Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #1 Skrevet 29. oktober 2017 Mannen min og jeg har vært sammen siden barnet mitt var to år. Vi har ingen felles barn. Nå er han tolv, og vi skal skilles. Han har hele veien hatt et godt forhold til stefaren sin. De har mange felles interesser, og har gjort mye sammen. Gutten min har også god kontakt med faren sin, og bor det 50% av tida. Jeg vet at gutten min er veldig glad i stefaren sin, og at han kommer til å ta det tungt at vi skal skilles. Hvordan kan et slikt samlivsbrudd gjøres lettest mulig for et barn? Hvis (eks)mannen min ønsker å ha kontakt med gutten, så kommer ikke jeg til å sette meg imot det. Jeg synes det er vanskelig å finne litteratur om dette, og vil gjerne høre om andres erfaringer. Anonymkode: 10702...bc7
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #2 Skrevet 29. oktober 2017 En i min familie kom inn i sin eks sitt liv da hennes sønn var omtrent samme alder som din, og de skiltes også da hennes gutt var omtrent på din alder. I tillegg hadde de fått barn sammen. Der var riktignok ikke guttens far inne i bildet i det hele tatt. Da de skilte seg valgte han å ha like mye samvær med hennes gutt fra tidligere forhold som med egne biologiske barn. Dette har de fortsatt med selv om begge har fått nye partnere. Kanskje du og mannen din kan snakke om dette på familievernkontoret? Fortell ham uansett hvor mye han betyr for gutten din og at hvis han vil fortsette å gjøre ting sammen med gutten din så vil både du og gutten din sette pris på det. Samtidig ville jeg gjort det klart at hvis han tok et slikt valg så måtte han være sikker på det, ikke bare backe ut når han f.eks. får seg ny dame. Håper dere finner en god løsning for gutten din Anonymkode: 698cf...13d
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #3 Skrevet 29. oktober 2017 Jeg bodde sammen med en mann som behold kontakten for barns han hadde vært stefar til. De gikk som barn i vårt hus også, de kom og gikk som de ønsket. De var voksne når jeg kom inn i bildet. Jeg syns dette bare var koselig og jeg fikk lov å bli bestemor, det føltes helt naturlig og jeg ble nok like tussete som jeg blir når mine egene unger får barn. Nå har det blitt samlivsbrudd og jeg har vært litt spent på hvordan forholdet skulle bli. Heldigvis så har dette blitt som før, det er barn og barnebarn som kommer og går som de vil. Det var ett stygdt brudd så jeg tok ett steg tilbake frem til jeg og ungene kom oss i hus igjen, for jeg ante ikke hva min exmann sa eller ikke sa, gjorde ellerr ikke gjorde. Sønnen har vært innom her noen ganger alt og vi har rekki planlegge noen middager. Han vil fortsatt lage middager med meg, han sier han ikke er flink på kjøkkenet men vil lære seg å lage mat. Så det skal vi gjøre i høst sammen. Det virket ikke som han har noe serlig kontakt med min exmann lengre. Så hvorfor eller hva er ikke min sak og jeg skal ikke grave. Jeg tenker ting faller ganske naturlig om barn og voksen ønsker kontakt vidre og hvordan kontakten skal bli. Det er ikke så lett når alt står på hodet, men når ting faller mere på plass går dette seg til selv. Anonymkode: 5ec1e...5f8
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #4 Skrevet 30. oktober 2017 Mannen min har en stedatter fra tidligere ekteskap. De var sammen fra hun var 2 til 8 tror jeg.. hun kaller han far ennå selv om hun er voksen og har kontakt med sin biologiske. Hun har både far og pappa liksom. syns bare det viste at han var en god mann og var en av grunnene til at jeg likte han da jeg traff han Anonymkode: 4bf0a...fb2
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #5 Skrevet 30. oktober 2017 Min bror har en “bonussønn» hvor han ikke han har vært sammen med moren på 6 år. Nå har min bror og eksen riktignok felles barn, men «bonussønn» fulgte lenge sine søskens samvær hos min bror etter eget ønske, forutenom da han skulle til sin biologiske far. Nå som han er nesten voksen er de fortsatt mye sammen, og han er alltid invitert i familieselskaper i vår familie. Det virker som det er en gjensidig glede i denne relasjonen, og resten av familien synes også det er koselig med denne kontakten. Men jeg vet min mor synes «bonussønn» og moren hans har blitt bortskjemt pga at han fortsatt får gaver osv fra vår familie, men jeg er stolt over min bror som har fulgt opp denne gutten som han skulle vært sin biologiske sønn. Moren og faren synes også dette er greit da min bror har tilbragt mye mer tid med ham enn biologisk far. Vet om et par tilfeller hvor kontakten etter bruddet ble borte, og dette har vært veldig sårt for barna. Jeg ville absolutt lagt fram et ønske til mannen din om at de skal ha en form for samvær. Lykke til! Anonymkode: a2599...ca6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå