Å si nei, bare for å si nei

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren er helt ulike på dette punktet. Han sier alltid nei til ting barna spør om uten å tenke seg om, mens jeg sier alltid ja. Jeg skal ha en god grunn for å si nei til uskyldig barnemoro. For min del kan godt barna legge puter på gulvet og hoppe over dem, eller lage hytte i kjellerstua (barna mine er dog litt store nå, så de har ikke gjort det etter vi flyttet sammen med samboeren. De merker nok også hans motvilje mot slikt). 

Igår feks hadde vi kjøpt noen bildelister. Barnet mitt med autisme elsker å åpne ting, og jeg lot ham åpne pakken med en lekekniv han har. Det er et luftrom under plasten, så det var ingen fare for å ødelegge hyllen på noe som helst vis. Det ble også bare en åpning i plasten over dette hulrommet, selve hyllene var altså fortsatt pakket inn i plast, selv om plasten ble åpnet med et snitt. Da protesterte samboeren. Vi burde vente med å åpne dem til de skal brukes. Jeg prøvd å spørre hvorfor, hva det har å si om det snittes et hull i plasten nå. Det var egentlig bare "fordi". Jeg merker at det er ganske frustrerende iblant å bo med et slikt nei-menneske. Hvorfor si nei til fullstendig harmløse ting? Han dreper all utforskertrang eller initiativ til å gjøre noe som helst litt kreativt. Og han tar hvert fall mye enkel glede fra barna. Så lite som skal til iblant (åpne en uviktig plast), også skal man si nei til det? Hvordan er dere og deres menn? 

Anonymkode: e9e24...9cc

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har det litt slik.

Jeg kan la 2-åring leke med mine pynteperler (=perler på gulvet), delta i matlaging (=søl). Mens han sier nei til slikt.

Vi prøver å ikke blande oss oppi hva den andre tillater.

Og jeg som tillater mer utforsking med påfølgende rot passer på å rydde opp etter utforskningen. Også prøver jeg å ikke prøve å endre han...vi er forskjellige og det er greit

Anonymkode: a2d60...9bb

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg og mannen har det litt slik.

Jeg kan la 2-åring leke med mine pynteperler (=perler på gulvet), delta i matlaging (=søl). Mens han sier nei til slikt.

Vi prøver å ikke blande oss oppi hva den andre tillater.

Og jeg som tillater mer utforsking med påfølgende rot passer på å rydde opp etter utforskningen. Også prøver jeg å ikke prøve å endre han...vi er forskjellige og det er greit

Anonymkode: a2d60...9bb

Det er ikke greit når man sier nei til alt! Det handler ikke om "forskjeller" mellom dere som individer, det handler om å ødelegge barndommen og ungene.

Anonymkode: fc8a7...03a

[Anonym bruker]

Her elsker jeg å se ungene utforske og prøve seg frem. Mannen min sier ikke nei til alt, men han kan noen ganger si nei uten å tenke seg om. Da spør jeg han hvorfor han sier nei, hva er så farlig med det, reflekter litt om hvorfor de ikke skal få gjøre dette... Etter å ha tenkt seg litt om så kommer han frem til at det er ikke boen god grunn utenom kontroll behov og at han har en tanke i hodet (en plan) om hvordan det "skal" være, og da er det vanskelig å rokke ved ideen. 

Kanskje det er lign for din samboer? Isåfall må han trene på å løsne opp litt  

Anonymkode: 0d9a7...9ed

[Anonym bruker]

Jeg sier som utgangspunkt aldri "nei" uten at jeg har en grunn til det.  Jeg svarer "ja" til ting som å lage båt av pledd og sofaer, kan f.eks. si "ja, men da må dere rydde opp".  Ungene er dermed vant til at jeg sjelden sier "nei"; det blir dermed sjelden mas og de respekterer når det er noe de ikke får lov til.    

Eks-mannen min sa ofte "nei" av gammel vane.  Det skapte krangling og sur stemning.  Når han fikk tenkt seg om forsto han at han like godt kunne latt ungene få lov til å lage smoothie, og de ble vant til at "nei" egentlig betydde "tja, hvis dere bare maser lenge nok får dere kanskje lov":   

Anonymkode: c1240...de6

[Anonym bruker]

3 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er ikke greit når man sier nei til alt! Det handler ikke om "forskjeller" mellom dere som individer, det handler om å ødelegge barndommen og ungene.

