Krenkede barn blir syke voksne...

[Anonym bruker]

Dere som ble krenket som barn... Hva har gjort at dere fungerer i dag? - Både på hjemmebane og i arbeidslivet... 

Jeg er et såkalt krenket barn. Opplevd grov omsorgssvikt og seksuelt misbruk av en eldre nabogutt. Vi var dager og netter alene fra vi var fem år. Moren min var kjølig, manipulerende og styrte oss med jernhånd selv om hun ikke var til stede. Omsorgssvikten gikk mest på å være overlatt til oss selv, uten omsorg og veiledning av en mor som ikke hadde evne til å ta seg av seg selv, eller barna sine. 

For meg ble det viktig å få utdannelse og jobb, slik at jeg ble selvstendig. Jeg ventet med barn, men da de kom, kom de tett og korthuset brast. Jeg har alltid tenkt at jeg var tross alt heldig, og jeg tok ansvar for meg selv og ting fungerte. 

For meg var problemet at barn krever noe som jeg ikke hadde lært og erfart fra barndommen, og dette har blitt altoppslukende og noe jeg knapt har overskudd til. 

Jeg har gått til psykolog i 5 år og har vært helt borte fra jobben i 4 1/2 år. Har diffuse diagnoser som angst, depresjon, stressutløst (fra barndommen) utmattelsessyndrom, psykosomatiske smerter, daglig hodepine og irritert tarm. Jeg klarer ikke snu dette, eller nekte å la meg definere av min fortid, og er nå i fare for å bli uføretrygdet. 

Jeg føler jeg har blitt den personen som alle synes er problematisk, som burde ta meg sammen og bidra til samfunnet. En av alle de med diffuse plager som melder meg ut i stedet for å ta ansvar (jeg vet at min sykdom er mer sammensatt, men ser også hvordan jeg blir oppfattet av politikere, av nav og mange folk som som hører diffuse symptomer «alle» som faktisk jobber også har). 

Dere andre som er krenkede barn, hvordan har dere klart å komme dere på beina igjen - eller i det hele tatt unngått å gå på en gedigen smell? 

Anonymkode: e6f2a...e18

[Anonym bruker]

Det er fryktelig trist at det er blitt sånn, at de syke og særlig de psyke er blitt så problematiske, for samfunnet, og for NAV. 

Det kommer fra øverste hold, fra statsminister og regjering. Tror det begynte før Erna. Det  er blitt en negativ holdning mot syke, syke som ikke bidrar. Til og med innad i NAV forplanter det seg, dette unorske, usolidariske synet. 

Det er ikke deg, det er de. De som tenker sånn, uttrykker sånn, og sprer sånn som er problemet! Ikke deg.

Anonymkode: 5e5f9...4f6

[Anonym bruker]

For min del; terapi. I syv år og fremdeles.

Til tross for det har jeg typiske helseproblemer, alt fra immunsviktpregede til psykiske. Men jeg fungerer i jobb, om enn med større sykefravær enn normalen.

Anonymkode: 704ca...d3f