Gå hjem alene - vanskelig nabobarn. LANGT

[Anonym bruker]

I gata vi bor er det fire førsteklassinger. Tre av dem er temmelig like. Pliktoppfyllende og greie når de er på besøk, og mer høyt og lavt hjemme.  Slik de fleste barn er. 

Så er det sistemann. Dette barnet strever mer. Det har skilte foreldre, noe som betyr at barnet jo har to hjem, masse søsken på begge sider, både halve og stesøsken, både eldre og yngre. Foreldrene er fine altså, men barnet har en mer ustabil tilværelse enn de andre, med samværshelger osv.  (Dette gjør jo at barnet bare kan være med de andre ungene i gata 50% av tida, noe som jo naturlig påvirker vennskapene. Dette barnet blir liksom ikke så naturlig å gå til spontant. )

Barnet er også litt sært, når vi går til skolen, eller hjem, kan det finne på å gjemme seg, eller stikke avgårde. Ikke leende på trygge steder, som de tre andre, men mer på trass. Liksom for å sjekke om vi voksne merker at barnet er borte. 

Pga sykdom måtte min mor en dag følge til skolen, og da gjorde barnet det samme. Med en voksen det aldri hadde truffet før. 

 

Så til det som et problemet. Nå vil ungene begynne å gå hjem selv. Skoleveien er relativt trygg, men deler går i boligstrøk hvor det jo kan komme biler. Jeg føler meg helt komfortabel med at min går helt alene, eller med én eller to av de andre. Men jeg klarer ikke å stole på mitt barn sammen med dette barnet uten voksne tilstede. Jeg er livredd for at nabojenta skal gjemme seg/stikke av, og at mitt barn, eller noen av de to andre, skal prøve å fikse situasjonen, feks løpe etter henne, og da over veien el. 

Men hva kan jeg gjøre? Jeg føler jo ikke at jeg kan si til barnets foreldre at jeg ikke ønsker at hun skal gå med de andre. Jeg vil jo heller ikke si til mitt barn at det ikke kan gå sammen med henne hjem. (Jeg tror heller ikke foreldrene ser problemet, evt så håper de at ikke vi andre ser på de som noe problem)

 

Jeg synes rett og slett det er vanskelig. 

Noen tips?

 

(Dette ble alt for langt. Men følte jeg måtte ha med det om familiesituasjonen for å forklare det jeg tror er bakgrunnen for at barnet gjemmer seg osv)

Anonymkode: 5242d...279

[Anonym bruker]

Syns foreldrene til jenta at HUN er klar for å gå alene, da? 

Jeg mener du må ta opp med foreldrene at denne situasjonen oppstår ofte/ daglig, det vet de vel også selv. Og så må dere avtale hva de andre barna skal gjøre hvis jenta slår seg vrang. Skal de bare fortsette å gå? Skal de vente på henne? Ringe til dere? Med klare avtaler tror jeg det går helt fint! 

Anonymkode: e8f2f...b90

[Anonym bruker]

Jeg tror også dere må snakke sammen alle fire foreldrene og være enige, trenger ikke være bebreidende eller gå til angrep, bare rolig snakke sammen og bli enige.

"Datteren din har det jo med å løpe og gjemme seg når hun vil tøyse med de andre, hva skal vi be de gjøre da, skal de stå rolig og vente til hun kommer tilbake eller skal de bare gå videre og satse på at hun kommer frem og løper etter. Vi kan jo ikke be de løpe rundt og begynne lete, da blir det fort litt farlige situasjoner om de skal løpe rundt i veien, jeg synes de skal få streng beskjed om å gå pent rett hjem også kan de leke når de kommer hjem"

Anonymkode: 9f9c9...e98

[Anonym bruker]

Jeg tror rett og slett du bør prøve å irettesette barnet selv di dagene du følger dem til skolen. Om det ikke går ville jeg ha kontaktet foreldrene og sagt "Jeg syns det er vanskelig å følge til/fra skolen da lise ofte gjemmer seg og tester grenser. Hun kan løpe over veien og nå som barna vil gå alene syns jeg det blir skummelt hvis di løper etter henne og glemmer bort trafikkbilde. Har dere noen løsninger dere tror vil fungere?" Noe sånt.. 

Nå vet ikke jeg hvordan dere har det, men jeg er veldig for å irettesette og gi konsekvenser til andres barn når jeg har ansvaret for dem. Hører dem ikke på meg, får di en advarsel. Så di gangene jeg hadde gått med dette barnet, og hun hadde gjemt seg hadde nok jeg sagt "hvis du ikke kan gå sammen med oss andre uten å utsette både deg og meg for farlige ting, kan ikke du gå med oss til/fra skolen mer. Dette syns jeg bare blir trist, så håper du kan høre på oss og oppføre deg". Så ville jeg gitt beskjed til foreldrene om hvordan det var sånn at di også tok tak i problemet. 

Anonymkode: 7b273...0be

[Anonym bruker]

Jeg synes du kan fortelle ditt barn at dersom "lise" gjemmer seg, og begynner å tulle når dere går til/fra skolen, så må dere andre bare gå fra henne. Da vil hun komme når hun er klar.

Vil jo tro hun gjør dette for å sjekke om noen roper på henne, eller kommer etter for å lete etter henne. Hun vil ha den tryggheten å vite at noen bryr seg. Mener at hun ikke kan få den tryggheten på dette området, men heller med å bli inkludert i samtale med de andre mens de går.

Det kan jo hende at barnet ikke vil gjøre dette når det ikke er voksne med.

Anonymkode: d5047...a14

[bønni]

Jeg synes ikke dette høres ut som et særlig stort problem. Jeg regner med at det er naturlig at dere foreldre til de fire førsteklassingene snakker sammen slik at alle vet at de begynner å gå alene. Hvis en eller flere ikke er klar for å gå alene, får deres foreldre følge en stund til. Alle barn er ikke modne nok til å gå selv i første klasse og det må foreldre ta hensyn til. Hvis alle jentenes foreldre synes det er greit at de går selv, får de sette i gang. Barn modnes mye av å prøve seg på egenhånd. 

At ditt barn muligens vil bruke tid på å lete etter sin venninne er en slik lærings- og modningsprosess. Kanskje opplever hun at det blir dårlig tid til å rekke skolen, hun må prioritere å lette etter vennen, eller selv komme tidsnok på skolen - det kan oppleves vanskelig, det kan muligens gi kilde til konflikter, men det kan også løse seg helt uproblematisk dem i mellom.

Svært mange ting kan fange en seksårings oppmerksomhet i trafikken, jeg synes ikke det høres sannsynlig ut at denne venninnen skal utgjøre en spesiell økning i risiko for de andres trafikksikkerhet, hvis de i utgangspunktet er oppmerksomme nok til å gå skoleveien.

Snakk med datteren din og forklar hva som er viktig når man går sammen uten voksne. Trafikk, rekke skolen, komme rett hjem, gi beskjed hvis man går andre steder, solidaritet og vennskap på skoleveien selv om man er litt forskjellige osv.

[Anonym bruker]

Jeg vill sagt til mitt barn at hen ikke har ansvar hvis barnet løper avgårde. Etter kort tid vil nok barnet slutte å stikke av når det ikke får oppmerksomhet. 

Anonymkode: 4cb0a...9cf