Dilemma. Barnløs bestevenninna, og

[Anonym bruker]

jeg er nylig gravid.

Hun og mannen har prøvd i 10 år å få barn, dessverre har det ikke lyktes.

De har riktignok en liten hund og to katter som de behandler som sine «barn». 

Vi er veldige gode venner og jeg kvier for å si det til henne kjenner jeg😔 Skulle gjort alt for at hun også fikk oppleve dette:( Livet er ikke rettferdig!!

Jeg vet hun kommer til å ha en slett mine overfor meg, men føler nesten en sorg på om hun egentlig vil bli lei seg nå.

Noen som vet noe om slike problemstillinger?

Anonymkode: 5244d...632

[Anonym bruker]

Vær åpen med henne og inkluder henne. Ikke steng henne ute eller hold ting tilbak for henne, det virker verre, for det kan gi signal om at hun ikke er "verdt" nok når hun ikke har barn.

Hun vil sikkert kjenne på en slags sorg, men den blir ikke mindre av å unngå gravide eller skyve venner fra seg. Se om du greier å la henne glede seg på dine vegne også, for det er fullt mulig selv om hun parallelt kanskje også kjenner på sin egen sorg.

Gratulerer

Hilsen barnløs

Anonymkode: 09599...731

[Anonym bruker]

Kanskje du får et alvorlig sykt barn og hun blir bare glad til at hun kun har katter og hunder?

Anonymkode: 711bd...8b7

[Anonym bruker]

Gratulerer forresten ☺️

Anonymkode: 711bd...8b7

[Anonym bruker]

Takk som svarer meg.

SELVSAGT skal jeg inkludere henne. Jeg har to større barn som hun er fadder og gudmor for.

Men jeg er redd hun ikke tør å si noe til meg om hun misliker at jeg snakker om graviditeten om dere skjønner... så blir det jo rart og ikke snakke så mye om det også.

Uff,

Anonymkode: 5244d...632

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje du får et alvorlig sykt barn og hun blir bare glad til at hun kun har katter og hunder?

Anonymkode: 711bd...8b7

Ja, heldigvis er mannen min lege så han kan sikkert bidra til å redusere skadene før barnet evt ender opp i nærheten av deg..

HI

Anonymkode: 5244d...632

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, heldigvis er mannen min lege så han kan sikkert bidra til å redusere skadene før barnet evt ender opp i nærheten av deg..

HI

Anonymkode: 5244d...632

Da er du tilbake til det samme dilemmaet da

Anonymkode: 711bd...8b7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Da er du tilbake til det samme dilemmaet da

Anonymkode: 711bd...8b7

At du er mor er mer skremmende enn noe annet.. *grøsninger*!

Jeg rapporterer deg så kanskje du kan få den hjelpen du åpenbart trenger.

Anonymkode: 5244d...632

[Anonym bruker]

Opplevde det samme som deg for noen år tilbake, og det endte med at hun kuttet helt kontakten med meg. Håper det går bedre med dere.

Anonymkode: 80b71...664

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk som svarer meg.

SELVSAGT skal jeg inkludere henne. Jeg har to større barn som hun er fadder og gudmor for.

Men jeg er redd hun ikke tør å si noe til meg om hun misliker at jeg snakker om graviditeten om dere skjønner... så blir det jo rart og ikke snakke så mye om det også.

Uff,

Anonymkode: 5244d...632

Det er sikkert forskjell fra person til person, men jeg har likt å høre om venninners graviditeter. Det er det nest beste når jeg ikke får oppleve det selv. Jeg føler meg mer "delaktig" når jeg får høre om graviditetene til andre.

Det er selvfølgelig en balansegang, å snakke om det, men ikke snakke andre ihjel om svangerskapet ditt. Men så lenge du også er interessert i din venninnes hverdag og dere kan snakke om andre ting som normalt også så mener jeg du bør kunne snakke om graviditeten din når det er naturlig.

(den barnløse som svarte deg først)

Anonymkode: 09599...731

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er sikkert forskjell fra person til person, men jeg har likt å høre om venninners graviditeter. Det er det nest beste når jeg ikke får oppleve det selv. Jeg føler meg mer "delaktig" når jeg får høre om graviditetene til andre.

Det er selvfølgelig en balansegang, å snakke om det, men ikke snakke andre ihjel om svangerskapet ditt. Men så lenge du også er interessert i din venninnes hverdag og dere kan snakke om andre ting som normalt også så mener jeg du bør kunne snakke om graviditeten din når det er naturlig.

(den barnløse som svarte deg først)

Anonymkode: 09599...731

Du virker som en flott person❤️

Kommer ikke til å prate mye om meg og mitt, det gjør jeg ikke til vanlig uansett.

Det jeg er lei meg for er om hun er lei seg når hun er for seg selv, og det ville hun aldri ha sagt i redsel for å såre meg.

Jeg ønsker så inderlig at hun også skulle fått denne muligheten. Vi ga de 150.000 til private forsøk etter deres offentlige sjangser var brukt opp. Så dette har vært et stort ønske for oss alle.

Jeg klarer nesten ikke å glede meg selv.

 

Anonymkode: 5244d...632

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du virker som en flott person❤️

Kommer ikke til å prate mye om meg og mitt, det gjør jeg ikke til vanlig uansett.

Det jeg er lei meg for er om hun er lei seg når hun er for seg selv, og det ville hun aldri ha sagt i redsel for å såre meg.

Jeg ønsker så inderlig at hun også skulle fått denne muligheten. Vi ga de 150.000 til private forsøk etter deres offentlige sjangser var brukt opp. Så dette har vært et stort ønske for oss alle.

Jeg klarer nesten ikke å glede meg selv.

Anonymkode: 5244d...632

Takk

Jeg vet det ikke er alle som takler det slik jeg gjør. Men jeg tenker at jeg alltid vil se eller høre om gravide kvinner og at andre får barn uansett hvor jeg går, ser på tv, hører på radio, leser aviser/ukeblad. Så sorgen vil man bli minnet på innimellom uansett. Det vil ikke gjøre sorgen noe mindre om jeg i tillegg støter fra meg gode venner.

Du er jo en fantastisk venninne, og det har du vist henne. Jeg tenker at du er gravid og kommer til å få et barn til uansett. Hun vil sikkert føle på det innimellom. For selv om du lar være å snakke om din graviditet så vil hun jo vite at du er gravid og vite det når du har fått barnet. Så selv om du lar være å snakke med henne om det så vil det ikke ta fra henne sorgen. Men det betyr ikke at det er du som gir henne sorg. Din omstendighet gjør kanskje at hun blir ekstra påminnet sorgen, eller at den kommer nærmere, men samtidig er du en trygg person for henne, en som hun ikke trenger å forestille seg sammen med. Du kan jo heller ikke beskytte henne fra å se andre gravide eller noen som triller vogn, de finnes jo overalt.

Husk at hennes sorg - selv om hun kjenner på den etter å ha møtt deg - er hennes sorg. Det betyr ikke at hun ikke også oppriktig gleder seg på dine vegne. Det er mulig å ha begge følelsene parallelt.

Det virker som om dere to har et så nært forhold at du kanskje kan fortelle henne hva du føler, hva du er redd for, for det du sier viser jo også at du er så glad i henne at du ønsker hennes beste. Snakker du med henne om det så viser du jo også at du ser henne midt i dette. Kanskje gråter dere noen tårer begge to - sammen eller alene, men det er ikke farlig. Jeg tror de gode vennskapene overlever både det vanskelige og det lette og gledelige. Snakk med henne, du

Anonymkode: 09599...731

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk

Jeg vet det ikke er alle som takler det slik jeg gjør. Men jeg tenker at jeg alltid vil se eller høre om gravide kvinner og at andre får barn uansett hvor jeg går, ser på tv, hører på radio, leser aviser/ukeblad. Så sorgen vil man bli minnet på innimellom uansett. Det vil ikke gjøre sorgen noe mindre om jeg i tillegg støter fra meg gode venner.

Du er jo en fantastisk venninne, og det har du vist henne. Jeg tenker at du er gravid og kommer til å få et barn til uansett. Hun vil sikkert føle på det innimellom. For selv om du lar være å snakke om din graviditet så vil hun jo vite at du er gravid og vite det når du har fått barnet. Så selv om du lar være å snakke med henne om det så vil det ikke ta fra henne sorgen. Men det betyr ikke at det er du som gir henne sorg. Din omstendighet gjør kanskje at hun blir ekstra påminnet sorgen, eller at den kommer nærmere, men samtidig er du en trygg person for henne, en som hun ikke trenger å forestille seg sammen med. Du kan jo heller ikke beskytte henne fra å se andre gravide eller noen som triller vogn, de finnes jo overalt.

Husk at hennes sorg - selv om hun kjenner på den etter å ha møtt deg - er hennes sorg. Det betyr ikke at hun ikke også oppriktig gleder seg på dine vegne. Det er mulig å ha begge følelsene parallelt.

Det virker som om dere to har et så nært forhold at du kanskje kan fortelle henne hva du føler, hva du er redd for, for det du sier viser jo også at du er så glad i henne at du ønsker hennes beste. Snakker du med henne om det så viser du jo også at du ser henne midt i dette. Kanskje gråter dere noen tårer begge to - sammen eller alene, men det er ikke farlig. Jeg tror de gode vennskapene overlever både det vanskelige og det lette og gledelige. Snakk med henne, du

Anonymkode: 09599...731

Tusen hjertelig takk for et flott svar❤️🙏🏼

Vet ikke om det er hormoner som herjer, men jeg begynte å gråte når jeg leste igjennom svaret ditt. Så kloke ord. Så flott og reflektert du virker.

Jeg minner stadig min venninne på alle fordelene ved ikke å ha barn også når vi snakker om det. Heldigvis er hun en fantastisk tante for mine barn, de elsker henne og mannen. 

Selv om min sorg er banal i forhold så er jeg utrolig lei meg for at de fortsatt er barnløse, det barnet ville fått to fantastiske foreldre. Jeg kan føle bitterhet selv for at de ikke får det til! Og derfor blir min glede over dette svangerskapet også skyggelagt... 

Men, ja.. jeg skal prate med henne. 

Tusen takk igjen, du flotte menneske🙏🏼☺️❤️

Anonymkode: 5244d...632

[Anonym bruker]

Skjønner at dette er litt på siden, men kanskje din venninne kunne adoptert eller tatt imot et fosterbarn.

Det er flere måter å bli foreldre på om det er et høyt ønske.

Anonymkode: 248f9...99b