Anonymkode: fc8a7...03a

Jeg er nok ikke helt enig i alvorlighetsgraden her. Tviler på at det er nei til alt.

Å endre en  person er nesten umulig. Skilsmisse neste da.. 

Å endre sitt eget syn derimot, mulig! Naivt å tro at man alltid sitter med fasit

Anonymkode: a2d60...9bb

[Anonym bruker]

Jeg bor med en sånn, og har bestemt meg for å gå fra ham. 

Anonymkode: d7acd...0dd

[Anonym bruker]

Jeg tillater ikke puter på gulvet. Det er ikke gullende rent der og jeg vil ikke ha støv og søl på putene vi skal ha under hodet eller kose med i sofaen.

Jeg ville nok vært redd for at ungen som er autist kunne funnet på å lage merker i bildelistene om den ble for ivrig og du er så speppent som det høres ut som.

 

Når den ene voksne sier ja til alt må gjerne den andre kompensere med å si nei. Greit at også du kan si nei av og til og tenke konsekvenser slik at den andre voksne har rom for å få kunne si ja av og til.

 

Anonymkode: 3c928...f4f

[Anonym bruker]

«Hvorfor si nei hvis man kan si ja» Er litt regelen hos oss. Vi opplever at barna respekterer grensene de få gangene vi sier nei og de får også beskjed om å rydde opp når de er ferdige. Sier jeg først nei er det ingen grunn til å mase heller. 

Livet er ikke så alvorlig. Fram med malesakene, lek gjemsel med lommelykt, dekorer blader med lim og glitter. Snart har de flyttet ut og jeg kommer til å savne liv og røre og alle pussige påfunnene.

Anonymkode: e263a...686

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tillater ikke puter på gulvet. Det er ikke gullende rent der og jeg vil ikke ha støv og søl på putene vi skal ha under hodet eller kose med i sofaen.

Jeg ville nok vært redd for at ungen som er autist kunne funnet på å lage merker i bildelistene om den ble for ivrig og du er så speppent som det høres ut som.

 

Når den ene voksne sier ja til alt må gjerne den andre kompensere med å si nei. Greit at også du kan si nei av og til og tenke konsekvenser slik at den andre voksne har rom for å få kunne si ja av og til.

 

Anonymkode: 3c928...f4f

Hadde vi hatt felles barn, så hadde det kanskje vært slik. Men vi har "mine og dine", og det blir heller slik at hans barn får mye nei og mine får mye ja. For det er naturlig at de spør den som er forelderen først. Samboeren klager over at barna hans mangler alt initiativ til å gjøre noe som helst annet enn tv-spill, men samtidig dreper han jo all lyst ved å si nei til alt som kan skape litt kaos. 

Barnetmed autisme er for øvrig den mest forsiktige av alle barna 😄 

Anonymkode: e9e24...9cc

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

«Hvorfor si nei hvis man kan si ja» Er litt regelen hos oss. Vi opplever at barna respekterer grensene de få gangene vi sier nei og de får også beskjed om å rydde opp når de er ferdige. Sier jeg først nei er det ingen grunn til å mase heller. 

Livet er ikke så alvorlig. Fram med malesakene, lek gjemsel med lommelykt, dekorer blader med lim og glitter. Snart har de flyttet ut og jeg kommer til å savne liv og røre og alle pussige påfunnene.

Anonymkode: e263a...686

Den "regelen" liker jeg også. Hvorfor gjøre ting kjedelige når man kan tøyse, og ha det hyggelig og morsomt? Og ja, barna mine er ansvarsfulle og selvstendige. De krever en ordentlig begrunnelse for et "nei", men det skulle bare mangle. Jeg ser ingen grunn til å si nei bare fordi jeg vil det. Spesielt ikke om de rydder og ordner opp etter seg selv igjen. Men strengt tatt så kan jeg gjerne hjelpe dem å rydde på plass ting, så lenge de har fått anledning til å storkose seg og ha det fint sammen. Jeg setter sosiale relasjoner høyt. Og innenfor det kommer lek, moro og samarbeid. 

Anonymkode: e9e24...9cc