Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #1 Skrevet 29. oktober 2017 Er det mulig å få følelsene tilbake? Jeg har ingen følelser igjen for samboeren min, føler bare irritasjon og likegyldighet. Det har vel vært sånn i over to år, og jeg begynner å miste håpet om at følelsene skal komme tilbake. Vi var på weekendtur uten barne for noen uker siden, vi hadde det forsåvidt hyggelig, men satt igjen med en følelse av at vi ikke har noe å snakke om lenger. Sex har vi kanskje en gang i måneden, jeg har ingen lyst. Jeg vil jo ikke gå pga barna, men kjenner at dette tærer virkelig på meg. Har det bra med meg selv når mannen ikke er der, og elsker å gjøre ting med barna alene. Føler alt flyter mye bedre når han ikke er der.. men bare tanken på å bare se barna mine halvparten av tiden gjør at jeg tenker at jeg bare får ha det sånn. Noen som har hatt det på samme måte og fått tilbake følelsene..? Anonymkode: b4567...24f
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #3 Skrevet 29. oktober 2017 Hva har dere gjort for å reparere forholdet disse to årene, da? Hva skjedde forut for at du begynte å miste følelsene for mannen? Anonymkode: 2bb47...861
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #4 Skrevet 29. oktober 2017 Jeg vet hvordan du har det! Jeg hadde det slik med min x, som jeg har 2 barn med. Det endte med at jeg flyttet fra han...uten å prøve å kjempe for forholdet. Jeg hadde følt det slik et års tid, og følte ikke at noe kunne hjelpe. Jeg kunne bare ikke komme meg fort nok vekk! Men, i ettertid angrer jeg på at jeg/vi ikke kjempet mer for å prøve å redde forholdet. Fikk veldig dårlig samvittighet ovenfor barna at jeg bare hadde gitt opp. Hvem vet, kanskje vi hadde vært sammen i dag om vi hadde kjempet for det? Jeg tror man alltid vil komme til et tidspunkt der man føler at man ikke har noe å gi lenger, eller bare irriterer seg over mannen. Jeg tror man er nødt å prøve å gjøre noe for å forandre på det. Om det bare durer og går blir det bare verre. Jeg har det fint med en ny mann (som jeg også har fått et barn med), men til tider føler jeg at vårt forhold også er dødt..men det går opp og ned. De periodene jeg føler det er dødt, prøver jeg å tenke positivt og at vi finner på ting sammen. Skal ikke så mye til alltid. Håper dere kan prøve parterapi, og å prioritere forholdet godt fremover. Det ER mulig å få følelsene tilbake, det er jeg sikker på! 😊 Anonymkode: bbc84...ca7
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #5 Skrevet 29. oktober 2017 Jeg tror det handler mye om at jeg har forandret meg. Blitt mer trygg på meg selv og står mer opp for egne meninger. I starten av forholdet var jeg oppofrende og kranglet ikke på at han altfor ofte gjorde egoistiske valg. Han får meg til å følge meg uviktig. Og ser jeg tilbake på valg han har gjort klarer jeg ikke tilgi det (selv om det er flere år tilbake). Feks drakk han seg dritings bare dager før jeg hadde termin ved begge fødslene mine. Selv om jeg ba han om å holde seg til en øl eller to. Også i andre situasjoner hvor jeg har trengt han som støtte har han prioritert å reise bort fordi det var noe annet han hadde mer lyst til.. Han har mange gode sider også, men jeg føler ingenting lenger. Det er som kroppen stritter i mot når han tar på meg, og nesten alt han sier irriterer meg. Anonymkode: b4567...24f
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #6 Skrevet 29. oktober 2017 26 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg tror det handler mye om at jeg har forandret meg. Blitt mer trygg på meg selv og står mer opp for egne meninger. I starten av forholdet var jeg oppofrende og kranglet ikke på at han altfor ofte gjorde egoistiske valg. Han får meg til å følge meg uviktig. Og ser jeg tilbake på valg han har gjort klarer jeg ikke tilgi det (selv om det er flere år tilbake). Feks drakk han seg dritings bare dager før jeg hadde termin ved begge fødslene mine. Selv om jeg ba han om å holde seg til en øl eller to. Også i andre situasjoner hvor jeg har trengt han som støtte har han prioritert å reise bort fordi det var noe annet han hadde mer lyst til.. Han har mange gode sider også, men jeg føler ingenting lenger. Det er som kroppen stritter i mot når han tar på meg, og nesten alt han sier irriterer meg. Anonymkode: b4567...24f Har det nøyaktig som du.. håper du får gode råd. Anonymkode: af691...793
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #7 Skrevet 29. oktober 2017 Føler det også som du...håper på noen gode råd her kanskje. Vil ikke gå pga barna, men lurer på hvor lenge jeg holder ut dette. Anonymkode: cb78d...c5c
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2017 #8 Skrevet 29. oktober 2017 Du er ikke alene nei. Det er så vanskelig å gå når man har barn! Anonymkode: 6d786...3d2
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #9 Skrevet 30. oktober 2017 Litt godt å se at jeg ikke er alene, selv om det er ille for dere også at dere føler det sånn😥 Anonymkode: b4567...24f
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2017 #10 Skrevet 30. oktober 2017 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Litt godt å se at jeg ikke er alene, selv om det er ille for dere også at dere føler det sånn😥 Anonymkode: b4567...24f ❤️ Når var sist du følte dere hadde det greit? Hva er det som mangler? Eller hva er det du savner? Klem til deg. Anonymkode: 6d786...3d2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå