig veldig varm og rolig som person og vi fikk en god kjemi. Vi har holdt kontakten i over fire måneder nå og har utviklet et overraskende tett bånd, både gjennom vennskap og i en mer behandler-pasient relasjon(ja jeg vet doula ikke er en behandler sånn sett, men dere ser nok poenget mitt). Jeg føler med så utrolig trygg sammen med denne person.

Vi har nødvendigvis snakket mye om fødsel, og han har vært med på flere. Jeg luftet ganske tidlig mine tanker om det å ha med en hjelper til mannen. Var litt skeptisk for at han skulle føle seg tilsidesatt ved et slikt valg og jeg beroliget han med at en doula kan være vel så mye tilstedeværende rundt far, i tilfelle noe uventet skulle skje, eller rett og slett bare om han trenger noe. Mannen min var helt åpen til dette forslaget og har hele tiden forsikret meg om at jeg styrer og "planlegger" dette "showet" der det er mulig å planlegge. MEN... Så viser det seg nå at mannen selvfølgelig automatisk har antatt at doulaen er en kvinne. Noe jeg skjønner siden det nesten ikke eksisterer mannlige doula i Norge. Denne doula'en min er forresten ikke norsk men fra et annet Nord-Europeisk land, noe som gjør kommunikasjon helt uproblematisk.

Men dette viser seg å være et stort problem for mannen min! Alt var ok til han fikk vite kjønnet. Jeg synes det er så utrolig gammeldags reaksjon. Han skal for det første ikke erstatte noen jordmor(som om en mannlig jordmor hadde vært problematisk...) og skal naturligvis ikke skyve ham bort på noen som helst måte. Jeg ser virkelig null problem med dette og begynner å føle med engstelig for det forestående. Aldri om jeg kan klare å bygge opp en tilsvarende tillitsrelasjon til en annen hjelper på to måneder.

En liten mistanke kverner i hodet mitt. Denne personen er utseendemessig attraktiv å regne. Jeg lurer rett og slett litt på om det er dette som kommer i veien og at mannen min lar ren misunnelse komme i veien for min gode fødsels- og barseltidopplevelse. Han har tross alt ikke gitt meg noe konstruktiv begrunnelse for hvorfor dette er et problem utenom det fakta at han er mann. Skal jeg spørre ham rett ut? Er det noe jeg gjør feil synes dere? Jeg synes det er han som oppfører seg barnslig nå. Jeg skulle selvfølgelig ha nevnt med det samme at min fødselshjelper er mann, men der og da glapp det bare fra tankene mine. Han vet det nå. Er ikke det nok? Synes dere andre mammaer at jeg er respektløs?

Anonymkode: d171d...e76

[Anonym bruker]

Nei, jeg syns ikke du er respektløs. Jeg hadde synes det vært rart å ha med en annen mann ved min fødsel og hadde aldri klart å opparbeide en så god tillit til en mannlig doula. 

Mannen din er nok usikker. Kanskje det blir bedre om han får snakket med han? 

 

Anonymkode: 87ab8...d18

[Anonym bruker]

Hadde virkelig vært uaktuelt at mannen hadde med seg En støtteperson til fødselen..uansett kjønn.

En fødsel er noe av det mest magiske et par kan oppleve.

Skjønner mannen din

Anonymkode: c1ee5...19e

[Twintipp]

Forstår mannen din. Bare ordet doula gir meg brekningsfornemmelse.

Skal det stå en annen mann ved din side som er uautorisert helsepersonell, men likevel «ekspert» på fødsel og hjelpe deg gjennom rier og til barnet blir født??? 

Helt merkelig, forstår din mann fullt og helt.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner mannen din godt

Anonymkode: 02667...dfe

[Anonym bruker]

Du har utviklet vennskap med en behandler? Allerede her begynner det å skurre. En behandler skal være profesjonell. 

Og så har du møtt denne personen flere ganger over flere måneder og unnlatt å fortelle mannen din at han er mann?

