Hvordan forholder dere dere til slike personer?

[Anonym bruker]

De som opptrer fullstendig kategoriske og allvitende, selv om de helt tydelig ikke har filla peiling på, eller forutsetninger til å vite noe om, det de uttaler seg om. 

Jeg har et par slike i nærmeste familie. Et eksempel er at de i fullt alvor mener at spedbarn må gråte for å utvikle lungene sine. Begge disse personene er rundt femti år.

Det er mange lignende eksempler, og det som er felles er at det ikke finnes gråtoner. Alt er svart-hvitt, og kun deres mening gjelder. 

Jeg pleier stort sett å styre unna diskusjoner, eller bare la dem prate i vei, men da de nærmest kommanderte sin datter til å la hennes nyfødte barn ligge å gråte alene så mye som mulig kunne jeg ikke la være å si noe. 

Hva gjør dere i lignende situasjoner?

Anonymkode: 73ed5...b8e

[Anonym bruker]

Jeg snakker imot.

Jeg har en slik i familien jeg og, og ved ett tilfelle påstod han at månen var flat. Jepp. En flat skive som roterte på himmelen. Alle andre satt og så ned i fanget, men siden det var barn tilstede, måtte jeg si imot. Han ble svært forfjamset over at noen tok diskusjonen. 

Ved et annet tilfelle påstod han at søndag var første dag i uka. Også her sa jeg imot. I Norge (og de fleste andre vestlige land), er mandag første dag i uka. Men neida, han ga seg ikke. Ifølge han startet Gud med å hvile, så skapte han de andre dagene. 🙄

Det viste seg etter en stund at han faktisk satte pris på at jeg tok diskusjonen. Jeg steg flere hakk i hans øyne, og nå digger han meg. Joda, vi har kranglet og diskutert en hel masse, men det er jo litt artig og. Så lenge jeg kan bevise at jeg har rett (som f.eks ved månen), tar jeg gjerne diskusjonen. Er jeg litt usikker, lar jeg det gå.

Anonymkode: 770e5...d2e