Når mannen din sier;

[Anonym bruker]

"Jeg føler forholdet er dårlig og jeg er sammen med deg nå kun for barna sin del" . Hva hadde du tenkt da? Hadde du blitt såret? Saken er at det er ikke topp, men vi krangler ikke. Vi fungerer, men det har vært mye nå. Dødsfall i familien, husoppussing etc.  Jeg tenker at livet går opp og ned og at man må tåle nedturer. 

Anonymkode: d1a72...1f0

[Anonym bruker]

Da hadde jeg blitt lei meg ja. Og hadde nektet å bo i samme hus med en fyr som følte det sånn,det hadde jeg ikke taklet. 

Anonymkode: d0486...5b0

[Anonym bruker]

Da hadde jeg blitt fryktelig lei meg, og jeg hadde ikke fortsatt å bodd sammen med en mann som ikke eier følelser for meg og kun er der på grunn av felles barn! 

Anonymkode: 8b693...3ab

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Jeg føler forholdet er dårlig og jeg er sammen med deg nå kun for barna sin del" . Hva hadde du tenkt da? Hadde du blitt såret? Saken er at det er ikke topp, men vi krangler ikke. Vi fungerer, men det har vært mye nå. Dødsfall i familien, husoppussing etc.  Jeg tenker at livet går opp og ned og at man må tåle nedturer. 

Anonymkode: d1a72...1f0

Altså jeg hadde ikke syntes det var stas å høre, men jeg hadde ikke gått i kjelleren heller. Som regel så kommer det jo ikke helt utav det blå, som du selv sier her så har det vært trått mellom dere en stund...

Hadde vært glad for hans ærlighet, holdt meg rolig og saklig. Og ettersom det "fungerer" så hadde jeg tatt en runde parterapi på familievernkontoret feks. Det fortjener barna. 

Et hjertesukk fra meg er frustrasjon over par som bryter fordi man "ikke har følelser for hverandre" lenger, når man egentlig funker helt greit (ikke vold, mye krangling osv). For som du sier, det går opp og ned i forhold. Og barna fortjener at man anstrenger seg litt. 

Selv var vi på nippet til å bryte for tre år siden. Etter en strevsom småbarnstid med mye sykdom, mannen som ikke helt forsto dette med arbeidsfordeling hjemme, lite søvn, min (milde) barsel depr etc. så var det lite gode følelser igjen... MEN før vi brøt så ringte vi familievernkontoret. Vi ville kunne se sønnen vår i øynene om 10år og kunne si at mamma og pappa prøvde alt. Og det var det som skulle til... Sakte men sikkert ble juvet som hadde vokst imellom oss smalere. Vi lærte mye om oss selv og hverandre de 6mnd. 

I dag sitter jeg med barn nr2 nyfødt på fanget , og vi er begge mer forelsket et noen gang (i hverandre  ) , noe jeg (som var den som ikke hadde mer følelser igjen) ikke hadde trodd var mulig. Så det kan nytte , om ikke annet -hva har man å tape? 

Lykke til 

Anonymkode: bf012...fa2

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde foreslått en tur til parterapi. Noe må tydeligvis gjøres i forholdet deres, og på en måte måte er deg jo faktisk bra at han er ærlig. 

Jeg føler det på samme måte som mannen din nå. Hadde det ikke vært for barna hadde jeg gått fra han. Men jeg har ikke tatt steget med å si det, det er dumt av meg, men jeg klarer ikke.. 

Anonymkode: e932a...8d8

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt lei meg men satt veldig stor pris på ærligheten. Så hadde jeg foreslått at vi gjorde noe som hjalp oss å finne tilbake til hverandre igjen. For våre barns skyld men også for hverandre. Det er jo en klassiker at to-tre år etter fødsel så går folk fra hverandre. Fordi de er slitne og dermed forveksler slitenhet med at de er ulykkelig og at de som skal til er å kvitte seg med partneren. 

Dersom alt fungerer greit er det fullt mulig å få varme og gode følelser for hverandre igjen. Gjerne gjennom parterapi. 

Anonymkode: bddf3...e7f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså jeg hadde ikke syntes det var stas å høre, men jeg hadde ikke gått i kjelleren heller. Som regel så kommer det jo ikke helt utav det blå, som du selv sier her så har det vært trått mellom dere en stund...

Hadde vært glad for hans ærlighet, holdt meg rolig og saklig. Og ettersom det "fungerer" så hadde jeg tatt en runde parterapi på familievernkontoret feks. Det fortjener barna. 

Et hjertesukk fra meg er frustrasjon over par som bryter fordi man "ikke har følelser for hverandre" lenger, når man egentlig funker helt greit (ikke vold, mye krangling osv). For som du sier, det går opp og ned i forhold. Og barna fortjener at man anstrenger seg litt. 

Selv var vi på nippet til å bryte for tre år siden. Etter en strevsom småbarnstid med mye sykdom, mannen som ikke helt forsto dette med arbeidsfordeling hjemme, lite søvn, min (milde) barsel depr etc. så var det lite gode følelser igjen... MEN før vi brøt så ringte vi familievernkontoret. Vi ville kunne se sønnen vår i øynene om 10år og kunne si at mamma og pappa prøvde alt. Og det var det som skulle til... Sakte men sikkert ble juvet som hadde vokst imellom oss smalere. Vi lærte mye om oss selv og hverandre de 6mnd. 

I dag sitter jeg med barn nr2 nyfødt på fanget , og vi er begge mer forelsket et noen gang (i hverandre  ) , noe jeg (som var den som ikke hadde mer følelser igjen) ikke hadde trodd var mulig. Så det kan nytte , om ikke annet -hva har man å tape? 

Lykke til 

Anonymkode: bf012...fa2

Nei jeg gikk ikke i kjelleren. Men ble forundra over ærligheten faktisk. Ikke lei meg, ingen tårer. Mest overrasket. Parterapi vil han ikke. Jeg har ikke hatt ork til å være intim pga mye rundt meg. Dessuten bidrar han lite hjemme noe jeg sa til han. 

Anonymkode: d1a72...1f0

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei jeg gikk ikke i kjelleren. Men ble forundra over ærligheten faktisk. Ikke lei meg, ingen tårer. Mest overrasket. Parterapi vil han ikke. Jeg har ikke hatt ork til å være intim pga mye rundt meg. Dessuten bidrar han lite hjemme noe jeg sa til han. 

Anonymkode: d1a72...1f0

Bare utifra hva du skriver at du svarte, kan jeg predikere at dere kommer til å gå fra hverandre. Innen 1-2 år omtrent. 

Han er ærlig, sier han strever i forholdet og du bekrefter med å fortelle han at han bidrar lite. Dette kommer dere til å gjøre i større eller mindre grad uten varme og uten å nærme dere hverandre emosjonelt, helt til en av dere a) blir forelsket i en annen eller b ) blir lei av å bo med en som man ikke er investert i og derfor irriterer seg over. 

 

Anonymkode: bddf3...e7f

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Jeg føler forholdet er dårlig og jeg er sammen med deg nå kun for barna sin del" . Hva hadde du tenkt da? Hadde du blitt såret? Saken er at det er ikke topp, men vi krangler ikke. Vi fungerer, men det har vært mye nå. Dødsfall i familien, husoppussing etc.  Jeg tenker at livet går opp og ned og at man må tåle nedturer. 

Anonymkode: d1a72...1f0

Jeg er enig med deg, man må tåle nedturer. Jeg hadde blitt veldig lei meg, og hadde ikke orket å bo med ham. Så mye hadde det faktisk såret! Men samtidig, så har jeg funnet meg i mye stygt som mannen har sagt (f.eks: "Du gjør aldri noe fint for andre!"). 

Vi har hatt nedtur på nedtur siden 2013. Sykdom, mer sykdom, dødsfall, økonomisk krise, sykdom, økonomisk krise, mer sykdom. Bare dritt, hele tiden. Nesten så jeg lurer på om vi hadde klart å være sammen dersom vi ikke levde midt oppi kriser  

Anonymkode: 9cd87...baf

[Anonym bruker]

Syns helt ærlig at det virker som han fraskriver sitt ansvar for å holde forholdet godt vedlike jeg. Han foreslår jo ingenting som kan bedre noe, og slenger bare ut en slik bemerkning? Jeg hadde blitt provosert og spurt ham hva han i huleste mente ved å si dette uten mer mål og mening. 

Dustemann!

Anonymkode: 5eb5a...679

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Bare utifra hva du skriver at du svarte, kan jeg predikere at dere kommer til å gå fra hverandre. Innen 1-2 år omtrent. 

Han er ærlig, sier han strever i forholdet og du bekrefter med å fortelle han at han bidrar lite. Dette kommer dere til å gjøre i større eller mindre grad uten varme og uten å nærme dere hverandre emosjonelt, helt til en av dere a) blir forelsket i en annen eller b ) blir lei av å bo med en som man ikke er investert i og derfor irriterer seg over. 

