Jeg lurer bare på hva dette er...(ang forhold)

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i tre år. Vi har bodd sammen en periode, men det gikk ikke så bra siden vi har barn som ikke kom så godt overens, så vi valgte å flytte fra hverandre igjen og gå videre derfra. Han flyttet tilbake nærmere barna sine, ca en halvtimes kjøretur unna.

Nå ser vi hverandre mer sjelden. I begynnelsen og langt ut i forholdet så sendte vi hverandre en del meldinger ila uka, så ble det mer og mer stille fra hans side og jeg sluttet etter hvert å sende så mye, siden jeg ikke fikk respons. Det var helt greit.

Nå så vi hverandre sist for for en og en halv uke siden, søndag. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har nok med jobb (har nylig startet eget foretak), barn og en deltidsutdannelse jeg tar. Derfor er jeg avhengig av at han er litt mer pågående, da jeg faktisk ikke har energi til å løpe etter noen, akkurat for tiden. Han vet dette.

Han ringte meg i helgen og sa han var bedt bort til noen venner, med barna sine. Jeg spurte om han ville gå dit, han sa ja og spurte aldri om jeg ville være med. Greit nok, da fikk jeg en stille og rolig helg med barna. Han skulle ringe igjen dagen etter for å se hva vi kunne finne på siste dagen av helgen, altså søndag som nettopp var. Han ringte aldri, og jeg tenkte at noe hadde kommet i veien og at han kanskje ringte søndagen. Jeg kunne selvfølgelig ringt (og jeg har en indre diskusjon på hvorfor jeg ikke gjorde akkurat dette uten å komme fram til et klart svar) men som jeg skrev over så er jeg avhengig av at han nå er litt mer pådriver, da jeg er skutt kl 22 om kvelden og har fullt opp på alle nivåer. Han vet dette. 

Likevel tror jeg at han dabber av fordi jeg ikke "løper" etter han slik jeg gjorde i begynnelsen, ikke hele tiden har han i kikkerten og ikke viser noe som helst avhengighet, slik jeg gjorde i begynnelsen. Det er ikke at kjærligheten har dabbet av, det er rett og slett at jeg er sliten. 

Men jeg stusser da hva dette forholdet glir inn i : at vi går langt over uken uten mye kontakt, ikke noe info, ikke telefon, ingen meldinger, ingen oppdateringer osv. Det er sikkert litt min "feil" også, men jeg føler at jeg har gitt og gitt og så kommer det ikke så mye tilbake. Når vi ser hverandre så er alt greit, det er tiden mellom jeg stusser ved. I det lange løp.

Hva synes dere? Er det slik et forhold dør hen...? 

Ps. Jeg vet jeg burde snakke med han om det, men jeg er 1. Redd for at han skal bare si at dette er greit for han.....eller 2. Redd for at jeg egentlig tenker at dette er ikke greit for meg i det lange løp, og at vi da heller kanskje burde "klare oss uten".

Anonymkode: 98438...99a

[Anonym bruker]

Du må jobbe med din egen frykt og ambivalense.

Jeg ville spurt "hva skjer" den søndagen. En ting er at du tillater deg å mene at han må være pådriver for at ting skal skje, men å spørre hvordan han har det burde du jo klare. Eller så kan dere sitte i hver deres grøft og sutre over at den andre ikke tar initiativ. Da har dere vel isåfall litt fortjent at dette forholdet dør ut....

Anonymkode: 8cf5a...320

[Anonym bruker]

Hi

Takk, ja jeg lurer litt på om det er det vi gjør.  Men at det er en toveis situasjon er helt klart. Skjønner at vi må snakke om dette,  hjelper jo ikke at vi kjenner og føler på hver vår kant. 

Men jeg er kanskje litt redd for det jeg kan komme til å høre.  Sånn som at hvis jeg ringer i dag så får jeg en kommentar på at jeg endelig gir lyd fra meg....og så har jeg bare lyst til å si det samme tilbake. Jeg har nemlig nevnt før at jeg setter pris på en melding i ny og ne, slik jeg gjør,  men så ler han det bare bort og sier at jeg ikke er noe bedre. Men jeg sluttet jo fordi jeg aldri fikk respons. 

Hmmm...vanskelig dette... 

Anonymkode: 98438...99a

[Anonym bruker]

Hi

...og ja, jeg kam spørre han om hvordan han har det men noen ganger så er han veeeeldig vanskelig å få på gli og i det hele tatt få noe ut av...

Anonymkode: 98438...99a

[Anonym bruker]

Neste gang dere møtes kan du kanskje sette deg ned med ham og si at du iblant grubler over kommunikasjonen. At du iblant lurer på hvorfor han ikke ringer/sms og er usikker på om han da venter at du skal ta kontakt. Om han synes DU tar lite kontakt eller maser. Rett og slett ha en liten forventningsavklaring.

Anonymkode: 8cf5a...320

[Anonym bruker]

Hi

Ja vi må vel snakke om dette. Merker at jeg vegrer meg da jeg nok er litt redd for hva han kommer til å si.....og hva jeg føler om det han kommer til å si.

Tidligere i forholdet så har han trukket seg unna på denne måten i de periodene hvor han vurderte forholdet på sikt. Er ganske sikker på at han er i en slags tankemodus om oss. Og han har rett på en måte da jeg faktisk ikke er flink i forholdet av den grunn at jeg har relativt mange baller i luften akkurat nå og det har vært en stund slik. Han har på en måte vært tålmodig en god stund, men han har trukket seg unna heller enn å ta fatt i problemet.  Han er fullstendig klar over at han er konfliktsky og at han stikker hodet litt i sanden.

Jeg tror forholdet vårt på sikt er veldig komplisert fordi han har et liv med sine barn mens jeg har et annet med mine. Og vi klarer ikke kombinere de to, dermed har vi lange perioder hvor vi ikke ser hverandre.  Et slags avstandsforhold.

Jeg vet ikke en gang om jeg er villig til å kjempe for oss, siden utgangspunktet er så vanskelig.  Ei heller vet jeg om jeg synes det er riktig av meg å holde på han når jeg ikke klarer å gi han det han trenger. 

Anonymkode: 98438...99a