Går jeg i "kvinnefella"?

[Anonym bruker]

Er gift med en mann med gård (ingen aktiv gårdsdrift) vi har to barn. Som småbarnsforeldre flest går jo forholdet opp og ned, og i det siste har jeg tatt meg i å lure på hvordan det hadde blitt om vi skulle skilt lag nå.

Jeg tenker da spesielt på at vi fordeler økonomien slik nok mange gjør: jeg handler alt av mat, betaler for ett billån, + barnehage/SFO. Han betaler huslånet, ett billån, vi betaler begge hvert vårt lånekasselån. Ting til ungene tar jeg av konto der barnetrygden settes inn, men ofte er jo ikke det nok, og jeg typisk nok legger ut. I tillegg prøver vi mellomregne hver måned ut ifra hva vi har fått inn og hva vi har betalt ut av fellesutgifter, så gjør vi opp slik at det skal bli så likt som mulig. Ofte fører det til at mannen min betaler meg en tusenlapp eller to, da mat alltid blir dyrt.

Jeg tar for gitt at han vil sitte igjen med gården om det skulle blitt brudd en gang, og det er helt greit. Men har jeg nå da gått i den klassiske fella hvor kona betaler alt som blir "spist og brukt" og mannen får verdistigningen på hjemmet?? Vil ikke alt jeg har bidratt med i hverdagsøkonomien gi meg noen rett på "min del" av gården? Jeg tenker jo at han da bør kjøpe meg ut, i en eller annen form? Hva tror dere? Er det noen grep jeg bør gjøre nå for å likestille meg mer  - OM det på sikt skulle gå dårlig en gang?

HI

Anonymkode: 939d5...90b

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke ta 50/50 på alt?

Anonymkode: 0941b...0a3

[Anonym bruker]

Hvem står lånet på? Hvem står skjøtet på? 

Anonymkode: 711a1...20f

[Anonym bruker]

Hvem eier huset?

Anonymkode: 7ee06...72c

[Anonym bruker]

Er det en gård med odel? 

Anonymkode: c0f17...d74

[Anonym bruker]

Kjøpte han denne før dere ble samboere/gift? Da er den hans. Men verdiøkningen de årene du har bodd der er deres. For hadde ikke du betalt mat og de andre tingene du betaler, så hadde ikke han hatt råd til å pusse opp eller øke verdien på andre måter. 

Anonymkode: 76d1d...1ef

[Anonym bruker]

Dere har sannsynlig litt ulik inntekt. Det mest rettferdige er å dele det prosentvis. Altså at like mange prosent av din inntekt som av hans inntekt går til utgifter. Det blir ulike beløp, men rettferdig i forhold til inntekt og utgift. Å dele 50/50  når man ikke har lik inntekt mener jeg er feil da den ene mest sannsynlig må bruke en større andel av inntekten sin på utgifter enn den andre. Del etter antal prosenter.

Som sagt, du bruker like mange prosent av din inntekt som det han bruker av sin. Da stiller dere likt.

Anonymkode: 456ef...eda

[Anonym bruker]

JA, det høres ut som du går i kvinnefella.

Denne er vanskelig fordi det har utrolig mye å si om han har overtatt gården på odel. Om det er tilfelle, sitter du uansett igjen med lite ved brudd etter loven. Men det er uansett ikke smart å sette seg i en situasjon hvor du betaler forbruk mens han betaler lån. Det høres jo også ut som du betaler betraktelig mer enn han (mat+barnehage+en bil + alt til ungene)? Hvis det er odelsgård burde du uansett sørge for deg selv ved å spare eller kjøpe eiendom du kan leie ut, og vokte deg litt for å legge for mye av dine penger inn i gården.

Her ville jeg satt meg ned med han og regnet gjennom hva dere har av faste utgifter, og at hver av dere satte inn en lik sum (eller progressiv sum etter inntekt) og at alle faste utgifter + mat trekkes derfra. Det er mulig å ha en felles konto hvor begge har bankkort for å gjøre det lettere med innkjøp.

Eller dere kan gjøre som oss...fullstendig fellesøkonomi....hvor det ikke er noe mine/dine penger, men VÅRE penger

Anonymkode: bbf02...adb

[Anonym bruker]

Er sjøl gardkjerring, og oppvokst på gard. Skilsmisse i landbruket er komplisert. Jeg har derfor kjøpt hytte som står på meg og har hele veien spart på "pensjonskonto". Ellers deler vi det meste. 

Anonymkode: a3186...647