Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #1 Skrevet 30. oktober 2017 Jeg får bilder i hodet mitt at datteren min blir overfalt og voldtatt og mishandlet på det groveste mens jeg og samboeren min blir sittende bindet til en stol å ser på, eller slått til de grader at vi forstår hva som foregår men klarer ikke å gripe inn. Dette skjer i vårt hus. Tidligere har jeg fått tanker om at samboeren min blir banket opp mens jeg ser på, eller jeg som blir mishandlet og han ser på. Jeg vet at dette ikke er helt normale tanker, men de bare dukker opp. Av og til er det akkurat som om jeg MÅ tenke det, uten at jeg helt forstår hvorfor. Min datter er 1 år gammel og jeg er så redd for henne Flere som har slike tanker? Dette er egentlig det jeg er mest redd for her i livet, derfor tanker. Noe hjelp til selvhjelp? Anonymkode: 8c99d...464
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #2 Skrevet 30. oktober 2017 Jeg har noe liknende. Når vi kjører bil ser jeg for meg hvordan vi krasjer i biler som kommer i mot, og hvordan kroppene til barna mine blir seende ut. Når jeg går forbi et vann ser jeg for meg at vogna glipper, og synker ned i dypet. På fjellet ser jeg for meg datteren min ligge maltraktert i bunnen av en skrent. Jeg trodde alle hadde det sånn, men det stemmer visst ikke, i følge mannen. Er helt jævlig, så følger for tips! Anonymkode: 0bc54...7fd
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #3 Skrevet 30. oktober 2017 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har noe liknende. Når vi kjører bil ser jeg for meg hvordan vi krasjer i biler som kommer i mot, og hvordan kroppene til barna mine blir seende ut. Når jeg går forbi et vann ser jeg for meg at vogna glipper, og synker ned i dypet. På fjellet ser jeg for meg datteren min ligge maltraktert i bunnen av en skrent. Jeg trodde alle hadde det sånn, men det stemmer visst ikke, i følge mannen. Er helt jævlig, så følger for tips! Anonymkode: 0bc54...7fd Åh som om jeg skulle skrevet det selv. Men tenker mest på at det skjer i vårt hus, har også de samme tanker når jeg kjører bil eller går langs vann. Pleier ikke gå i fjellet, men hadde sikkert hatt noen da også. Utrolig slitsomt! Anonymkode: 8c99d...464
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #4 Skrevet 30. oktober 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Åh som om jeg skulle skrevet det selv. Men tenker mest på at det skjer i vårt hus, har også de samme tanker når jeg kjører bil eller går langs vann. Pleier ikke gå i fjellet, men hadde sikkert hatt noen da også. Utrolig slitsomt! Anonymkode: 8c99d...464 Syns ikke det er så gøy på tivoli lengre, for å si det sånn 😂 Men ja, det er jo slitsomt, og å ha det sånn hjemme må jo være grusomt. Hvis du føler det begrenser deg, eller er veldig ødeleggende, burde du kanskje snakke med en psykolog? Og det burde kanskje jeg også gjøre. Anonymkode: 0bc54...7fd
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #5 Skrevet 30. oktober 2017 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Syns ikke det er så gøy på tivoli lengre, for å si det sånn 😂 Men ja, det er jo slitsomt, og å ha det sånn hjemme må jo være grusomt. Hvis du føler det begrenser deg, eller er veldig ødeleggende, burde du kanskje snakke med en psykolog? Og det burde kanskje jeg også gjøre. Anonymkode: 0bc54...7fd Går litt opp og ned. Men føler ikke for å gjøre noe med det per dags dato. Synes det er så flaut å innrømme noe sånt, redd de tror jeg er helt syk i hodet og vil ta i fra meg barnet mitt. Så nei, har ikke tro på at noen psykologer vil hjelpe meg. Må bare prøve å tenke på noe annet fint når slike tanker kommer. Som for eksempel at det er snart jul og magisk tid ❤️Hvor gammel er barnet ditt? Anonymkode: 8c99d...464
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #6 Skrevet 30. oktober 2017 du er rett og slett altfor hysterisk, skaff hjelp nå Anonymkode: 40778...757