 

Anonymkode: bddf3...e7f

Jeg sa det ikke bare sånn uten videre. Det kom ut etter en samtale om hva han tenker og føler og det ble en diskusjon om hvem som gjør hva opp i alt . 

Anonymkode: d1a72...1f0

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sa det ikke bare sånn uten videre. Det kom ut etter en samtale om hva han tenker og føler og det ble en diskusjon om hvem som gjør hva opp i alt . 

Anonymkode: d1a72...1f0

Uansett er det en klassisk småbarnsfelle. Man begynner å flisespikke på arbeidsfordeling og ingen av partene er fornøyd med den andres arbeidsinnsats. Helt forståelig, så klart, men ikke nyttig i det hele tatt. Det dere egentlig skulle ha fokusert på er å finne tid til hverandre og hvordan dere skal være god med hverandre.

Anonymkode: bddf3...e7f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uansett er det en klassisk småbarnsfelle. Man begynner å flisespikke på arbeidsfordeling og ingen av partene er fornøyd med den andres arbeidsinnsats. Helt forståelig, så klart, men ikke nyttig i det hele tatt. Det dere egentlig skulle ha fokusert på er å finne tid til hverandre og hvordan dere skal være god med hverandre.

Anonymkode: bddf3...e7f

Helt enig:) men jeg har prøvd til tross for vanskelige tider. Men når der er null forståelse for at man er sliten pga blan annet dødsfall i nær familie (en tragedie rett og slett), så ..kos og klem er ikke så fristende når forståelsen mangler. Jeg mener at man SKAL oppleve nedturer, det kan gjøre ett forhold sterkere og bedre rustet for å tåle kriser. 

Anonymkode: d1a72...1f0

[Anonym bruker]

Her hjemme er det et mareritt for tiden. Jeg er syk 24/7. To små barn. Jeg syns mannen ikke tar i ett tak. Mannen syns han gjør altfor mye. Men! Han har aldri sagt noe sånt. Aldri.  Det er lov til å si at Det er tøft akkurat nå. Kan dere få barnevakt? Gå på date? Finne på noe? 

Tror mange gir opp altfor lett.

Jeg har selv vært på finn.no for å sjekke leilighet i kampens hete hehe . Men nei. Forhold må jobbes med!

Anonymkode: 723a5...70f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Altså jeg hadde ikke syntes det var stas å høre, men jeg hadde ikke gått i kjelleren heller. Som regel så kommer det jo ikke helt utav det blå, som du selv sier her så har det vært trått mellom dere en stund...

Hadde vært glad for hans ærlighet, holdt meg rolig og saklig. Og ettersom det "fungerer" så hadde jeg tatt en runde parterapi på familievernkontoret feks. Det fortjener barna. 

Et hjertesukk fra meg er frustrasjon over par som bryter fordi man "ikke har følelser for hverandre" lenger, når man egentlig funker helt greit (ikke vold, mye krangling osv). For som du sier, det går opp og ned i forhold. Og barna fortjener at man anstrenger seg litt. 

Selv var vi på nippet til å bryte for tre år siden. Etter en strevsom småbarnstid med mye sykdom, mannen som ikke helt forsto dette med arbeidsfordeling hjemme, lite søvn, min (milde) barsel depr etc. så var det lite gode følelser igjen... MEN før vi brøt så ringte vi familievernkontoret. Vi ville kunne se sønnen vår i øynene om 10år og kunne si at mamma og pappa prøvde alt. Og det var det som skulle til... Sakte men sikkert ble juvet som hadde vokst imellom oss smalere. Vi lærte mye om oss selv og hverandre de 6mnd. 

I dag sitter jeg med barn nr2 nyfødt på fanget , og vi er begge mer forelsket et noen gang (i hverandre  ) , noe jeg (som var den som ikke hadde mer følelser igjen) ikke hadde trodd var mulig. Så det kan nytte , om ikke annet -hva har man å tape? 

Lykke til 

Anonymkode: bf012...fa2

Jeg begynte å grine av svaret ditt jeg ! 😍😍😍 Så fantastisk! 😍👏 

Anonymkode: 723a5...70f

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei jeg gikk ikke i kjelleren. Men ble forundra over ærligheten faktisk. Ikke lei meg, ingen tårer. Mest overrasket. Parterapi vil han ikke. Jeg har ikke hatt ork til å være intim pga mye rundt meg. Dessuten bidrar han lite hjemme noe jeg sa til han. 