Forstår mannen din godt. Det øyeblikket som dere to skulle stå i sammen og støtte hverandre gjennom skal du støtte deg på en annen mannlig venn???

Og du får alt sammen til å dreie seg om deg? Det har ikke slått deg at mannen føler seg tilsidesatt her? Å bortforklare det hele med sjalusi blir bare småelig. 

Anonymkode: 86b28...2e9

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Twintipp skrev:

Forstår mannen din. Bare ordet doula gir meg brekningsfornemmelse.

Skal det stå en annen mann ved din side som er uautorisert helsepersonell, men likevel «ekspert» på fødsel og hjelpe deg gjennom rier og til barnet blir født??? 

Helt merkelig, forstår din mann fullt og helt.

Takk for innspill. Vil bare si at han har autorisert helseutdanning i bunn, samt en annen relevant bakgrunn. Så det blir litt feil å titulere ham uautorisert. Men han er ingen jordmor ol., det er riktig.

HI

Anonymkode: d171d...e76

[Anonym bruker]

Skjønner mannen din godt...

 

Hadde ikke godtatt det jet heller om det hadde vært omvendt...

Anonymkode: 5d3bd...124

[Anonym bruker]

Forstår godt at du ønsker å ha med deg en doula. Men samtidig glemmer vi at en mann allerede føler seg litt forpjusket i en fødselsituasjon. De virrer rundt og vet ikke hva godt de skal gjøre, men de ønsker selvfølgelig å hjelpe oss så godt de kan. Nå er det en annen mann som gjør den jobben istedet, noe som kanskje gjør at din mann/samboer føler seg enda mer maktesløs/tilsidesatt. Kan godt være du skal ta litt mer hensyn til mannen din her

Anonymkode: 792d9...6a4

[Anonym bruker]

Jeg har hørt mye på forlossningspodden så jeg er 100 % for doula. 

Tenker at du bør la disse to finne ut av det i lag, arranger en samtale så burde det vel ordne seg? Doula er jo uansett en gave til mannen også - han får en ekstra person å støtte seg på.

Anonymkode: dcb7b...dcd

[Himmel og hav]

Ta med deg mannen din for å møte denne doulaen, så kanskje det kan avklares litt roller her. Om jeg hadde vært mannen din, så hadde jeg vært redd for å føle meg helt overflødig i denne settingen, spesielt om du omtaler denne doulaen på samme måte til mannen din som du gjør her inne, som at all din trygghet og støtte skal komme fra doulaen, og ikke fra han som skal bli pappa og som har lagd dette barnet sammen med deg. 

[soleia]

Forstår godt at mannen din føler seg tilsidesett av at du vil støtte deg til ein mann du har god kjemi og føler tette bånd til under fødselen. Normalt sett skulle mannen din hatt denne rolla.  Det at du har unnlate å nemne at duolaen er ein mann, før etter fire mnd, hjelper ikkje akkurat til med tilliten.  I det minste bør mannen din og møte denne personen, og føle at han og har kjemi og tillit til vedkommande.  

[Anonym bruker]

Du sier at du selvfølgelig skulle fortalt mannen din at denne doulaen var en mann, men "der og da glapp det bare fra tankene mine".

Jeg tror det er mye her det blir feil for mannen din. En ting er at du glemte å fortelle mannen din at doulaen er en mann (noe som - innrøm det - er ganske merkelig ting å glemme så lenge det nesten ikke finnes mannlige doulaer i Norge). Videre sier du "vedkommende virket utrolig "grounded" og klok, samtidig veldig varm og rolig som person og vi fikk en god kjemi. Vi har holdt kontakten i over fire måneder nå og har utviklet et overraskende tett bånd, både gjennom vennskap og i en mer behandler-pasient relasjon". Det jeg har uthevet her gir inntrykk av at dere har holdt kontakten og utviklet et slags vennskapsforhold dere, og at det er vel så viktig for deg som behandler-pasientforholdet. Har du hatt kontakt med denne mannen uten at det har vært formelle terapeuttimer som du har betalt for?

Hvis det er slik at du og denne andre mannen har hatt kontakt utenom timer som du har betalt for, da skal du vite at denne mannen er veldig uprofesjonell i sin fremgangsmåte! Vennskap kan komme ut av en behandler-pasientrelasjon, men det krever at man tråkker veldig forsiktig, og når denne terapeut-pasientrelasjonen jobber frem mot et så konkret mål som en fødsel er det veldig uprofesjonelt av ham å utvikle et vennskap med deg nå. Det burde i så fall ventet til etter du hadde født.

Videre tror jeg ikke du er helt ærlig med deg selv, jeg får inntrykk av at denne mannlige doulaen er viktigere for deg enn du vil innrømme. Og det begrunner jeg med at du har hatt kontakt med ham i fire lange måneder uten at du én eneste gang har sagt noe om at doulaen er en mann, du har ikke en gang sagt "han" om doulaen. Det er mildt sagt merkelig, og jeg tror ikke det er ubevisst av deg. Du har ikke ønsket å fortelle mannen din at doulaen er en mann som du føler deg så nær til. Det er det inntrykket du gir meg. Og jeg vil tro mannen din sitter igjen med et enda sterkere inntrykk av dette.

Så igjen - har du hatt kontakt med denne doulaen utenom betalte behandler-pasienttimer som du har betalt for?

Anonymkode: 7b492...ea6

[Anonym bruker]

Mannen din er en usikker dott som ikke lar deg bestemme hvilken støtte du ønsker når du skal føde barnet hans. Hadde mannen min vist slike dustete tendenser så hadde jeg tatt med doulaen og bedt den usikre guttehvalpen holde seg unna.

Hva blir det neste? Damer som nekter mannen sin å gå til kvinnelig psykolog fordi de ønsker å være eneste kvinne i livet som kan gi råd og støtte?

Anonymkode: 5f4a8...ae8

[Anonym bruker]

Takk for innspill. Men hvorfor tenker dere at all støtte skal komme fra doulaen? Det stemmer ikke. Det er mannen som er barnets pappa og min kjæreste. Er det ikke ok å få den støtten og oppmuntringen fra to forskjellige perspektiv oppi det hele? Det er ikke slik at doula'en skal stjele rollen til pappaen på noen som helst rolle.

HI

Anonymkode: d171d...e76

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du sier at du selvfølgelig skulle fortalt mannen din at denne doulaen var en mann, men "der og da glapp det bare fra tankene mine".

Jeg tror det er mye her det blir feil for mannen din. En ting er at du glemte å fortelle mannen din at doulaen er en mann (noe som - innrøm det - er ganske merkelig ting å glemme så lenge det nesten ikke finnes mannlige doulaer i Norge). Videre sier du "vedkommende virket utrolig "grounded" og klok, samtidig veldig varm og rolig som person og vi fikk en god kjemi. Vi har holdt kontakten i over fire måneder nå og har utviklet et overraskende tett bånd, både gjennom vennskap og i en mer behandler-pasient relasjon". Det jeg har uthevet her gir inntrykk av at dere har holdt kontakten og utviklet et slags vennskapsforhold dere, og at det er vel så viktig for deg som behandler-pasientforholdet. Har du hatt kontakt med denne mannen uten at det har vært formelle terapeuttimer som du har betalt for?

Hvis det er slik at du og denne andre mannen har hatt kontakt utenom timer som du har betalt for, da skal du vite at denne mannen er veldig uprofesjonell i sin fremgangsmåte! Vennskap kan komme ut av en behandler-pasientrelasjon, men det krever at man tråkker veldig forsiktig, og når denne terapeut-pasientrelasjonen jobber frem mot et så konkret mål som en fødsel er det veldig uprofesjonelt av ham å utvikle et vennskap med deg nå. Det burde i så fall ventet til etter du hadde født.

