Er det mulig å "ikke se" egen overvekt?

[Anonym bruker]

Min snille gode venninne er ekstremt overvektig. Det har eskalert de siste fem årene. Jeg vil tippe hun er rundt 40-50 kg overvektig. Rumpe og hofter er enorme. Hun er ganske lav, ca 1.57 så hun er nå større i omkrets enn høyde vil jeg tro. Jeg vet jeg er litt brutal i beskrivelsen nå men vil gjerne beskrive dette så godt som mulig.

Jeg er oppriktig veldig bekymret for henne. Og lurer også på om hun ikke ser sitt eget problem. Hun kan si ting som, bare jeg gidder trene så er mye gjort på en måned.

Jeg sliter selv med litt overvekt. (2 kg unna normalvektig) hun kan si til meg, vi får handle på stor mote vi som har noen kilo ekstra. Hun har også ved flere sosiale anledninger fleipet om seg selv og andre, at de ikke trenger pute på stolen fordi de sitter mykt. Problemet er at de hun sammenligner seg med "bare har" 4-5 kg ekstra. Noen blir direkte fornemmet på henne. Jeg blir derimot bekymret for henne. 

Så er det noen her som vet, er det mulig å bli blind for egen overvekt, på lik linje som at man blir blind når man feks har gått ned masse og likevel ser sitt gamle jeg i speilet. 

Anonymkode: a14f0...a0a

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg.

Men de fleste som ikke ser hvor store de er i speilet hjemme ser det på et bilde. Ta noen bilder og vis henne, ikke som i "Se her hvor stor du har blitt", men bare vise henne bilder av dere.

Anonymkode: ddbae...4ef

[Anonym bruker]

Ja! Det kan man. Har opplevd det! Skriver under på den over. Bilder sier mer enn speilet for mange!

Anonymkode: f6326...f5f

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner også til noen som er blitt blinde på den måten. Eller, det er kanskje rettere sagt at de later som om de er mindre enn de er, for de fleste har innrømmet at de slet med det og så det selv... men det har først kommet frem etter at de har gått ned og blitt mer normalvektig, eller nesten det.

Hvis hun sier ting som "hvis jeg bare hadde trent en måned så hadde mye vært gjort", da er det ypperlige anledninger til å ta opp temaet. "Ja, det hadde vært veldig bra for helsen din om du begynte å trene regelmessig, ingen tvil om det. Men det er først og fremst kostholdet du må ta tak i for å gå ned i vekt, og vektnedgangen tar tid om du skal gjøre det på en ordentlig måte. Kan jeg spørre hvor mye du veier nå?" Eller når dere skal handle og hun inkluderer deg i store størrelser, si til henne at du nå har gått ned så mye at du kan bruke normale størrelser, men fortsett så å si noe om at det er bare en positiv bivirkning, at det beste med vektnedgangen er at du har mer overskudd, mindre helseplager osv. Nevner hun det med trening - tilby deg å tren sammen med henne slik at hun får bearbeidet gode vaner på det.

Jeg er for å snakke direkte med folk. Det må gjøres på en ordentlig og respektfull måte. Å late som ingenting gjør ingen noe godt. Om hun ikke er klar til å ta tak i problemene sine, da vil hun ikke gjøre det. Men det at noen snakker med henne om det kan være med på å hjelpe henne frem til det å skaffe seg hjelp, eller bare sette i gang med livsstilsendringen.

 

Anonymkode: 1074f...60a

[Anonym bruker]

Jeg følte at jeg var slank og fin. Så tok mannen min et bilde av at jeg satt på gulvet med datteren vår. DET var vendepunktet for meg! Det så helt jævlig ut og først da så jeg at jeg var langt ifra slank!

Anonymkode: 40857...f58

[Anonym bruker]

Ja, det er mulig å bli blind på egen overvekt. Jeg er selv overvektig, 30 kg for mye. Men når jeg ser meg i speilet så ser jeg jo at jeg er feit, men jeg ser ikke hvor feit jeg egentlig er. Det ser jeg kun på bilder.

Anonymkode: 881ac...ba2

[Anonym bruker]

Ja, det er absolutt mulig!!! 

Anonymkode: b33ba...9f3

[Anonym bruker]

Min svigerinne så ikke st hun var overvektig når hun var yngre. Når hun var 20 år og foreldrene prøvde å gjøre alt for at hun skulle forstå at hun trengte å gjøre noe med vekta. 

På sykehuset i samtale med lege var moren med. Legen spurte om det var noen andre i familien som var overvektig. «Nei, det er ikke det. Bare mamma». Svigermor har vært så lenge jeg har kjent henne rundt 5kg overvektig. Mens min svigerinne er nærmere 50kg overvektig... Hun er 157cm, og veier rundt 110kg.

Anonymkode: 48152...dd6

[Anonym bruker]

Jeg er feit, jeg ser det godt i speilet. Men tydeligere på bilder. MEN det jeg også synes er litt rart er at jeg vet hva jeg veier, og via min jobb (sykepleier) vet jeg hvor mye mange veier. Hadde f.eks en pasient som var like lang som meg, og veide «bare» 7-8 kg mer enn meg. Jeg NEKTER å tro at jeg er like overvektig som henne. Kan ikke garantere at hun var veid av oss, og at vekten var tatt ut fra hennes eget utsagn. Jeg har slanket meg fra det hun påstått veide, og var enda ikke da like stor som henne. Jeg bruker 2xl i frakk på jobb, fordi jeg liker det er romslig, og xl i bukse (kan bruke L), gått ned fra 2xl der også. Str går opp til 3xl, og da svømmer jeg.

