Jeg sitter så fast "i livet", alt er bare trått.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er flere ting som er med på å påvirke at jeg og samboeren bare har hverdager, og at jeg begynner å føle meg ubrukelig. Eller, jeg har vel gjort det lenge. 

En hovedårsak er at da vi flyttet sammen for snart tre år siden, så ble jeg sykemeldt. Jeg er nå på aap og har mistet jobben min. Jeg går altså bare (!) hjemme. Jeg klarer ikke å finne noen hobby eller interesse heller. Jeg er hjemme med sykdommer som gjør at jeg har lite energi og tiltaksevne. Som om ikke det var nok, så har jeg et barn med en funkjsonshemning, og han har vært mer hjemme enn på skolen de siste årene. Så hverdagen min består av å frakte ham rundt på skole, behandlinger etc. Jeg får ikke tid, verken for å bare være alene eller for å "ta vare på meg selv". Jeg har ingen mulighet for egenterapi eller noe slikt. Jeg sitter så forbanna fast føler jeg, og etter barnet er hjemme fra sine korte skoledager, så sitter vi stort sett hjemme begge to. 

Videre jobber samboeren turnus. Alle helger så enten jobber han eller har sine barn. Mine barns pappa bor slik til at de ikke kan være der i ukedagene. Altså er det bare helgene vi kan være uten mine barn, og da er alltid samboeren opptatt med jobb eller sine barn. Jeg liker veldig godt livet vårt sammen og barna våre, men jeg drukner litt. Det er aldri tid for meg eller for oss voksne alene. Jeg vet at de fleste ikke har barnevakt så ofte, men de fleste som har "mine og dine" barn har i alle fall noe tid uten noen av barna. 

Men egentlig vet jeg at det ikke er hovedproblemet egentlig. Hovedproblemet er at jeg bare er til for alle andre. Jeg har ikke noe eget, unntatt noen behandlingstimer i uka. Og det drar meg tidvis veldig ned. Jeg er som en serviceperson som bare skal være til stede å please alle andre. Hvordan skal jeg komme meg ut av denne fæle sirkelen? Hva skal jeg ta meg til? Jeg har vurdert å høre om jeg kan være frivillig for en eller annen organisasjon, men problemet er at jeg ikke tror jeg klarer noenting. Jeg tenker at jeg ikke har noe å bidra med, og dessuten er jeg jo veldig sliten... Sukk! 

Anonymkode: fa83f...730