Videre tror jeg ikke du er helt ærlig med deg selv, jeg får inntrykk av at denne mannlige doulaen er viktigere for deg enn du vil innrømme. Og det begrunner jeg med at du har hatt kontakt med ham i fire lange måneder uten at du én eneste gang har sagt noe om at doulaen er en mann, du har ikke en gang sagt "han" om doulaen. Det er mildt sagt merkelig, og jeg tror ikke det er ubevisst av deg. Du har ikke ønsket å fortelle mannen din at doulaen er en mann som du føler deg så nær til. Det er det inntrykket du gir meg. Og jeg vil tro mannen din sitter igjen med et enda sterkere inntrykk av dette.

Så igjen - har du hatt kontakt med denne doulaen utenom betalte behandler-pasienttimer som du har betalt for?

Anonymkode: 7b492...ea6

Takk for reflektert svar. Ja, det har jeg. Denne mannen er ikke tilknyttet en tjeneste eller institusjon og jeg har betalt en engangssum mot at han følger opp meg fra svangerskapets start til barseltid. Han har dette som biinntekt ved siden av sin fulltidsstilling.

HI

Anonymkode: d171d...e76

[amandine]

Dette synes jeg - og kanskje din mann- høres ut som noe helt annet enn det du prøver og få det til å passere som. Involvér mannen din mer og din nyvunne attraktive bestevenn doulaen mindre så blir det bedre for alle. Det er mannen din du skal leve med videre.

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for reflektert svar. Ja, det har jeg. Denne mannen er ikke tilknyttet en tjeneste eller institusjon og jeg har betalt en engangssum mot at han følger opp meg fra svangerskapets start til barseltid. Han har dette som biinntekt ved siden av sin fulltidsstilling.

HI

Anonymkode: d171d...e76

Da er det ikke rart at mannen din reagerer, og med god grunn! Du er ikke ærlig med deg selv, du har definitivt ikke vært ærlig med din mann. Og den du har funnet til å hjelpe deg har ikke opptrådt profesjonelt.

Du er i ferd med å rote deg inn i en ordentlig knipe, også følelsesmessig. Jeg får inntrykk av at denne andre mannen er viktigere for deg i øyeblikket enn mannen din, og jeg vil tro at han også merker dette. For det å ikke innrømme på fire måneder at doulaen er en mann som du også har utviklet et tett vennskap med, det viser at du har utviklet følelser for den andre mannen. Ellers hadde du ikke hatt behov for å skjule dette for din mann og far til ditt barn.

Har du fått kvittering for det du har betalt til denne doulaen? Har han et firma registrert på seg? Har du fått organisasjonsnummeret på kvitteringen? Har han forsikringer for denne doulapraksisen? Hvis ikke er det også en stor sjanse for at han driver ulovlig. Uprofesjonell er han allerede.

Jeg tror du vet hva du bør gjøre... i hvert fall om du faktisk ønsker å beholde familien din og bo med han som er far til ditt barn. Jeg tror du er i ferd med å ødelegge familien din.

Anonymkode: 7b492...ea6

[Twintipp]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill. Men hvorfor tenker dere at all støtte skal komme fra doulaen? Det stemmer ikke. Det er mannen som er barnets pappa og min kjæreste. Er det ikke ok å få den støtten og oppmuntringen fra to forskjellige perspektiv oppi det hele? Det er ikke slik at doula'en skal stjele rollen til pappaen på noen som helst rolle.

HI

Anonymkode: d171d...e76

Nå er jeg kanskje ikke representabel da jeg ikke forstår behovet, spesielt ikke om du har din mann med deg. Hva skal du med en mannlig fødespesialist når du er på et sykehus med helsepersonell? 

Hva skal denne mannlige doulaen gjøre som ikke din mann og sykehuspersonalet kan hjelpe deg med?

Brått tar fødselen 45 min fra start til slutt og fødehjelperen rekker ikke finne frem kofferten sin engang. 

Jeg forstår ikke hva du skal med alt dette. Det blir født tusenvis av barn hver dag, det går fint.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Twintipp skrev:

Nå er jeg kanskje ikke representabel da jeg ikke forstår behovet, spesielt ikke om du har din mann med deg. Hva skal du med en mannlig fødespesialist når du er på et sykehus med helsepersonell? 

Hva skal denne mannlige doulaen gjøre som ikke din mann og sykehuspersonalet kan hjelpe deg med?

Brått tar fødselen 45 min fra start til slutt og fødehjelperen rekker ikke finne frem kofferten sin engang. 

Jeg forstår ikke hva du skal med alt dette. Det blir født tusenvis av barn hver dag, det går fint.

Hei. Det er først og fremst for å garantere at jeg blir sett hele tiden. Og for å avlaste både helsepersonell og mannen. Som sagt så har jeg hatt en frykt for å føde. Den har avtatt i samtaler og øvelser med doula. Han skal styrke meg videre mentalt under fødsel. Det skal selvfølgelig mannen også, med det er en trygghet for meg å ha en "pårørende" der som vet 100% hva han går til. Det gjør jo ikke mannen min.

HI 

Anonymkode: d171d...e76

[Twintipp]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Det er først og fremst for å garantere at jeg blir sett hele tiden. Og for å avlaste både helsepersonell og mannen. Som sagt så har jeg hatt en frykt for å føde. Den har avtatt i samtaler og øvelser med doula. Han skal styrke meg videre mentalt under fødsel. Det skal selvfølgelig mannen også, med det er en trygghet for meg å ha en "pårørende" der som vet 100% hva han går til. Det gjør jo ikke mannen min.

HI 

Anonymkode: d171d...e76

Ja, vi er alle forskjellige.

Tenk deg følgende scenario, din mann skulle inn å ha en operasjon. I tillegg til deg og helsepersonell hadde han organisert med ei «good looking» pleiemedarbeider han skulle betale for å være tilstede som en støtte for å sørge for at han ble sett. 

Jeg hadde ihvertfall følt meg helt dust, inkompetent og som en partner uten noe kjemi med min livsledsager. 

[Anonym bruker]

Problemet er ikke at han er mann.

Problemet er at du har skjult for mannen din at han er mann. Og jo, det har du. Doula er i folks bevissthet en dame. Gjerne en som har barn selv. Eldgammel tradisjon.

Noen tar en Doula med på fødslen. Andre har sin mor eller en venninne med til støtte. Det er ikke vanlig å be svigerfar eller en mannlig kollega med. Dermed kan du ikke bebreide mannen din at han steiler over å skulle ha en for ham fremmed mann med til fødslen som ikke har en spesifikk faglig grunn til å være der.

Dette skulle du ha snakket igjennom med mannen din fra starten av. Som det er blitt nå har du holdt et nytt nært vennskap med en annen mann hemmelig for mannen din i mange måneder. Ikke smart!

Forøvrig lurer jeg også veldig på hvorfor du er så redd for ikke å bli sett eller hørt. Det er jo det du har mannen din til! Hva blir hans rolle nå? Jeg tror dere to må sette dere ned og snakke det hele skikkelig igjennom. Skal dere gjøre dette sammen er det ikke ditt onemanshow - og det er dere to som nå skal skape en familie sammen. 

Anonymkode: 1c5c1...cce

[*Miss Marple*]

Jeg synes nå det er imponerende å komme gjennom fire mnd uten å en eneste gang hverken nevne navnet eller si 'han' om denne fantastiske doulaen. Beklager, men jeg tror heller ikke på at du har glemt å fortelle mannen din det. 

Og hva får deg til å tro at ikke mannen kan se og ivareta deg? Sykehuset er i tillegg fullt av jordmødre, barnepleiere og sykepleiere, sjansen for at du blir oversett er ganske liten. 

Om dette skal ordne seg på et vis er du i det minste nødt til å sette deg ned med begge mennene og gå gjennom regler, forventninger og grenser. 

Og så bør du slutte å dyrke vennskapet med denne behandleren, det er bare fullstendig uprofesjonelt av han. 

Så ja, her skjønner jeg faktisk mannen din. 

[Anonym bruker]

Er du sikker på at du får ha med deg mer enn en person på fødselen? 

Anonymkode: aa8ad...241

[Anonym bruker]

Skjønner mannen din veldig godt.

Anonymkode: e8b50...4d2