føler meg som en dårlig mor

[Anonym bruker]

Jeg er alene med min sønn og har vært det siden han ble født og det er nå 6 år siden. Han har hatt sine utfordringer spesielt synet noe som har gjort han ekstremt rigid. Jeg merker at jeg problemer med å prate med han til tider og har også litt kort lunte. Han er egentlig en helt herlig person, men er så bekymret for alt mulig. 

Siden han er litt rigid så er jeg så redd for at han ikke skal få venner og oppleve det venner kan gjøre for han. Han er en gutt som liker å holde på for seg selv. 

Jeg føler at vi har et relativt godt forhold, men vi er veldig mye alene og. For etter jeg ble mamma så forsvant vennene mine en etter en. Er visst vanskelig å inkludere en som ikke har samboer (er ikke ung heller midt i 30åra)

Sitter liksom men en vond følelse på at jeg ikke klarer å gi han det han trenger og så har jeg heller ingen å diskutere det med. Ingen uansett er jo så glad i han og bryr seg så mye som jeg er så blir ikke det samme å prate med familie om han. Og hvis jeg gjør det er det kun kritisering av meg og av sønnen min. Kjenner meg bare utrolig slitsom og merker nå som høstmørket kommer så blir vi så utrolig alene....

Den usikkerheten jeg har er jeg redd jeg overfører til gutten min. Føler at hver dag gjør jeg for første gang på en måte og er så redd for å feile. 

 

Anonymkode: b3b76...af7

[Anonym bruker]

Å kjære deg, fikk lyst til å gi deg en god klem. Du ER nok, du gjør alt riktig. Det at du bekymrer deg er egentlig en fin ting, det sier bare at du ønsker det beste for sønnen din. At du til tider blir sliten og irritert er jo helt forståelig og menneskelig.

Du trenger kanskje noen å spille ball med når du kjenner på usikkerheten din mtp sønnen din. Det gjør jeg med min mann, men det er slett ikke alltid vi har likt syn på ting, så jeg får innimellom høre det jeg også. Har du råd kan du prøve en coach eller psykolog eller lignende. Det finnes et senter som heter EQ-senteret eller noe sånt som fokuserer på relasjoner, søk dem gjerne opp og se om det kan passe for deg.

Det er nok ingenting som helst i veien med hverken deg eller sønnen din - og det er helt greit hvis han kan være sær eller vrien, de må få finne veien selv de også - men jeg syns du fortjener en støtte som er bare til deg. Let og du skal finne, som det sies. Hva med en reservebestemor som kan være vel så mye støtte for deg som til stede for sønnen din? Det vil jo være vinn-vinn!

Håper du greier å riste av deg usikkerheten. Du behøver slett ikke være perfekt! Håper dere går en god vinter i møte! Men du må lete litt.

Anonymkode: b7cdb...20b

[Jenny251210]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å kjære deg, fikk lyst til å gi deg en god klem. Du ER nok, du gjør alt riktig. Det at du bekymrer deg er egentlig en fin ting, det sier bare at du ønsker det beste for sønnen din. At du til tider blir sliten og irritert er jo helt forståelig og menneskelig.

Du trenger kanskje noen å spille ball med når du kjenner på usikkerheten din mtp sønnen din. Det gjør jeg med min mann, men det er slett ikke alltid vi har likt syn på ting, så jeg får innimellom høre det jeg også. Har du råd kan du prøve en coach eller psykolog eller lignende. Det finnes et senter som heter EQ-senteret eller noe sånt som fokuserer på relasjoner, søk dem gjerne opp og se om det kan passe for deg.

Det er nok ingenting som helst i veien med hverken deg eller sønnen din - og det er helt greit hvis han kan være sær eller vrien, de må få finne veien selv de også - men jeg syns du fortjener en støtte som er bare til deg. Let og du skal finne, som det sies. Hva med en reservebestemor som kan være vel så mye støtte for deg som til stede for sønnen din? Det vil jo være vinn-vinn!

Håper du greier å riste av deg usikkerheten. Du behøver slett ikke være perfekt! Håper dere går en god vinter i møte! Men du må lete litt.

Anonymkode: b7cdb...20b

For et fint svar ♥️

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med kontaktlæreren hans? Hvordan fungerer han på skolen? Jeg har ei jente som antagelig har en adhd diagnose. Føler meg også ofte mislykket som mor. Klarer aldri å være tålmodig nok, for det kreves tålmodighet hele dagen.. Samarbeider heldigvis godt med kontaktlærer, og nå får vi også hjelp fra PPT. Veldig viktig å ha noen å snakke med. Klem til deg. 

Anonymkode: 99bf0...6b8

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine ord dere. Da han gikk i barnehagen hadde han timer med PPT og de var og med på overgangsmøte med skolen. Han sakket veldig på språket og forståelse pga synet. Skolen var veldig hjelpsomme syns jeg i det møtet, men i realiteten har ikke noe skjedd. På skolen klarer han seg godt faglig, men det er mye grining visst nok. Kontaktlærer mente at PPT burde bli involvert igjen mtp å ikke være så rigid og hjelpe med han å takle når ting ikke går han sin vei. 

Men syns det er så vanskelig å vite hva jeg skal spørre om egentlig for skoleflink er han og han syns det er gøy. Han har liksom lyst til å være med i gruppen, men det er akkurat som han ikke får det til. 

Anonymkode: b3b76...af7