Kroppslig oppheng!

[Anonym bruker]

Jeg er under 30 år, singel og har seriøst HELT grått hår😬 Farger det ofte, men tenker jo at en eventuell ny kjæreste kjapt vil legge merke til det og bare tanken på det plager meg veldig.... Er fortsatt i tjue-årene, men føler at jeg hadde sett ut som en 70-åring med ungt ansikt hadde det ikke vært for hårfarge (takk og lov!)😔 Har du noen kroppslige oppheng som du føler er lite attraktive/feminine og som eventuelt hemmer deg i noe? Solskinnshistorier om menn som ikke bryr seg om dine "feil" er også veldig velkomment😊 

 

Hilsen singel, grå og usikker ung dame.

Anonymkode: a9187...e90

[Anonym bruker]

litt generelt solskinn 😊

i min erfaring har menn aldri sett de feilene jeg ser på megselv. jeg tror faktisk det kun er jeg som ser dem. 

bortsett fra han som i skrapt sollys mått fortelle meg at jeg har bart. (2 mm lange hvite dun på overleppen).  en så dust fyr var ikke mye å gå glipp av  

 

Anonymkode: 0da33...287

[Anonym bruker]

Nei, jeg nekter helt bevisst å henge meg opp i slike ting jeg ikke kan forandre.

Jeg kunne hengt meg opp i hud som fremdeles er veldig problematisk i en alder av noen og 40, eller den autoimmune hudsykdommen som gir meg lillarøde flekker på kroppen, eller at håret ble for tidlig grått og at jeg i løpet av siste tre år har mistet halvparten av håret, eller at jeg har pigmentforandringer i deler av huden, eller at indre kjønnslepper henger godt utenfor de ytre, at hele kroppen forfaller veldig fordi jeg ikke får trent pga. langvarig sykdom eller.... ja, du forstår tegningen (og om du trodde jeg ikke hadde mer jeg kunne ramset opp så tar du feil

Jeg velger heller å fokusere på at jeg er høy og normalvektig/slank med timeglassfigur, jeg har flotte øyne, at jeg selv velger hvilken holdning jeg har når jeg går. Jeg ser stor forskjell på hvordan andre ser på meg om jeg er dårlig en dag og om jeg har en bedre dag hvor jeg går med rakere rygg og mer spenst i skrittene fordi jeg har mer energi. Jeg velger å ikke fokusere på alt jeg kunne valgt å få negative hangups på. Jeg stopper meg selv hvis jeg begynner å tenke slik, og så velger jeg å heller minne meg selv på noe jeg er fornøyd med med egen kropp eller egen person. Jeg minner meg selv på at jeg er intelligent, at jeg er snill, at jeg er blitt god på å sette grenser for meg selv, at jeg har mye empati og bryr meg om både mennesker og dyr, at jeg har humor. Og disse siste tingene er jo langt viktigere enn utseendet.

Ingen menn jeg har vært med har noengang kommentert underlivet mitt, om noe så har jeg bare hørt positive og oppriktig mente komplimenter. De fleste av mine ekser har kalt meg vakker (men jeg er ganske normal i utseendet). Og jeg får komplimenter ellers også, men jeg tror oppriktig at det er mer pga. den jeg er som person og hva jeg gir av meg selv enn utseendet.

Jeg har bl.a. mer enn ti cm arr i ansiktet. Det tok flere måneder før min eks la merke til dem, da ble han helt forskrekket og lurte på hva i all verden jeg hadde vært utsatt for tidligere (han så jo at det var gamle arr). Han hadde helt seriøst aldri lagt merke til arrene Og det til tross for at jeg aldri har forsøkt å sminke dem bort. Han var nok forelsket, men på ingen måte blind, for han var oppmerksom på masse andre detaljer - men han valgte også å trekke frem det positive i andre og ikke andre ting. Flott mann

Min erfaring er at menn ikke en gang er en brøkdel så dømmende som det damer har en tendens til å være over egen kropp og utseende

Aksepter deg selv og det du ikke kan gjøre noe med, det gjør tilværelsen veldig mye enklere

Anonymkode: f0be3...f7e