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #7 Skrevet 30. oktober 2017 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Går litt opp og ned. Men føler ikke for å gjøre noe med det per dags dato. Synes det er så flaut å innrømme noe sånt, redd de tror jeg er helt syk i hodet og vil ta i fra meg barnet mitt. Så nei, har ikke tro på at noen psykologer vil hjelpe meg. Må bare prøve å tenke på noe annet fint når slike tanker kommer. Som for eksempel at det er snart jul og magisk tid ❤️Hvor gammel er barnet ditt? Anonymkode: 8c99d...464 Jeg tror ikke noen vil ta fra deg barnet, slike tanker er vel nokså vanlig i forbindelse med fødselsdepresjon, f.eks? Jeg har tre barn mellom 0 og 8. Hadde aldri slike tanker før jeg fikk barn. Anonymkode: 0bc54...7fd
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #8 Skrevet 30. oktober 2017 Hei! Dette er faktisk ikke uvanlig når man får barn. Jeg trodde jeg var riv ruskende gal siden jeg hadde tanker om at jeg kom til å miste "kontroll" over vogna når vi trillet tur, og så for meg at vogna datt i ei elv, ble påkjørt av en buss etc. Fikk høre at dette er ganske vanlig når man er "sliten" etter fødsel,og at det ikke er noe farlig å ha slike tanker. Bare beskytterinstinket vårt som går litt bananas pga. søvnmangel og evt. depresjon etter fødsel. Anonymkode: 27929...c05
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #9 Skrevet 30. oktober 2017 Fikk foressten tips fra psykolog om at man bare skal la seg selv se igjennom scenarioet uten å gjøre noe stort nummer utav det. La tankene komme, og la de gå. Anonymkode: 27929...c05
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #10 Skrevet 30. oktober 2017 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Hei! Dette er faktisk ikke uvanlig når man får barn. Jeg trodde jeg var riv ruskende gal siden jeg hadde tanker om at jeg kom til å miste "kontroll" over vogna når vi trillet tur, og så for meg at vogna datt i ei elv, ble påkjørt av en buss etc. Fikk høre at dette er ganske vanlig når man er "sliten" etter fødsel,og at det ikke er noe farlig å ha slike tanker. Bare beskytterinstinket vårt som går litt bananas pga. søvnmangel og evt. depresjon etter fødsel. Anonymkode: 27929...c05 Så godt å høre! Det har nok vært verst i babytiden for meg, ja. Anonymkode: 0bc54...7fd
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #11 Skrevet 30. oktober 2017 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Fikk foressten tips fra psykolog om at man bare skal la seg selv se igjennom scenarioet uten å gjøre noe stort nummer utav det. La tankene komme, og la de gå. Anonymkode: 27929...c05 Uff det er så hjerteskjærende å se dette inni hodet mitt. De gangene det dukker opp. Det verste er at dattern min er så liten. 1 år! Og jeg har tanker som dette, tenk om det virkelig hadde skjedd. Jeg hadde dødd Anonymkode: 8c99d...464
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #12 Skrevet 30. oktober 2017 Du trenger ikke selvhjelp. Du trenger behandling. Du beskriver angst. Anonymkode: 4fb8d...f88
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #13 Skrevet 30. oktober 2017 Hva hadde man gjort og se for deg de følelsene du har, dersom det hadde skjedd. Din baby ble mishandlet og voldtatt mens du sitter og ser på og kan ikke gjøre noenting. Man dør vel litt innvendig ? Hjelp meg å sette ord på det som foregår inn i hodet mitt. For de tankene som dukker opp, jeg er nemlig redd for at det kan skje Anonymkode: 8c99d...464
Gjest Sushi05 Skrevet 30. oktober 2017 #14 Skrevet 30. oktober 2017 Hvis det hadde skjedd på ekte... så er du i sjokk og du forstår ikke helt hva som skjer. Reaksjonen kommer senere. Men sannsynlighet for at det skjer er svært liten.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #15 Skrevet 30. oktober 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du trenger ikke selvhjelp. Du trenger behandling. Du beskriver angst. Anonymkode: 4fb8d...f88 Rull inn da. Slike katastrofetanker er ikke unormalt når man har små barn. Hi jeg slet med det samme da barna var mindre. Gikk gradvis over etterhvert som barna vokste til (var verst med førstemann). Hvis jeg er sliten men ikke får sove hender det fremdeles at slike tanker dukker opp, men ikke så ofte lenger at det er noe jeg tenker mye på. Anonymkode: 5ba43...e7e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå