Kjæresten min vil ikke ha flere barn..

[Oslojenta76]

Hei!!

mulig dette er litt feil forum, men prøver meg for jeg er helt rådvill!!

Traff «mannen i mitt liv» for litt over ett år siden, han har to barn fra før. Han kom fra et vanskelig og turbulent ekteskap ift mye konflikter om nesten alt. Vi har det veldig fint sammen, og vi begge føler at dette er dette er det rette. Men, 

Jeg var usikker på om jeg ville ha barn i lang tid før jeg traff han, men har alltid visst at jeg ønsker en familie, bare ikke hvordan den skulle se ut. 

Han er en fantastisk pappa, og kjæreste. Jeg traff barna hans etter ca 8 mnd, og vi gikk veldig forsiktig frem. Nå er vi masse sammen og det går veldig fint. Det som har blitt vanskelig for meg er at ønsket om en familie er blitt enda sterkere. Jeg føler meg «ved siden av» veldig ofte selv om han er flink til å inkludere. Selv om jeg er endel av dem nå så føler jeg meg alltid utenfor for det vil aldri bli «min familie». Jeg er redd for og alltid ville føle meg utenfor. Kjæresten min er tydelig på at han ikke ønsker flere barn, og jeg er redd for at han er villig til å gi slipp på meg om jeg presser for mye på. Jeg har virkelig ikke lyst å miste han! Noen ganger tenker jeg at jeg kan være en god ressurs for dem (jeg jobber med barn), men er samtidig redd for at jeg for alltid vil leve med et savn om egen familie, og føle meg tilsidesatt og utenfor! Er det noen der ute som kan relatere seg til min situasjon? 

[Anonym bruker]

Men hva tenkte han på når han ble sammen med deg, en barnløs kvinne i begynnelsen av 40årene (hvis det stemmer at du er født i 76 som nicket sier) Det er jo naturlig for de fleste kvinner å ville stifte familie med egne barn. 

Hvis ønske ditt om egne barn er så sterkt og han absolutt ikke vil ha egne barn så hadde jeg gått ifra han. Hvis du er 41 år så har du dessverre ikke mange år igjen på å bli gravid. Evt lure på deg en unge og ta det som det kommer.😱

Anonymkode: c3d6d...8fe

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Oslojenta76 skrev:

Hei!!

mulig dette er litt feil forum, men prøver meg for jeg er helt rådvill!!

Traff «mannen i mitt liv» for litt over ett år siden, han har to barn fra før. Han kom fra et vanskelig og turbulent ekteskap ift mye konflikter om nesten alt. Vi har det veldig fint sammen, og vi begge føler at dette er dette er det rette. Men, 

Jeg var usikker på om jeg ville ha barn i lang tid før jeg traff han, men har alltid visst at jeg ønsker en familie, bare ikke hvordan den skulle se ut. 

Han er en fantastisk pappa, og kjæreste. Jeg traff barna hans etter ca 8 mnd, og vi gikk veldig forsiktig frem. Nå er vi masse sammen og det går veldig fint. Det som har blitt vanskelig for meg er at ønsket om en familie er blitt enda sterkere. Jeg føler meg «ved siden av» veldig ofte selv om han er flink til å inkludere. Selv om jeg er endel av dem nå så føler jeg meg alltid utenfor for det vil aldri bli «min familie». Jeg er redd for og alltid ville føle meg utenfor. Kjæresten min er tydelig på at han ikke ønsker flere barn, og jeg er redd for at han er villig til å gi slipp på meg om jeg presser for mye på. Jeg har virkelig ikke lyst å miste han! Noen ganger tenker jeg at jeg kan være en god ressurs for dem (jeg jobber med barn), men er samtidig redd for at jeg for alltid vil leve med et savn om egen familie, og føle meg tilsidesatt og utenfor! Er det noen der ute som kan relatere seg til min situasjon? 

Dette høres ut som et realt dilemma. Uff.. men kanskje du må finne ut av om ditt ønske om barn trumfer ønsket om å være med han?

Hvis du allerede nå kjenner på savnet, kommer du nok til å gjøre det resten av livet. Tror jeg, da.

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: b7c79...cc4

[Anonym bruker]

Om du ønsker deg en egen familie, egne barn, da går du fra ham. Gi deg selv en sjanse.

Hvis han er viktigere for deg enn egne barn, da må du slå deg til ro med at du ikke får flere barn.

Jeg snakker av erfaring - gå videre hvis du ønsker deg barn!

Anonymkode: c7096...81b

[Anonym bruker]

Hva han tenkte da han ble sammen med henne? Sannsynligvis at hun var så voksen at barn ikke ville bli et tema.

Du kan ikke tvinge noen til å få barn de ikke ønsker seg. Dersom han er på samme alder som deg føler han seg vel for gammel. Jeg er 38 og kunne aldri ha tenkt meg å få barn nå. Fikk siste barn da jeg var 30 og er ferdig med småbarnsperioden- uansett om jeg skulle møte en barnløs mann som er drømmemannen.

 

Anonymkode: cd5e5...b30

[Oslojenta76]

Tusen takk for svar. Føler jeg blir litt smårar av disse valgene, Hehe. Men enig med det som blir skrevet, jeg må finne ut ift hva som er viktigst for meg! Barn eller han. Det er jo ikke bare bare å treffe noen i dag heller, og jeg har vært lenge alene før jeg traff han. Føler meg heldig på en måte som endelig har truffet en fin og snill fyr, og to barn på kjøpet. Men tanken om min egen familie har kommet så sterkt frem i meg, mer etter at jeg traff barna og ser hvor fint vi har det sammen! 

[Oslojenta76]

6 minutes ago, Anonym bruker said:

Hva han tenkte da han ble sammen med henne? Sannsynligvis at hun var så voksen at barn ikke ville bli et tema.

Du kan ikke tvinge noen til å få barn de ikke ønsker seg. Dersom han er på samme alder som deg føler han seg vel for gammel. Jeg er 38 og kunne aldri ha tenkt meg å få barn nå. Fikk siste barn da jeg var 30 og er ferdig med småbarnsperioden- uansett om jeg skulle møte en barnløs mann som er drømmemannen.

 

Anonymkode: cd5e5...b30

Det er sant, og jeg trodde heller ikke at det ville bli et savn. Men er det som er vanskelig, tanker og savn har kommet mer tilsyne nå. Han er «bare» 36, men orker ikke tanken på flere barn. Men er tydelig på at det ikke har noe med meg å gjøre, men at han faktisk ikke ønsker flere barn. Dette er noe av det vanskeligste valget jeg stått ovenfor. Ønsker å finne roen med at jeg endelig har funnet kjærligheten, å heller jobbe med at vi får det fint, og blir gamle sammen. Men er så redd for at det for alltid vil være et savn. Og at den følelsen jeg føler om å være på siden av hans familie, alltid vil være der!