Men jeg skjønner jo at jeg er større enn jeg innbiller meg😔

Anonymkode: ea79c...48e

[Anonym bruker]

Jeg selv har gått opp noen kilo i det siste og har begynt å slanke det bort (er normalvektig). Det jeg ikke skjønner, er at man må da skjønne på klesstørrelser at vekten går opp? Og at klær blir mindre? Evt at man må bruke en stor størrelse når man kjøper klær  

(Ikke HI, bare lurer)

Anonymkode: d98dd...4e7

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg selv har gått opp noen kilo i det siste og har begynt å slanke det bort (er normalvektig). Det jeg ikke skjønner, er at man må da skjønne på klesstørrelser at vekten går opp? Og at klær blir mindre? Evt at man må bruke en stor størrelse når man kjøper klær  

(Ikke HI, bare lurer)

Anonymkode: d98dd...4e7

Tror det er en form for selvbidrag.... Har så mye væske i kroppen i dag. Spiste så mye i helga. Venter mensen. De lager klærne så små nå om dagen. Sikkert italiensk eller fransk merke. Sikkert laget i Asia, de er jo så små i størrelsen der. Osv. osv.

Når man vet at det er mulig å fortrenge alle mulige slags traumer så er det kanskje ikke så rart at det er mulig med selvbedrag også på vektområdet?

Jeg har svart tidligere i tråden. Jeg var overvektig for mange år siden. Var 25 kg overvektig. Jeg var nesten motsatt, følte meg dobbel så stor som jeg egentlig var. Og det tok mange år med normalvekt før jeg virkelig innså at jeg var blitt slank og normalvektig. Så det kan nok gå begge veier.

Anonymkode: 1074f...60a

[Anonym bruker]

Uff jeg kjenner også ei som ikke ser hvor stor hun har blitt. Og det er snakk om MYE på få år. For et par år siden fortslte hun meg hvor fornærma hun ble fordi legen hadde sagt hun var overvektig. «Jeg er jo ikke OVERVEKTIG! Herregud!» og så lo hun.. og hun snakket lenge om dette.. visste ikke hva jeg skulle si.. og hun har doblet seg i størrelse etter det.. 😳 ser på bilder for 4 år tilbake og da var hun normalvektig. Aldri vært sylslank men tipper en str 38.. nå er det skikkelig ille altså

Anonymkode: e5b9b...cd7

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg selv har gått opp noen kilo i det siste og har begynt å slanke det bort (er normalvektig). Det jeg ikke skjønner, er at man må da skjønne på klesstørrelser at vekten går opp? Og at klær blir mindre? Evt at man må bruke en stor størrelse når man kjøper klær  

(Ikke HI, bare lurer)

Anonymkode: d98dd...4e7

Man gjør det, men de fleste mennesker er veldig gode på selvbedrag, gode til lage unnskyldninger for seg selv. Man får rett og slett litt skylapper. jeg er ganske overvektig og jeg ser det når jeg ser meg i speilet hjemme og jeg ser det på klesstørrelsen. Jeg ser at jeg er for stor, men jeg ser egentlig ikke hvor ille det er. Men det er først når jeg seg meg i butikkvinduer og speil i prøverom at jeg seg hvor virkelig ille det er. Men alikevel så er det så mange forsvarsmekanismer som slår inn og gjør at man alikevel ikke helt tar det til seg. Man vet, men man vil ikke helt innrømme det for seg selv, og andre.

Anonymkode: 37ebb...0df

[Anonym bruker]

Jeg er en jojo slanker, og ser meg aldri som feit, men heller aldri som slank, ser meg vel alltid som kraftig, eller formfull. Jeg må aldri bruke stor størrelse da. Nå er jeg på mitt største og bruker str L. Og da passer jeg på at jeg ikke legger på meg mer. Og jeg forteller vel meg selv, at så lenge jeg kan handle klær i vanlig butikk, så er jeg ikke så stor.

Anonymkode: 6e43c...c3d

[Anonym bruker]

Jeg har tidligere hatt en spiseforstyrrelse, og dette har medført at jeg sliter med å se hvor stor eller liten jeg er. Er nå gravid, har gått opp 5kg. Samboer sier at man ikke ser det på kroppen men mage og bryst. Jeg klarer ikke å "se selv" at nå er magen så stor at ALLE tenker jeg er gravid. Sa til samboer at nå er magen snart så stor at alle skjønnet at jeg er gravid og ikke bare tjukk. Da var svaret at det har alle sett i flere uker 🙈 Ikke som en slem kommentar, han synes det er flott. Men jeg selv sliter ordentlig med å vurdere egen størrelse... 

Anonymkode: e4883...a20

[Anonym bruker]

Ja da kan man.

Jeg har tidligere veid over 100 kg og er nå nede i 72 (skal ned til 65).
Når jeg ser gamle bilder av meg selv nå får jeg sjokk, så aldri hvor stor jeg var den gangen..

Anonymkode: a60e7...dff