Anonymkode: d1a72...1f0

Han sier han kun er i forholdet pga. barna. Da sier han også at han ikke er fornøyd med forholdet. Likevel vil han heller ikke forsøke parterapi. Da tenker jeg at han egentlig ikke er i forholdet for barna lenger, men bare er der inntil han møter en annen dame. For hvis han virkelig var der for barna, da ville han også forsøkt å gjøre det som skal til for å redde forholdet.

Før du skrev dette hadde jeg tenkt å svare at jeg hadde blitt lei meg, men også at at jeg hadde blitt glad fordi han var så ærlig, for da kunne vi få sjansen til å rydde i forholdet og prøve å nærme oss hverandre igjen, og at parterapi da ville vært naturlig. Men når du nå skriver at han ikke en gang vil forsøke parterapi til tross for det han sa - da hadde jeg rett og slett blitt forbanna. Hva mente han da med å si det han sa? At du bare får godta et dårlig forhold, at han ikke er interessert i å gjøre sitt i hjemmet, at han ikke er interessert i å forsøke å rydde opp i "rotet" dere selv har skapt i forholdet.

Jeg hadde nok sagt at jeg ikke ville bli i forhold med en mann som forteller han har null følelser og null vilje til å redde forholdet. Så da hadde jeg gitt ham et valg - parterapi eller skillsmisse. Jeg er villig til å kjempe hardt og lenge og mener også at man ikke skal gi opp for tidlig. Men man kan ikke redde et forhold hvis den ene ikke vil redde det, og da er det bortkastet tid og energi å bli i et slikt forhold, for da fører det bare en vei - mot brudd. Det å leve med en person som sier det mannen din sa, Hi, og også at han ikke er villig til å forsøke å redde forholdet, det vil skape bitterhet, krangler, trolig hos dere begge, og det vil igjen gå utover barna og gjøre et samarbeid om barna vanskeligere når bruddet da kommer. For er han ikke villig til å gå i parterapi eller gjøre annet for å redde forholdet blir det brudd, det er bare et tidsspørsmål.

Anonymkode: ff3f2...614

[Twintipp]

Han sier aldri ting i affekt eller uten at det er svært gjennomtenkt, så da tror jeg at jeg hadde først fått sjokk, blitt utrolig lei meg, og tatt en lang prat med han. 

Hadde han sagt noe slik hadde det nok vært starten på slutten av vårt forhold.

Min eks derimot kunne sikkert ha sagt noe slik uten å legge så mye i det, så da hadde jeg sikkert bare svart: Ditto!

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg begynte å grine av svaret ditt jeg ! 😍😍😍 Så fantastisk! 😍👏 

Anonymkode: 723a5...70f

Takk 💜😊 

Anonymkode: bf012...fa2

[Anonym bruker]

Stemningen er jo ikke akkurat flott hjemme etter at han buste ut med det. Han oppfører seg som før og jeg blir faktisk mer og mer såret jo mer jeg tenker over det. Hvem innbiller seg at er forhold er en dans på roser hele tiden? Skal ikke vi tåle en nedtur?? Da er forholdet vårt svakt altså..

Anonymkode: d1a72...1f0

[Mostly Harmless]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Stemningen er jo ikke akkurat flott hjemme etter at han buste ut med det. Han oppfører seg som før og jeg blir faktisk mer og mer såret jo mer jeg tenker over det. Hvem innbiller seg at er forhold er en dans på roser hele tiden? Skal ikke vi tåle en nedtur?? Da er forholdet vårt svakt altså..

Anonymkode: d1a72...1f0

Jeg ville tatt en skikkelig samtale om han ønsker at forholdet skal bli bedre igjen, og hva han i så fall tenker kan gjøres. Den samtalen fortjener du, men da må du også lytte uten å gå til motangrep. Jeg sier ikke at du skal legge deg langflat, men la ham snakke ut og forsøk å finne løsninger sammen.

La oss si han savner intimitet, mens du mangler lyst. Ønsker du å få tilbake lysten? Hva tror du skal til for å få tilbake lysten? Mer avlastning? Flere gode samtaler? Mer nærhet uten sex? Mer søvn? Mye av dette er i så fall ting han kan være med å påvirke. 

Han tok ikke opp temaet på så god måte, men nå er frustrasjonen uttalt. Da tenker jeg at du har alt å vinne på å prøve å få til et samarbeid, fremfor å gå i skyttergraven og skyte ned hans frustrasjon med din egen. 

Ja, man burde tåle en nedtur, men også under nedturene bør man opprettholde en god dialog. Det er kanskje da den gode dialogen trengs aller mest.