Tøff tid etter et sykehus opphold med barn

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat kommet hjem fra et en ukers sykehus opphold med mitt barn på 11 år. Det var en veldig tøff opplevelse og oppholdet ble lengre enn forventet pga komplikasjoner. Barnet ble operert. 

Under oppholdet klarte jeg å være fokusert og positiv for barnet. Men nå når vi endelig er hjemme føler jeg meg sliten og trist. Kan ta til tårene opp til flere ganger om dagen uten å forstå helt hvorfor. Noen andre som har opplevd lignende? Hva skyldes det og hvordan skal jeg komme over det?

Anonymkode: ea701...8b6

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har akkurat kommet hjem fra et en ukers sykehus opphold med mitt barn på 11 år. Det var en veldig tøff opplevelse og oppholdet ble lengre enn forventet pga komplikasjoner. Barnet ble operert. 

Under oppholdet klarte jeg å være fokusert og positiv for barnet. Men nå når vi endelig er hjemme føler jeg meg sliten og trist. Kan ta til tårene opp til flere ganger om dagen uten å forstå helt hvorfor. Noen andre som har opplevd lignende? Hva skyldes det og hvordan skal jeg komme over det?

Anonymkode: ea701...8b6

Har ikke opplevd det selv, men har noen tanker om det

Du har vært veldig fokusert på barnet, og har vært nødt til å være positiv for barnets del, selv om du sikkert har vært både redd og engstelig.
Nå har du fått det litt på avstand, og det går bra med barnet. Du har nå tid til å slappe litt av, og dine egne følelser som du har fortrengt mens du var med barnet kan du endelig hente frem, og de kommer i dobbelt forstand siden du har fortrengt de så lenge.

Hvordan du skal komme over det vet jeg ikke, men du trenger kanskje noen å snakke med om følelsene dine, hvor engstelig du har vært og lignende. Har du en mamma, tante, venninne, samboer, barnefar, bror, søster? Hvem som helst egentlig. Tenker det blir lettere for deg om du får lettet hjertet ditt.

Anonymkode: 63013...f2b

[Anonym bruker]

Ja, jeg har opplevd noe tilsvarende. Barnet var akutt syk, ble akutt operert og en lege sa at de ikke kunne vite om det kom til å gå bra (underforstått om barnet ville overleve). Jeg holdt meg oppe på sykehuset og barnet ble heldigvis helt friskt, men en stund etterpå slet jeg en del med tanker om hva som kunne ha skjedd og var veldig lei meg. Jeg var også utrolig sliten etter rundt to uker på sykehuset med nesten ikke noe søvn fordi vi mye av tiden lå på flermannsrom og det var folk inn og ut og lys på mange, mange ganger hver natt. 

Jeg tror at du bare må godta for deg selv at du har hatt det tøft og at du trenger tid til å hente deg inn igjen. Ikke fortreng tankene på det som har skjedd, men jobb deg gjennom det og bearbeid det i tankene. Kanskje kan det også være godt for deg å snakke med noen om det: mannen din, en venninne, fastlegen eller eventuelt en psykolog hvis det ikke slipper taket.

Anonymkode: 42609...375

[Anonym bruker]

Det kan faktisk skape traumer.

Anonymkode: 686ff...7c0